En dag for å sette ­farmasøyten i høysetet

Selv om selve Verdens farmasøytdag egentlig var dagen før, 25. september, hindret ikke det at farmasøyter flokket til fra fjern og nær for å få med seg markeringen på Litteraturhuset denne ­mandagen. Og interessen viste seg fort å være stor. Da Farmaceutenes leder Tove Ytterbø begynte å ønske velkommen, måtte enkelte av de mange fremmøtte klare seg uten stol i bakgrunnen.

Forbilde for farmasøyter

Markeringen begynte med utdelingen av den gjeve prisen Årets farmasøyt, og i år var det professor og forsker Hedvig Marie Egeland Nordeng som gikk til topps. Hun fikk prisen for å sette sikkerhet i lege­middelbehandling til barn, gravide og ammende på kartet med sin forskning. 

— Hun innehar en rekke verv innen ­farmasien, men også på andre arenaer. Hun var blant annet en av pådriverne til ­opprettelse av en fagredaksjon i vårt eget tidsskrift, slik at det kvalitetssikres at ­vitenskapelige artikler i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift holder et høyt nivå, sa Ytterbø til Nordeng, som ble overrakt et originalt kunstverk av mor og barn laget av kunstneren Karl Erik Harr. 

Nordeng holdt et foredrag om sin forskning (les mer om ­prisvinneren i NFT nr. 10/2016).

Temaet for kvelden var antibiotika­resistens, et globalt problem som potensielt kan ta livet av svært mange mennesker hvert år dersom verden ikke klarer å snu trenden.

Global helsekrise

En markering for alle farmasøyter i ­verden trenger celebert selskap, og FUG og ­Farmaceutene hadde denne kvelden klart å hanke inn helseminister Bent Høie (H) til å snakke om regjeringens satsing for å bekjempe resistensproblematikken. Høie deltok nylig på et FN-møte i New York der dette var hovedtema. 

— Vi opplever nå det som er den moderne helsetjenestens klimautfordring. Det er mange paralleller. Mye av det vi i dag ­kjenner som moderne medisin, som ­omfattende kirurgiske inngrep, vil ikke være mulig å gjennomføre uten virksomme ­antibiotika. For det andre vil sykdommer som i dag oppleves som helt ufarlige, igjen kunne bli dødelige. Ja, at et barn ramler og skrubber opp kneet sitt, kan igjen ta liv hvis vi ikke har virksom antibiotika, sa Høie innledningsvis. 

Helseministeren sa videre at en global helsekrise med dette omfanget kan ha mye å si for sikkerhet, økonomi og menneskers mulighet til å bevege seg mellom land, og dermed også for handel.

— Derfor er temaet så viktig at det må diskuteres i alle de sammenhenger der verdensledere møtes for å diskutere global helse. Det er i dag like naturlig som å møtes for å diskutere klimautfordringene. 

Høie mente man på møtet i New York lyktes med det første viktige steget i kampen mot resistensutvikling.

— Det ble løftet av FNs generalforsamling, det ble gitt et mandat videre til ­Verdens helseorganisasjon fra statsledere om å jobbe videre med spørsmålet, fortalte Høie, og la til:

— Antibiotikaresistens har vært og vil være min viktigste prioritet i arbeidet som gjøres internasjonalt. 

Ser mot andre land

Helseministeren opplyste også at Norge ligger godt an på veien til å nå målene om en reduksjon i antibiotikabruken på 30 ­prosent, men at vi langt fra ligger lavest i bruk i Europa.

— Når for eksempel et land som ­Nederland har et lavere forbruk av ­antibiotika enn vi har i Norge, så tror jeg det skyldes at befolkningen i Nederland over lengre tid har fått mer og bedre informasjon om antibiotikaresistens, og derfor er befolkningen mer opptatt av å ha en fornuftig bruk av antibiotika. Det betyr at de stiller kritiske spørsmål når de blir forskrevet antibiotika, de er opptatte av å følge kuren helt ut og å ikke bruke antibiotika som er forskrevet et annet familiemedlem. Mange av disse enkle tiltakene som dere daglig jobber med er tiltak som har fått oppmerksomhet i Nederland. Derfor kommer vi nå til høsten til å iverksette en stor befolkningsrettet ­kampanje om antibiotikaresistens. 

Det har allerede vært en 10 prosent reduksjon i forskrivning av antibiotika i ­primærhelsetjenesten mellom 2012 og 2015. Nå håper Høie å nå videre ut til ­sykehjemmene og sykehusene for å ­redusere prosenten ytterligere. 

— Det er bruken av spesielt bredspektret antibiotika som vi har for høyt forbruk av i våre sykehus.

Kan ta livet av millioner

Verdens største farmasikongress med mer enn 2000 påmeldte farmasøyter ble nylig gjennomført i regi av International Pharmaceutical Federation (FIP) i Buenos Aires. FIPs generalsekretær Luc Besançon hadde denne kvelden tatt turen til Oslo for å snakke om organisasjonens arbeid med den globale problemstillingen.

