Unike koder skal sikre tryggere legemidler

— Bakgrunnen for dette arbeidet er EUs forfalskningsdirektiv fra 2011 som skal sikre legemiddelmarkedet mot forfalskede legemidler. Det er et veldig viktig tema som det er lett å engasjere seg i, forteller senior­rådgiver Eckart Holtz i Legemiddelindustrien (LMI). 

Holtz har siden 2014 koordinert en norsk arbeidsgruppe som skal være med i et bredt europeisk opplegg for sikkerhetsanordninger på legemiddelpakninger for reseptbelagte legemidler.

Inne i foreningens lokaler på Majorstuen i Oslo henter LMIs seniorrådgiver en legemiddelpakning med noe som kan likne på en QR-kode på siden. 

— Denne er laget gjennom det tyske systemet som heter SecurPharm. I Norge har vi jo fra før en standard strekkode på pakningen, hvor Vnr (varenummeret) inngår. Når dette ­kommer på plass fra 2019, vil vi få en ekte og unik todimensjonal matrikskode som ser slik ut, og som vil inneholde viktig informasjon som kan bekrefte at legemiddelet er originalt, opplyser Holtz og holder opp prøvepakningen.

Vanskeligere å forfalske

I EUs forfalskningsdirektiv rettes det fremtidige krav om obligatoriske sikkerhetsdetaljer på legemiddelpakninger i alle EU/EØS-land. Dette skjer gjennom unike serienummer på hver enkelt legemiddelpakning. De todimensjonale matrikskodene vil inneholde informasjon som serienummer og produktkode, samt utfyllende informasjon om utløpsdato og batchnummer. Produsent og innehaver av markedsføringstillatelsen må også ha med hvilket land serienummeret/pakningen skal distribueres i, så det kan kobles mot riktig register.

Unike koder skal også kombineres med bedre fysiske sikkerhetsanordninger. Etter planen skal det da bli lettere å oppdage om pakningen har vært åpnet eller forsøkt åpnet.

— Utseendet på disse er avhengig av ­produsentens ønsker, og er dermed ikke regulert. Parallellhandlere har lov til å ta av ­forseglingsbeviset, pakke om og sette på et nytt bevis, før de registrerer det i den europeiske databasen, forklarer Holtz.

Seniorrådgiveren viser på en plansje hvordan nye sikkerhetsanordninger og unike koder er den siste av fire brikker som skal på plass for å få det som EU-kommisjonen mener er en legemiddeldistribusjon så fri fra falske legemidler som mulig.

— De eksisterende brikkene er aktører i forsyningskjeden, regulering av salg av legemidler over internett, og kontroll av ­virkestoffer og hvor ingrediensene kommer fra. Den siste biten er sikkerhets­anordningene. Disse er beskrevet i den såkalte ­Delegated Regulation (forordningen, red.anm.) som kom 9. februar i år. Dermed faller den siste brikken på plass, informerer Holtz.

Systemet skal i praksis gi ansatte i apotek og andre involverte aktører i legemiddel­forsyningskjeden anledning til å kontrollere autentisiteten til et legemiddel ved å sjekke hver enkelt pakke opp mot verifiseringssystemet.

Kompatibel i alle land

Den europeiske databasen, som skal kobles mot nasjonale eller regionale data­baser, skal administreres av non­profitorganisasjonen European ­Medicines Verification Organisation (EMVO). Systemet skal ­hovedsakelig fungere som en felles og harmonisert plattform mellom EU/EØS-­landene, men skal også kunne håndtere ulike behov i de ­forskjellige landene.

I praksis må alle produsenter av reseptbelagte legemidler melde inn informasjon til den europeiske databasen hver gang de har laget en batch med nye pakninger med unike koder.

— Har de for eksempel produsert 20 000 pakninger, og hundre av dem skal til Norge, så må den informasjonen ligge i systemet. Da blir de hundre numrene til de hundre pakningene sendt til det norske «blueprint»-systemet, som er en kopi av den europeiske databasen (se illustrasjon på side 11). Da kan apotekene og grossistene verifisere ektheten av pakningen opp mot den nasjonale databasen.

De nordiske landene har ifølge seniorrådgiveren valgt et slikt «blueprint»-system, mens større land som Tyskland har valgt å investere store summer i egne nasjonale system for sin distribusjonskjede.

