­— Sa hun fikk et nytt liv

— Vi havnet jo i lokalavisen for å promotere at vi skulle tilby kolssamtaler, forteller apoteker ved Apotek 1 Nøtterøy, Bente Kolstad Berge, og ­finner frem et avisutklipp fra lokalavisen Øyene, der hun og kollega Susanne Skinstad smilende beskriver tilbudet til sine kunder.

Skreddersydd prosjekt

Apoteket, som ligger i vakre Vestfold, har hatt en sentral rolle i gjennomføringen av Apotek 1s ­kolssamtaleprosjekt. Apoteket gjennomførte ­faktisk flest samtaler av alle apotekene som ­deltok i ­prosjektet. Med 20 gjennomførte samtaler bidro de dermed sterkt til de 268 kolssamtalene ­kjeden nå sitter med data fra.

De strukturerte samtalene ble tilbudt til pasienter mellom oktober og november i 2015. Skjemaene som ble systematisk brukt i kolssamtalene, var skreddersydd både for førstegangsbrukere og erfarne brukere.

SE VIDEO: — Vil absolutt anbefale dette til andre

Av de 268 samtalene som ble gjennomført, mottok Apotek 1-kjeden 150 kundeevalueringer. Tallene viser at 62 prosent av de som ­evaluerte samtalene fortalte at de lærte noe nytt om ­inhalasjonsteknikk, mens 46 prosent mente de lærte noe nytt om legemidlene sine.

— Grundig opplæring

Farmasøyt Susanne Skinstad gjennomførte 15 av de 20 samtalene på Apotek 1 Nøtterøy. Hun beretter at de ansatte ved apoteket fikk grundig opplæring før de satte i gang med kolssamtalene.

— En av farmasøytene våre deltok på en ­samling der hun fikk god informasjon og opplæring i riktig inhalatorbruk. Hun tok denne kunnskapen med tilbake til oss internt. Det fungerte veldig greit, sier Skinstad, som også gjennomførte et ­e-læringskurs før samtalene startet opp.

Dessuten lærte de ansatte mer om sykdommen og legemidlene, og øvde på kommunikasjons­trening. De fikk også alle inhalatortyper med seg hjem til apoteket.

For å gjøre kundene oppmerksomme på ­tilbudet, reklamerte apoteket med egne skilt.

— I tillegg var alle de ansatte aktivt med på å rekruttere folk til disse samtalene. Da de hadde kunder de mente tilfredsstilte kriteriene for slike samtaler, spurte de om kunden kunne være ­interessert. Det at alle hjalp til, sikret oss mye data i undersøkelsen, forklarer Skinstad.

Apoteker Bente Kolstad Berge mener oppslaget i lokalavisen kan ha vært utslagsgivende for at apoteket rekrutterte så mange.

— Det ble faktisk et så stort «rush» at vi nesten ikke klarte å ta det unna, sier hun.

Selv om Skinstad synes de kunne vært enda flinkere til å markedsføre tilbudet overfor legene, var de uansett veldig fornøyde med hvor mange samtaler de fikk til.

Måtte stille riktige spørsmål

Ifølge apotekeren og farmasøyten kom de fleste ikke innom med en reell problemstilling, men ønsket heller en generell veiledning.

— De fleste ville bare ha en samtale, og trodde ikke det var noe i veien med bruken deres. 

Det standardiserte spørreskjemaet som ­Skinstad benyttet seg av under samtalene, avdekket flere interessante opplysninger.

— Dette var spørsmål jeg kanskje ikke alltid ville stilt i en ordinær reseptekspedisjon, fordi jeg på forhånd trodde at jeg visste svaret. Men det viste seg at jeg ikke visste dette, erkjenner Skinstad.

Hun tar en de mannlige pasientene hun hadde samtale med som eksempel.

— Han sa han var helt anfallsfri og ikke tok noen særlige medisiner. Jeg sa dette var flott, og lurte på hvordan det fungerte når han var ute i aktivitet, og om han hadde behov for flere medisiner da. Vedkommende svarte at han stort sett bare satt rolig, for han ble så dårlig ellers. Og da måtte jeg jo si at «det er nettopp derfor du skal bruke disse behovslegemidlene som legen din har gitt deg beskjed om».

Farmasøyten understreker at mange hadde god forståelse, men at flere også fikk et godt utbytte av å delta i slike kolssamtaler.

— Jeg opplevde at de fleste hadde ­kontroll på det tekniske, men at det heller var manglende forståelse for hva slags medisin det var snakk om. 