— Antibiotikaresistens som globalt ­problem vil kunne føre med seg de samme kostnadene som finanskrisen i 2008. Det betyr at høykostland som Norge vil kunne få en reduksjon i bruttonasjonalprodukt på mellom 0,8 og 3 prosent. Men dersom vi klarer å snu dette problemet, vil vi fortsatt spare milliarder av kroner i helsekostnader som disse problemene vil føre med seg, sa han til de fremmøtte.

Han passet også på å få frem budskapet om hvor høy dødeligheten kan bli dersom verdenssamfunnet ikke finner en løsning på resistensspørsmålet.

— Hvert tredje sekund vil en person dø på grunn av sykdommer relatert til antibiotikaresistens, sa FIP-sjefen og banket i bordet med tre sekunders mellomrom for å ­understreke budskapet. 

Storforbruker av antibiotika

Det gjennomgående temaet denne kvelden var antibiotikaresistens, og klinisk farmasøyt Hilde Sporsem ved Sykehusapoteket Oslo på Oslo universitetssykehus (OUS) kom for å fortelle om hvordan de forholder seg til å gi pasientene antibiotika.

— På traumeavdelingen har vi pasienter fra 18 og helt opp til 90 år som har vært utsatt for skader. De er ofte veldig syke, og vi bruker veldig mye antibiotika. Vi bruker også de mest bredspektrede og de mest resistensdrivende. Så vi må bruke mye tid på antibiotikamedisinering av ­pasientene, fortalte Sporsem, som også sitter i ­antibiotikautvalget på OUS.

— Der jobber vi en del med ­forbruks­­statistikk og ser om vi kan gjøre noe med bruken av spesielt bredspektret antibio­tika i sykehuset. Det er dessuten et ­pris­spørsmålet inne i bildet for enkelte av antibiotikaene.

Sporsem har vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet nasjonal handlingsplan for å redusere antibiotikaresistens. Og selv om farmasøyter ikke er nevnt noe særlig i denne planen, vet hun at yrkesgruppen ikke er helt glemt. 

— Det står nemlig at det skal være ­farmasøyt i antibiotikateamene på ­sykehusene, poengterte Sporsem, som også understrekte at hun har hatt en genuin interesse for antibiotikabruk helt siden hun var student.  

Sykehusene står i dag bare for åtte ­prosent av det totalte antibiotikaforbruket i Norge. Men de bruker også de som er mest bredspektret og mest resistensdrivende.

— Så når vi snakker om å gå ned på ­antibiotikabruken, så viser man ­hoved­sakelig til primærhelsetjenesten som et sted å begynne for å redusere forbruket med 30 prosent innen utløpet av 2020. 

Oslo universitetssykehus har i mange år hatt et lite antibiotikateam på intensivavdelingen.

— Det vil si at vi en gang i uken har infeksjonsvisitt. Da samles vi rundt bordet med intensivlegene, tre infeksjonsleger, mikrobiologer og smittevernoverlege for å diskutere behandlingen av pasientene. ­Farmasøyten er ikke med på bildet, for hun står bak kamera, forklarte Sporsem ­spøkefullt mens hun viste bildet av teamet. 

— Dette håper jeg kan bli fremtiden i norske sykehus, og kanskje også i ­primærhelsetjenesten som i sykehjem etter hvert. 

Jobber med holdningene

For å få den generelle bruken av ­antibiotika i befolkningen ned, må det også gjøres et holdningsarbeid med de som forskriver legemidlene. Der kommer RELIS og deres KUPP-metode inn, noe farmasøyt og ­rådgiver Terje Nilsen fra RELIS Nord-Norge opplyste de fremmøtte om. 

Som NFT har skrevet om ­tidligere, står KUPP for kunnskapsbaserte ­opp­-
dateringsvisitter (se NFT nr. 4/2016), og gjen­nomføres ved at farmasøyter og ­farmakologer tilknyttet RELIS drar land og strand rundt til norske fastlegekontor for å informere om korrekt antibiotikabruk. Den første KUPP-runden gikk på bruk av NSAIDs, og nå pågår en omfattende ­kampanje for å sikre riktig antibiotikabruk.

— Det handler om å finne ut i løpet av en samtale hvor legens ståsted er, og ta utgangspunkt i det når vi presenterer vårt syn. Men i forhold til NSAIDs, er det ­vanskeligere å spørre direkte hvor mye ­antibiotika en lege forskriver. Man må kjenne seg litt frem i forhold til hvor direkte man skal være. Men det må også åpnes for dialog med fastlegen, påpekte Nilsen.

Farmaceutenes leder Tove Ytterbø og ­styreleder i FUG Anne-Marie Vingdal ­Tessem rundet av arrangementet ved å takke de mange fremmøtte for at de ble med på å markere farmasøytenes store dag.

(Publisert i NFT nr. 10/2016 side 16-18)