Solveig Pedersen Bustad var teknisk sett den første som ble ansatt i Curida, og jobber som QP med kvalitetssikring av produktene fabrikken produserer. Hun forteller til NFT at det gir en spesiell følelse å kunne feire ett år i bedriften hun selv var med på å starte opp.

— Først fikk vi beskjeden om at vi skulle ­legges ned i februar 2013. Det var jo en ­spesiell prosess, for fra vi fikk vite det til ­fabrikken faktisk stengte på sommeren i fjor, tok det over to år, forteller Bustad. 

Farmasøyten innrømmer at det var veldig spesielt å skulle prøve å holde motivasjonen oppe under en slik periode.

— Men jeg tror ikke det var et stort problem verken for meg eller andre på fabrikken. Vi ville gå ned med flagget til topps. Så for oss var det viktig å avslutte bra. Samtidig var vi jo alle i en prosess der vi lurte på hva vi skulle gjøre videre. 

Planene ble konkrete

Ifølge Bustad begynte flere av de ansatte tidlig å spinne tanker om hva de kunne gjøre for å videreføre drift i lokalene i Elverum.

— Det startet med idémyldring der man tenkte rare tanker, ganske med en gang den våren. Etter hvert ble det en gruppe som jobbet mer håndfast med saken. På den tiden var jeg i barsel­permisjon, og fødte et barn i denne perioden. Så jeg var ikke en del av utviklingen fra starten.

Konkret arbeid med ideen om fortsatt produksjon på fabrikken førte til at aksjeselskapet Strandmoen Næringsutvikling AS ble dannet.

— Under julelunsjen i 2013, nesten ett år etter beskjeden om nedleggelse, ble Per ­Thoresen, daværende administrerende direktør i Takeda Nycomed i Norge, tiltenkt som styreleder i ­selskapet som skulle startes. Og da begynte det virkelig å bli konkret, minnes Bustad.

Hun vedgår at hun først så for seg store yrkesmessige endringer da beskjeden om nedleggelse kom.

— Jeg så for meg at nå sporte toget av, sånn karrieremessig, og at jeg måtte finne på noe nytt. 

Det viste seg heldigvis at det ikke skortet på motivasjon hos de ansatte da de ble spurt om å bli aksjonærer i det nye selskapet.

— Det var over hundre ansatte som spyttet inn kapital og kjøpte aksjer med en gang, og det sier litt om hvor stort engasjement det var.

Fikk endelig drømmejobben

Bustads siste kollega i rekken av nyansettelser er Ane Olastuen, som for tiden går løpet for å bli QP som henne selv. Bakgrunnen for at Olastuen havnet i Curida er spesiell.

— Jeg valgte å ta mastergraden med mål om å få meg jobb i den daværende Takeda Nycomed-fabrikken. Jeg tok først reseptar­utdanning, men da jeg spurte om hva som trengtes og hva som ville sikre meg jobb, ble jeg anbefalt å ta provisorutdanningen. Så da tok jeg den i tillegg.

Kort tid etter at Olastuen begynte på master­graden i farmasi, fikk hun beskjeden om at fabrikken i Elverum skulle legges ned.

— Akkurat da tenkte jeg bare at jaja, da får jeg finne på noe annet å jobbe med. 

Etter hvert fikk Olastuen nyss om at det allikevel var planlagt å få til produksjon ved fabrikken.

— I august i fjor kom utlysningen av en ledig stilling hos Curida. I desember ble jeg ferdig med masteren, og før jeg var ferdig hadde jeg fått jobb ved fabrikken, og begynte her 1. januar i år, smiler den unge farmasøyten.

Hun er glad for at hennes første faste jobb som farmasøyt ble hos Curida.

— Det er utrolig lærerikt, og det å lage ­legemidler i seg selv og å være med på ­prosessen frem til legemidlene skal ut til ­kundene er veldig spennende. Det krever en del å lage det vi lager, påpeker hun. 

— Hvordan ville det gå?

Bustad forteller at sommerferien før fabrikken startet produksjon under Curida-navnet var nervepirrende.

— Hvordan ville det gå? Vi hadde jo brukt det siste halve året på å planlegge, designe et ­kvalitetssystem, få på plass alle dokumenter, kjøpe inn råvarer, alt som måtte på plass. Vi var mange færre enn vi hadde vært, og måtte løse ting på en litt annen måte. Alle systemer var manuelle gjennom Word og Excel. Vi hadde verken tid eller penger til å kjøpe ­kompliserte datasystemer som vi var vant med fra Takeda. Den gangen hadde vi jo logistikk- og kvalitetssystemer som var elektroniske. Alt ble borte, og vi startet opp uten datamaskiner og ­telefoner. Men det viste seg å være fullt mulig, beretter Bustad.

Hun mener den elektriske stemningen blant de ansatte var avgjørende.

— Vi hadde fått mye blest i forkant, og nå måtte vi vise at vi faktisk fikk det til. Og det gikk jo veldig bra. Vi vet at vi jobber for arbeidsplassen hver dag, og det kan jo være en stor motivasjonsfaktor. Enda viktigere er vel den viten at vi startet opp dette helt selv og bygde det opp. 

Gode erfaringer fra fabrikken

Hun er sjeleglad for at AbbVie valgte å bli ­Curidas første kunde, og trekker frem gode erfaringer med Takeda Nycomed som ­grunnen til at firmaet valgte en produksjonsfabrikk i Elverum med 50 ansatte.

— Det er ikke bare å flytte den type ­produksjon som vi leverer her heller, med ­steril produksjon og BFS-teknologien med plast­ampullene. Man kan ikke bare flytte noe slikt til en annen fabrikk og forvente at det går bra. Jeg tror ikke de har vært veldig bekymret for om det går bra, for de har ennå ikke vært her på inspeksjon, understreker hun. 

— Og hva tenker så farmasøytene om ­fremtiden for arbeidsplassen sin etter ett år med produksjon?

— Jeg håper at vi klarer å bestå, for det er en veldig fin arbeidsplass. Jeg ser for meg at vi får enda flere kunder, blir større og har en stabil og trygg arbeidsplass her, sier Olastuen.

— Visjonen er at vi skal være en brobygger for mindre gründerselskaper og bidra til at de skal kunne kommersialiseres. Å få være med på det hadde vært veldig morsomt.  Det vil også bidra til at vi kan jobbe med nye type produkter som vi ikke er kjent med fra før. Faglig sett vil det bli utviklende for bedriften, poengterer Bustad. 

(Publisert i NFT nr. 7-8/2016 side 21)