— Det kan tenkes at andre store land med store farmasøytiske markeder, for eksempel England, som er gigantisk i den sammenheng, bygger egne system. Dette går jo på antall pakninger som skal ­gjennom systemet. I Norge ligger det i ­størrelsesorden 52 ­millioner pakninger, mens det på hele det europeiske markedet er snakk om ­størrelsesorden 10 milliarder enkeltpakninger. 

Flere europeiske interesseorganisasjoner ble involvert i arbeidet med systemet etter at EU-direktivet kom på plass, og gikk sammen om et såkalt forståelsesdokument. Her er blant annet kravene som partene mener man må ha til verifiseringssystemet beskrevet. 

Norsk legemiddelbransje blir med

I desember 2014 gikk en samlet norsk ­legemiddelbransje sammen om et eget ­felles forståelsesdokument. Bak dokumentet sto Legemiddelindustrien, Norsk industriforening for generiske legemidler (NIGeL), Apotekforeningen, Legemiddelgrossistforeningen og Legemiddelparallellimportørforeningen. De norske samarbeidspartnerne gikk i 2015 sammen om å skape en interessegruppe under navnet Norwegian ­Medicines ­Verification Organisation (NoMVO), et ­samarbeid som foreløpig er i etableringsfasen. Samtidig ble det etablert samarbeid med tilsvarende organisasjoner i andre nordiske land. Sammen startet de arbeidet med å finne løsninger på god verifisering av legemiddelpakninger.

Ettersom partene visste at det fortsatt var lenge til innføringen av sikkerhets­anordningene ville komme på plass, var ikke engasjementet på topp helt fra starten av prosjektet, ifølge Holtz.

— Vi har alle ventet på denne ­forordningen, fordi den teksten ikke endres. Akkurat slik den er må den bli implementert i norsk rett i henhold til EØS-avtalen. Det er ikke noe Stortinget, departementet eller andre kan gjøre noe med.

— Hvordan ligger Norge an i forhold til de andre EU/EØS-landene med tanke på ­implementering av det nye regelverket?

— Norge har kommet like langt i prosessen som de andre nordiske landene. Det betyr at man diskuterer og holder på å etablere NoMVO. Vi må først bli enige om vedtekter. Men en gang før sommeren må vi ha disse ferdig, forklarer han, og legger til at ett land har kommet mye lenger enn de andre.

— Det er Tyskland. De hadde allerede i 2013 etablert et system for dette med et eget datasystem. Men det er fortsatt kun et prøveprosjekt. Tyskland har 22 000 apotek, og på det siste informasjonsmøtet i mars fortalte de at omtrent 400 apotek er med i prøveprosjektet. En rekke produsenter er også deltakende, forteller seniorrådgiveren.

Også Italia, Belgia og Hellas har kommet langt, men har utsatt implementering fordi de har andre systemer som ivaretar dette.

Kontroll gjennom hele prosessen

Gjennom en såkalt «end to end verifi­cation»-­prosess, skal man kunne kontrollere ­ektheten av et legemiddel helt fra produsent til ­utlevering og ekspedering til pasienten får legemiddelet utlevert på apoteket. Dette skal skje på følgende måte: 

• Nødvendig data registreres av ­produsenten i den sentrale europeiske databasen. Dette skjer ikke før produksjonsbatchen er ­godkjent for salg. 

• Fra legemiddelet er sendt ut fra produsent, skal alle aktører i forsyningskjeden ha mulighet til å verifisere identitet og status på pakningene. 

• Parallellimporterte legemidler som ­­om­pakkes, må meldes inn som ny ­frigitt vare og følgelig må det settes på ny ­todimensjonal matrikskode.

• Apotekene skal verifisere ­pakningens ­identitet ved ekspedering, og ­samtidig endre status på den enkelte pakning i ­verifiseringssystemet til «utlevert/­ekspedert». Data fra apotek- eller ­grossistnivå skal ikke være tilgjengelig i den sentrale europeiske databasen.

Det legges vekt på at systemet må være ­kostnads- og tidseffektivt for apotekene, og må kunne skje raskt under en vanlig ­ekspedisjon for å sikre en god arbeidsflyt og unngå forsinkelser i arbeidet. Like mye vekt legges det på at det ved bruk av et slikt ­system må sikres at produsenter ikke får ­tilgang til pasient- og forskrivningsinformasjon.

