Ifølge instituttleder Henrik Schultz  ved Farmasøytisk institutt (FI) ble den ­erfaringsbaserte mastergraden i klinisk farmasi startet opp i 2009, og inntaket av nye ­studenter ble stoppet midlertidig i 2013 frem til i år. ­Årsaken var at instituttet ville gjøre ­mastergraden mer fleksibel å ­gjennomføre for eventuelle studenter.­

— Tidligere var det satt en grense på 2,5 år til å fullføre mastergraden, og vi så at det ble lite tid og kapasitet i ­spesielt ­kjede­apotekene til å fullføre en slik ­etterutdanning. Samtidig mistet vi ­økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på cirka to ­millioner kroner i året. Dette gjorde at man fikk ­økonomiske ­problemer i forhold til å ­opprettholde master­graden, forteller ­instituttlederen til NFT. 

Mastergrad gjenoppstår

Masteren er igjen tilgjengelig for ­personer som har bachelorgrad i farmasi og minst to års relevant arbeidserfaring. På ­studiets nettside presiseres det at det med ­relevant yrkeserfaring menes arbeid med ­legemiddelinformasjon til pasienter/helsepersonell på apotek eller annen institusjon som gir informasjon om legemidler.

«Etter å ha gjennomført det erfaringsbaserte masterprogrammet i klinisk ­farmasi, skal du ha tilegnet deg klinisk farmasøytisk spisskompetanse. Dette kan bidra til kvalitetssikret legemiddelbruk og færre legemiddelrelaterte problemer i samhandling med annet helsepersonell og ­pasient», skriver UiO på sine nettsider.

Masteren skal ifølge Farmasøytisk ­institutt gjøre farmasøytene klare til å anvende ­klinisk farmasøytisk arbeids­metodikk i ­praksis og gi dem bedre kunnskap til å tilpasse legemiddelbehandlingen til den enkelte pasient.

«Etter fullført masterutdannelse kan du gjøre rede for terapivalg og legemiddel­behandling, med spesiell vekt på ­kompliserte sammensatte legemiddel­regimer», står det skrevet.

Ettersom etter- og videreutdanning ikke inngår i den offentlige finansierings­ordningen, er det langt fra gratis for farmasøytene å få tatt denne masteren. Dersom man skal ta hele masterløpet med alle fagene og 90 studiepoeng, må studentene faktisk ut med 108 000 kroner i studieavgift.

Det presiseres allikevel at eventuelle ­studenter som velger dette løpet, kan velge å bare ta enkeltemner også med en stykkpris på 12 000 kroner. Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og koster 36 000 kroner.

Mer fleksibel ordning

For å få opptak til avsluttende masteroppgave i den nye ordningen, må den ­eldste eksamen på de seks emnene som skal inngå i graden ikke være eldre enn seks år. Det betyr i praksis at studentene nå får seks år på seg til å fullføre mastergraden, i motsetning til to og et halvt år tidligere.

— Dette vil gjøre det enklere for flere i ­forhold til å balansere etterutdanningen med arbeids- og familieliv, sier Schultz.

Ettersom universitetet har mistet den ­økonomiske støtten til mastergraden fra HOD, forteller Schultz at studiet har blitt litt dyrere for studentene. 

— Men fordi det har blitt lettere å bare ta enkeltemner, ser vi at flere melder seg på, og det blir derfor ikke de voldsomt store endringene.

Tidligere gikk det omtrent 14 til 15 ­studenter årlig på den erfaringsbaserte masteren i klinisk farmasi. Instituttet har allerede fått mange påmeldinger til flere av enkelt­kursene som har vært avholdt til nå.

— Det vil fortsatt ta en stund før noen av de nye studentene vil kunne oppnå nok poeng til å ta mastergraden, men jeg tror det vil bli en god fordeling mellom de som tar hele mastergraden og de som kun tar enkeltkurs, sier han.

Faglig oppdatering

Instituttet har spesielt hatt dialog med Sykehusapotekene HF, som har hatt stor interesse i at den erfaringsbaserte masteren gjenoppstår.

— Sykehusapotekene fortsetter den gode tilstrømmingen av farmasøyter som vil ­oppdatere seg på dette området, men etter at vi gjorde om på masteren, ser vi også flere interesserte fra de ­private ­apotek­kjedene. Det er gledelig, ­påpeker Schultz. 

Arbeidet med å legge om masteren har vært en del av instituttets strategiske ­tankegang for hvordan de ønsker å utvikle seg, ifølge instituttlederen.

— Vi ønsker at dette skal være et naturlig tilbud for tidligere farmasistudenter som vil ha faglig oppdatering på et område som blir mer og mer viktig i tiden fremover. Dette ser vi blant annet i sammenheng med at pensjonsalderen nå øker til 72 år.

Foreløpig er ikke mastergraden eller noen av enkeltemnene under noen form for offentlig finansiering.

— Vi ser gjerne at det kommer en ­offentlig finansieringsordning på plass for dette ­studiet, men vi har ingen signaler om dette foreløpig. Dette er ikke et tilbud vi tjener eller skal tjene noe penger på.

Storforbrukere av tilbudet

Fagdirektør i Sykehusapotekene HF, Hans-Petter Heide Johannessen, forteller til NFT at de tok imot beskjeden om at studiet nå er oppe igjen med et stort smil.

— Våre ansatte farmasøyter i sykehus­apotekene var storbrukere av den erfaringsbaserte mastergraden i klinisk farmasi som den gangen ble etablert. I løpet av fire kull sendte vi i overkant av 20 ansatte hos oss gjennom det masterprogrammet over to og et halvt år. Det gjorde vi fordi vi så nytten og behovet. Så det masterprogrammet har fylt på med kompetanse hos mange av våre ansatte på et høyt nivå, sier Johannessen, og legger til:

— Derfor var det synd at det ble borte. Vi skulle gjerne sett at programmet hadde fortsatt, men sånn ble det ikke den gangen.

Sykehusapotekene HF har både før og i ettertid av nedleggelsen hatt jevnlig ­kontakt med universitetet med møter noen ganger i året. Der har Sykehusapotekene HF ­presentert sine behov, og universitetet presentert sine planer.

— De har forstått behovet vi har hatt, og vi er fornøyde med at det nå har blitt ­etablert en ordning der det også er mulig å plukke enkeltkurs, og at man ikke er nødt til å fullføre hele mastergraden. Da har ­farmasøytene mulighet til å fylle på etter behov. Det er en fleksibilitet som er ­kjærkommen, sier han, og legger til at han også er glad for at ­masteren nå kan tas over seks år for de som ønsker det.

Har kompetansemidler

Sykehusapotekene HF dekket tidligere ­kostnadene for ansatte som tok den erfarings­baserte masteren i klinisk farmasi ved siden av jobben. Johannessen kan ennå ikke si noe om hvordan kostnadene for de nye ­kursene nå vil dekkes.

— Tidligere finansierte vi for de som ­gjennomførte masteren, og vi ga dem fri fra arbeid for å delta i undervisningen. Jeg tror ikke noen betalte fra sin egen lomme, bare av egen fritid. Vi vet ikke helt ­hvordan vi vil gjøre det ennå, men vi har jo ­kompetansemidler liggende, og dette gir kompetanse vi trenger.

Fagdirektøren forteller at Sykehus­apotekene HF har fått ensidig positive tilbakemeldinger fra ansatte som har ­gjennomført mastergraden tidligere.

— De er storfornøyde med studiet og den kompetansen det har gitt dem.

(Publisert i NFT nr. 11/2016 side 7-8)