Forbedret livskvaliteten

Ifølge apoteker Berge oppdaget man også at noen av pasientene hadde stor nytte av å få anbefalt å få i seg medisinene via et inhalasjonskammer med maske over munn og nese. 

— Dette gjelder altså ikke bare barn. Enkelte hadde problemer med å få i seg hele dosen og virkestoffene. Så i noen tilfeller kan det nok være lurt å benytte et hjelpemiddel.

Dette gjaldt en av de kvinnelige ­pasientene som deltok i samtale. For ­vedkommende ble effekten av samtalen svært viktig.

— Hun ga oss tilbakemelding i ettertid om at hun hadde fått et nytt liv, smiler Skinstad. 

Skinstad tror det er aerosolene, eller ­gassene, som mange sliter med.

— Da må du ha en innpust samtidig som du doserer. Den teknikken synes mange er vanskelig, og koordineringen er trolig hovedproblemet. Det har kommet mange nye «devicer» som løser denne problem­stillingen, men de som bruker eldre ­inhalatorer, sliter ofte.

— Dersom man bruker feil teknikk, får man nok i seg noe av dosen, men ikke ­fullstendig, påpeker Berge.

Dette er ekstra viktig å passe på for kolspasienter.

— Dersom kolspasienter får et anfall, er jo dette kronisk, så de bygger seg aldri opp igjen. Men man kan unngå å få anfall ved å holde seg på det nivået man er, uten at man blir dårligere. Derfor er det viktig å veilede kolspasientene, slik at de slipper å få de anfallene som reduserer helsen, sier hun.

Farmasøyt Skinstad mener hoved­utfordringen ikke var å gi generelle tips.

— Det er greit nok å si at noen sitter for bøyd og at de må rette seg opp når de skal bruke inhalatorene. Utfordringen er som sagt å stille de riktige spørsmålene. Men gjennom standardiseringen tvang jeg meg selv til å stille spørsmål jeg trodde var ­unødvendige. Slik fant jeg ut mer enn jeg ville gjort med bare egne spørsmål.

Permanent skade

I løpet av ett år regner man med at cirka 20 000 mennesker i Norge får kols. Ifølge ­European Respiratory Society er ­målsettingen med behandlingen å bremse sykdomsutviklingen så mye som mulig, og redusere plagene til et minimum. Riktig bruk av medikamenter gir mindre plager og bedre livskvalitet. Lungeskade ved kols er permanent, men symptomene kan ­påvirkes og sykdomutviklingen bremses, og tidlig påvisning av sykdommen gir følgelig best effekt av tiltak.

— Ikke ta alt for gitt

Skinstad mener gjennomføringene av ­kolssamtalene har gitt henne en økt ­forståelse for at man ikke bør ta alt for gitt.

— Dersom pasienten tar noe for gitt, og vi tar noe for gitt, sikrer man ikke ­riktig ­legemiddelbruk. Hvis jeg spør pasientene om de bruker medisinene riktig, og de svarer ja, kan man jo be dem om å vise det. Det gir mer informasjon enn å bare godta ­forklaringen. Så jeg lærte at den ­standardiseringen er svært verdifull for oss som jobber med å veilede kundene i apoteket. 

Farmasøyten er klar på at slike samtaler kan være svært verdifulle for nettopp denne pasientgruppen.

— Dette er en pasientgruppe som er helt avhengig av legemidler for å fungere i hverdagen, og som kanskje ikke får ­optimal behandling uten en slik veiledningssamtale. Over halvparten av mine samtaler førte til en forbedring for kunden på en eller annen måte, og enkelte gikk hjem med noe mer enn de kom inn i samtalen med, ­understreker hun. 

De ansatte på Apotek 1 ­Nøtterøy ser frem til at den standardiserte vei­lednings­­tjenesten for astma- og kols­pasienter ­kommer på plass fra 1. mars. ­Prøve­prosjektet er bevilget fem millioner kroner over en ettårsperiode. 

— Dette vil gi et tryggere ensartet tilbud til alle, og det er et stort fremskritt. Det er svært positivt at vi får muligheten til å bruke mer tid på dette gjennom en standardisert betalt tjeneste. I praksis vil vi ha fast ­personale som tar seg av disse oppgavene. Det er jo ikke sånn at vi ikke gir råd i dag, men det blir mer standardisert, sier Berge.

— Og det ligger en stor merverdi i nettopp det, supplerer Skinstad.

(Publisert i NFT nr 3/2016 side 12-15)