Det er en rekke forhold som det ennå ikke er tatt stilling til på norsk nivå, og som må utredes i den videre oppfølgingen frem til implementering av systemet. Blant annet ­gjelder dette forpliktelser ved medlemskap i den europeiske verifiserings­organisasjonen, men også verifiseringstidspunkt i ­­resept­-
ekspedisjon, utlevering fra apotek/­sykehusapotek og dosedispensering, samt sikkerhetsdetaljer på reseptfrie legemidler eller håndtering av uregistrerte ­legemidler. De norske partene er også enige om at det må utarbeides et eget regelverk for ­datatilgjengelighet og for hvordan en norsk database skal kunne bli benyttet.

Enorme kostnader for industrien

Planen er at det er produsentene av ­legemidlene som skal dele kostnads­ansvaret for databasesystemene som skal sikre tryggere tilgang på legemidler. Holtz er klar på at man ved ­implementer­ingen av et slikt innviklet ­sikkerhetssystem ­snakker om store kostnader for aktørene i legemiddelforsyningsskjeden.

— Jeg har ikke tallene i hodet, men det er snakk om enorme beløp. Først og fremst må alle produsentene gjøre om sine datasystemer. De må endre ­produksjons­linjene for alle legemidler, og de må ha utstyr som må kunne individuelt merke hver eneste legemiddelpakning, uansett om fabrikken står i Timbuktu eller i Asker. Det koster store ­summer, påpeker han.

Ifølge EU-kommisjonen må industrien betale for endringene som må gjøres på deres egne fabrikker, men de blir også pålagt å betale for den europeiske huben ­(databasen, red.anm.), samt for nasjonale og regionale databaser.

— Apotekene og grossistene må betale for sin interne oppdatering av software, og for eventuelle endringer av arbeidsrutiner.

— Hvordan har tilbakemeldingene vært fra deres medlemsbedrifter på endringene som snart skal skje og kostnadene som dette medfører?

— Bedriftene forstår at man må følge ­lovgivning som er gitt for å beskytte ­pasientene mot forfalskede legemidler. Det har sin pris, og industrien må ta sin del for å bidra til å sikre legemiddelforsyningskjeden.

Holtz mener det er viktig å understreke at alle som er en del av legemiddelforsyningskjeden sitter i samme båt i forhold til det store europeiske lovpålagte prosjektet.

— Derfor er det viktig at alle partene viser oppriktig engasjement for å få til et godt ­samarbeid og bidrar til en løsning.

Sjekkliste for forfalskning

Flere forslag til parametere som kan gi ­mistanke om falske pakninger har blitt ­presentert. Dette dreier seg blant annet om serienummer som ikke finnes i systemet, data som ikke er lik som informasjonen i ­databasen, pakninger som allerede er ­registrert som utlevert/ekspedert, deaktivert serienummer og uregelmessigheter i ­forhold til tid, geografi, produsentkapasitet eller andre forsøk på manipulasjon av systemet.

Produsenter som har mistanke om ­forfalskning av sine produkter, vil gjennom ­databasen få utvidet tilgang til data for å spore opp kilden. Dette kan gjøres i tillegg til å involvere nasjonale tilsynsmyndigheter, som i Norge vil være Statens legemiddelverk.

Tilgangen til det europeiske, nasjonale og regionale systemet vil av sikkerhetsmessige årsaker være begrenset for hvert av leddene i legemiddeldistribusjonskjeden. Aktørenes behov vil tilsi hva slags informasjon de enkelte leddene i kjeden vil ha tilgang til. 

— Viktig med prøveprosjekt

Allerede nå, tidlig i prosessen for alle andre land, har tyskerne identifisert problem­-
still­inger som må jobbes med.

— Det viser at et slikt prøveprosjekt er ­veldig viktig å få i gang tidlig, slik at man kan luke ut alle vanskeligheter i systemet. Dette må gjøres før alle produsenter og apotek er inne i systemet. 

Holtz tar opp penn og papir og begynner å tegne for å forklare prinsippene rundt ­hvordan databasene er satt opp og koblet mot hverandre.

