Foreningsleder Frank Jørgensen, som til daglig er ansatt ved Sjukehus­apoteket i Bergen, har travle dager både som sykehusfarmasøyt og leder for Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF). Han tar seg allikevel tid til en ­telefonsamtale med NFT for å snakke om en av de største ­konferansene foreningen har vært med på å arrangere.

NSF skal nemlig være medarrangør når European Society of Clinical Pharmacy (ESCP) i oktober arrangerer høstsymposium i Oslo. Det årlige symposiet samler flere hundre forskere og kliniske farmasøyter til faglig oppdatering og presentasjon av den seneste utviklingen innen feltet.

— Sist gang foreningen var med på å arrangere noe liknende sammen med ESCP, var en mindre workshop en gang tidlig på 90-tallet, sier Jørgensen. 

Fikk hjelp av VisitOSLO

Ifølge Jørgensen var det en henvendelse fra ESCP, som før det hadde fått en henvendelse fra VisitOSLO, som fikk ballen til å rulle.

— VisitOSLO jobber med å markedsføre Oslo som turistby, og i den forbindelse henvender de seg til flere foreninger for å få større konferanser til byen, blant annet ESCP. Dette kombinert med at farmasøyt og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Anne Gerd Granås, sitter i styret i ESCP, hjalp nok til at vi fikk ­henvendelsen om å være med på å arrangere symposiet, forteller Jørgensen, som har fått tittelen Symposium President i forbindelse med avviklingen av konferansen.

Det er ventet mellom 700 og 800 deltakere på den store konferansen i høst, som vil holdes på ærverdige Scandic ­Holmenkollen Park Hotel. Selv om det hovedsakelig vil komme europeiske ­farmasøyter, opplyser han at det også pleier å komme ­deltakere fra andre verdensdeler.

— NSF og ESCP har lenge reklamert for symposiet i inn- og utland på nett- og Facebook-sidene til henholdsvis ESCP og NSF. Annonseringen har skjedd ­overfor ­medlemmene i de respektive foreningene, sykehusapotek, primærapotek og ­universiteter, og vi håper på stor ­deltakelse. Vi har omtrent 370 medlemmer i NSF som er spredt rundt i hele landet, så vi tror mange har fått med seg nyheten om ­konferansen, sier Jørgensen.

Han legger trykk på at flere og flere ­farmasøyter jobber med klinisk farmasi både nasjonalt og internasjonalt, og at dette vil være et nyttig symposium for disse.

— I Norge har det særlig de siste årene vært økende etterspørsel etter klinisk ­farmasøytiske tjenester fra både fra ­spesialist- og kommunehelse­tjenesten, blant annet som følge av at legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger er satsings­områder i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Selv om konferansen hovedsakelig er myntet på kliniske farmasøyter, mener ­Jørgensen at andre farmasøyter absolutt bør vurdere å delta. 

— Noe av det viktigste med en slik ­konferanse vil jeg si er å drive ­nett­verks­bygging og å ha muligheten til å dele ­erfaringer om hvordan man jobber. I tillegg er det en god innfallsvinkel til faget ­klinisk farmasi for de som ønsker å jobbe mer med det. NSF og ESCP oppfordrer spesielt unge farmasøyter til å delta. Det er ingen ­opptaksprøve i døra, smiler han.

Har vært svært involvert

Etter at forespørselen om å arrangere i Oslo kom i 2013, ble forslaget om å være ­medarrangør lagt frem på NSFs general­forsamling i 2014. 

— Generalforsamlingen var positivt innstilt. Samarbeidsavtale mellom ESCP og NSF ble inngått, og komiteer for ­utarbeidelse av faglig og sosialt program ble nedsatt. Komiteene består 50/50 av medlemmer fra de respektive foreningene, og samhandlingen mellom NSF og ESCP har så langt fungert bra.

