Medicrime-konvensjonen

  • Konvensjonen har som mål å sikre folkehelsen gjennom strafferettslige tiltak mot kriminell atferd, beskyttelse av ofre og vitner, samt jobbe med forebyggende tiltak. Konvensjonen gir også et rammeverk for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på tvers av ulike sektorer av offentlig forvaltning og tiltak for koordinering på nasjonalt nivå.

Kilde: Statens legemiddelverk

Europarådet

  • Kjerneverdiene av Europarådet, bestående av 47 medlemsland i Europa, er beskyttelse av menneskerettighetene og grunnleggende friheter, fremme av rettsstaten og pluralistiske demokratier.

Kilde: Statens legemiddelverk

Det har tatt seks år siden forslaget om konvensjonen ble lagt frem til avtalen ble klar og gjeldende. Men 1. januar 2016 ble Europarådets Medicrime-­konvensjon satt i funksjon for landene som per denne datoen hadde ratifisert avtalen, det vil si Guinea, Ungarn, Moldova, Spania og Ukraina. 

Konvensjonen har som hovedfokus å skape strengere straffer for personer som forfalsker legemidler og annet medisinsk utstyr. Det skal være den første inter­nasjonale bindende avtalen som omfatter strengere straffer for forfalskning av legemidler og andre trusler mot folkehelsen. 

Selv om 26 land til nå har signert ­avtalen, har kun seks land ratifisert den. Det vil si at staten forplikter seg til å følge, og blir ­dermed part i, konvensjonen. Nå håper flere stortingspolitikere at Norge kan føye seg inn i den korte rekken av land som har ratifisert avtalen.

Ser alvorlig på problemet

Selv om helsemyndighetene har vært klar over konvensjonen siden den ble lagt ut for signering første gang 28. oktober 2011, er det fortsatt ikke avklart om Norge skal skrive under. Legemiddelinspektør Line Saxegaard la i 2012 ikke skjul på at vårt land bør forplikte seg til å følge denne konvensjonen.

«Medicrime-konvensjonen legger vekt på at produksjon, markedsføring og salg av falske og illegale legemidler skal anses som alvorlig kriminalitet. Falske og illegale legemidler er en alvorlig trussel mot folkehelsen også i Norge», sa Saxegaard i en artikkel på Legemiddelverkets nettsider kort tid etter at avtalen ble lagt ut for signering.

Hun mente også at konvensjonen vil sikre at Norge ikke blir et friere land for denne typen kriminelle enn våre naboland.

«Vi er også avhengige av et godt sam­arbeid med andre land for å kunne bekjempe denne typen kriminalitet i Norge», understreket hun. 

«Spørsmålet om Norge skal signere avtalen er til vurdering i departementene», uttalte seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Per Thomas Thomassen i  samme artikkel. Han kunne den gang ikke si noe nærmere om når spørsmålet ville bli avklart. 

Økt press på ratifisering

Selv om det er over fire år siden ­kon­vensjonen ble lagt frem for signering og ratifisering, har Norge ennå ikke ­signert den multinasjonale avtalen. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har Stortingets helse- og omsorgskomité økt presset på at Norge skal binde seg til Medicrime-konvensjonen.

«I forbindelse med behandlingen av ­legemiddelmeldingen har Helse- og omsorgskomiteen bedt regjeringen om en snarlig ratifisering av Medicrime-konvensjonen. HOD vil derfor prioritere arbeidet som på sikt skal lede frem til en ratifisering av konvensjonen. Konvensjonen er så langt ikke underskrevet», skriver HOD til NFT. 

Roste komiteens initiativ

Under behandlingen av legemiddel­meldingen i Stortinget 4. februar, tok Høyres Anders B. Werp fra Stortingets ­justiskomité til orde for signering.

— Regjeringen bør arbeide for en ­snarlig ratifisering av Medicrime-konvensjonen. Det dreier seg om å bedre pasientsikkerheten, og det dreier seg om å bekjempe ­organisert kriminalitet, sa Werp, som videre roste Helse- og omsorgskomiteen for å sette lys på problemet.

— Komiteen har med denne merk­naden vist at de står samlet mot veksten av ­økonomisk kriminalitet. Økonomi er ­drivkraften bak organisert kriminalitet. Den blir bedre organisert, og summene har blitt kolossale. Og dessverre ser vi at øko­nomiske nedgangstider er en vekstimpuls for organisert kriminalitet. 

Werp sa klart ifra om hva han mente om ­forfalskning av legemidler, resepter og ­medisinske produkter.

— Dette er et kynisk satsingsområde for disse miljøene. Derfor er det viktig at ­Stortinget og komiteen på denne måten gir et tydelig signal om at Norge både skal delta i og bidra i kampen mot den organiserte kriminaliteten, herunder dette som går på legemidler og resepter.

Partikollega Sveinung Stensland i Helse- og omsorgskomiteen tok initiativ til å få inn et avsnitt om konvensjonen i legemiddel­meldingen. Han tror årsaken til at ­konvensjonen fortsatt ikke har blitt signert og ratifisert, ikke har med motforestillinger, men med politisk interesse å gjøre.

— Mange vet nok ikke hva konvensjonen er engang. En annen grunn kan være at når EU-direktivet for tiltak mot forfalskede ­legemidler ble vedtatt for to år siden, ble det gjort innstramminger. Mange trodde da at jobben var gjort, men de endringene var mest for å beskytte mot den ulovlige importen av legemidler, og gjør lite for å ta bakmennene og den ulovlige industrien, forteller Stensland til NFT. 

Stortingsrepresentanten var nylig på en konferanse i Paris om Medicrime-kon­vensjonen, der han fikk nyttige innspill fra over 40 andre politikere fra flere land. Han gir et klart eksempel på hvor stort problemet med legemiddelforfalskning har blitt globalt.

— For de kriminelle er det i dag mer ­penger i å drive med forfalskede legemidler enn det er å drive med narkotika. Dette er svært kynisk, poengterer han. 

Straffen må passe forbrytelsen

Europarådet skriver på sine egne sider at de lenge har vært bekymret for fraværet av et harmonisert internasjonalt reglement på området. Dette er det flere grunner til, men to grunner er spesielt viktige for Europarådet.

«Dagens sanksjoner er ikke propor­sjonale med skaden som påføres pasienter, og involvering av kriminelle organisasjoner som jobber over landegrensene er problematisk», skriver de på sine nettsider.

Problemet er ifølge rådet så stort at ingen land slipper unna, heller ikke Norge:

«Forfalskning av medisinske produkter og liknende forbrytelser har en global ­s­predning, og ingen land er spart.­»

Europarådet mener det er et felles ansvar å bli kvitt forfalskningsfenomenet. Derfor er avtalen åpen for signering for flere land som ønsker å ratifisere, altså binde seg skriftlig til en slik konvensjon. Dette gjelder land som er medlem i og observatører i Europarådet, EU-land, Israel og Japan. I tillegg er det åpent å signere for andre land som blir invitert inn i samarbeidet.

Sveinung Stensland understreker at det er positivt at det nå er vedtatt i legemiddelmeldingen at Helse- og omsorgsdepartementet skal jobbe mot en snarlig ratifisering av konvensjonen. 

— Det er nemlig ikke bare å ratifisere en slik avtale. Lover og regelverk må gjøres om, og det kan ta sin tid. Nå har vi heldigvis et vedtak om at dette skal skje så snarlig som mulig.

(Publisert i NFT nr 3/2016 side 8-9)