— Se på det som mange ledninger inn til en stikkontakt. Du har alle produsentene som leverer inn sine data til den ­europeiske huben, som så går via et ­nasjonalt ­system. Men så skal det også gå over til ­apoteksystemet. Det kan skje mange feil på veien. Et stort ­farmasøytisk selskap har jo mange ­forskjellige fabrikker, og all data skal koordineres før de sendes inn. Ingen er ­perfekte, og alle kan her gjøre feil, ­understreker han og legger til at tiden frem til ­implementering går fort.

Ifølge lovgivningen må nemlig systemet være ferdig implementert 36 måneder etter at den europeiske forordningen kom på plass. 

— Da er regelverket juridisk bindende. Hvis produsentene ikke klarer å levere det lovgivningen tilsier innen fristen, bryter de loven. Hvis apotekene ikke verifiserer legemidlene riktig innen den fristen, så får de Legemiddelverket på besøk. Da er det brudd på regelverket, og det gjelder for alle, poengterer Holtz. 

Statens legemiddelverk har vært med på sidelinjen helt siden de norske ­aktørene tok initiativ til å bli med i arbeidet med ­sikkerhetsanordningene. Jørgen Huse i ­tilsynsavdelingen i Legemiddelverket forteller at de har to oppgaver knyttet til endringene som kommer.

— Kommisjonen arrangerer møter med myndighetene, der jeg deltar for å se ­hvordan det går, og for å se om det er spørsmål som krever svar. Et spørsmål-svar-skjema har blant annet blitt laget, og oppdateres når det kommer ny informasjon. Kommisjonen bruker også disse møtene for å se hvordan andre EU-land forbereder seg på innføringen av sikkerhetsanordningene, sier Huse til NFT.

Legemiddelverkets andre rolle er å sørge for at lovverket blir ajourført når det nye reglementet blir implementert.

— Det skal gjøres noe der også, både ­teknisk og faglig, forklarer han.

Utsjekk for pasienter ved sykehus, ­sykehjem og legekontor ser Huse for seg at det må lages egne regelverk for.

— Her kan utsjekk skje på et tidligere tidspunkt, for eksempel på apoteket eller grossisten som utleverer til disse. Vi må lage nærmere regelverk for dette da EUs forordning er åpen for nasjonale løsninger. Men for sykehus kan man ikke like enkelt lage slike praktiske unntak, og vi må derfor se spesielt på hvordan dette skal løses her, konstaterer Huse.

— Bør komme i gang snart

Selv om Holtz ennå ikke kan si når et ­prøveprosjekt vil starte i Norge, legger han vekt på at det bør skje så snart som mulig.

— Vi har signalisert at vi ønsker å komme i gang med et prøveprosjekt innen andre ­halvdel av 2016. Men vi ser at det blir for tidlig, så slutten av 2016 eller ­begynnelsen av 2017 er nok mer sannsynlig. Det ­avhenger av at forskjellige parter er klare for det. Det ­hjelper svært lite å starte opp et prøve­prosjekt med et apotek, hvis ingen  produsenter som har produsert legemidler med disse kodene er med, sier Holtz, som mener systemet bør være på plass senest ett år tidligere enn ­fristen 9. februar 2019, dersom alt skal ­fungere optimalt.

— Det er plutselig ikke så langt frem i tid. Tre år går veldig fort. Det har allerede gått to måneder siden lovteksten kom, minner han om. 

Seniorrådgiveren opplyser at flere legemiddelselskap skal være interesserte i å bidra i et prøveprosjekt her til lands, men at det er for tidlig å gå ut med navn på disse ennå.

— Noen selskaper forteller til oss at de kommer til å produsere enkelte produktgrupper med todimensjonal matrikskode på ganske snart. 

Holtz mener de norske interesse­organisasjonene for de forskjellige leddene i ­forsyningskjeden har god kontakt med ­tilsvarende foreninger i andre land, samt de europeiske paraplyforeningene. 

— Jeg skulle ønske at vi hadde kommet noe lengre, og at vi allerede hadde etablert NoMVO. Men med så mange involverte, så vil det ta litt tid. Jeg tror imidlertid vi ligger godt an.

(Publisert i NFT nr 5/2016 side 9-12)