Komiteene arbeider etter retningslinjer fra ESCP med hensyn til hvordan symposiet skal legges opp.   

Variert program

Jørgensen sitter som leder av Scientific Committee, som har planlagt det faglige programmet for konferansen. Hoved­temaet for symposiet er «Clinical pharmacy tackling inequalities and access to health care».  Med dette som bakgrunn er det blitt laget et program som fra ulike perspektiv belyser roller, oppgaver og utfordringer for kliniske farmasøyter i et helsevesen preget av stramme budsjettrammer samtidig med økende tilbud av nye, men meget kostbare legemidler, og paradoksalt nok, økende mangel på legemidler. 

Symposiet går over tre dager med ett eller to undertema per dag. 

— Første dag omhandler ulik tilgang til helsetjenester, inkludert legemidler som funksjon av sosial status, betalingsevne, etnisitet med mer. Fokuset for andre dag er tilgang til legemidler med bakgrunn i det økende tilbudet av nye og kostbare ­legemidler, mens kroniske tilstander hos barn og antibiotikaresistens er temaene for den tredje dagen. Foredrags­holderne kommer fra ulike deler av Europa, ­inkludert Norge. Dette håper vi vil bidra til å speile mangfoldet, men også likhetene i ­tilnærmingen til temaene som tas opp. 

— Den første dagen får vi blant annet besøk av Jo De Cock, som er ­departementsråd for det belgiske ­­sosial- og helsedepartementet. Han vil prate om ­erfaringene de har gjort seg om ­hvordan sosiale ulikheter påvirker tilgang til ­helsetjenester, inkludert legemidler. Vi vil også gå spesifikt inn på diabetes­behandling, og får i den anledning besøk av ­farmasøyt Alia Gilani fra NSH ­Glasgow i ­Skottland, som vil belyse temaet fra et ­klinisk ­farmasøytisk perspektiv, sier ­Jørgensen, som understreker at dette er bare deler av et stort og variert program med mange flinke foredragsholdere.

Han forklarer også at nettverkene til ­farmasøytene i Scientific Committee har vært viktige for å kunne skape et godt program.

Interaktivt symposium

ESCP er kjent for å arrangere symposier med fokus på flere interaktive workshops. 

— Det er mye oppgaveløsing i ­grupper der man får brukt hodet, tenkt og ­reflektert rundt ulike caser og tema. Det er en «hands-on»-konferanse. ESCP og NSF er opptatt av at deltakerne skal føle at de lærer noe på en aktiv måte og som kan brukes i deres egen hverdag. Workshops utgjør derfor en vesentlig del av ­symposiet. I år tilbys det 18 workshops som hver arrangeres to ganger. Emnene spenner fra legemiddelgjennomgang hos eldre via hvordan kommunisere om legemidler med annet helsepersonell og pasienter, til metodikk for integrering av klinisk farmasi i behandlingsteamene.

I forkant av symposiet har også ­medlemmene blitt invitert til å sende inn abstracts for presentasjon via postere og/eller innlegg. 

— Dette er en effektiv måte for ­spredning av ny kunnskap innen blant annet ­farmakologi, farmakoterapi, legemiddelsamstemming, legemiddelinformasjon og
­metoder for implementering av klinisk ­farmasi. Som regel blir det presentert rundt 350 postere, forklarer Jørgensen. 

Han er godt fornøyd med at klinisk ­farmasi de siste årene har fått en større plass i helsetjenesten.

— Interessen har økt mye nasjonalt, og stadig flere sykehus og sykehjem får øynene opp for at det er nyttig å ha med kliniske ­farmasøyter i de terapeutiske teamene. Det er gledelig å se at det ­stadig kommer ­inn ­farmasøytisk kompetanse som ­supplerer den allerede eksisterende ­kompetansen innen medisin og sykepleie, avslutter Frank Jørgensen, som håper å se mange kolleger fra inn- og utland på symposiet i oktober.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2016 side 22-23)