Etisk dilemma eller ­vanskelig situasjon?

Flere etikkhungrige farmasøyter møtte opp onsdag 19. oktober i ­Apotekforeningens lokaler i Oslo. Da ­arrangerte Etikkrådet for farmasøyter fagkveld med temaet «To do or not to do – Etikkrådet hjelper!».

Seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotek­foreningen ønsket velkommen til både gamle og nye som hadde meldt seg på arrangementet.

— Etikk kan høres kjedelig ut for noen, men det er faktisk ikke det når man lærer mer om det. Det er svært relevant for ­farmasøyter på alle arbeidsplasser, sa hun, før hun ­introduserte foredragsholder Inger Wabø.

Wabø har tidligere vært leder for Etikk­rådet for farmasøyter, og har holdt flere foredrag om etikk. Hun var denne kvelden opptatt av at farmasøytene skulle kunne ­reflektere over hva som er et ekte etisk dilemma, og hva som bare er en vanskelig situasjon.

— Min første sjef, apoteker Georg ­Gundersen på Apoteket Nordstjernen i ­Sandefjord, hadde stor interesse for ­yrkesetikk, og ifølge ham dreide etikk seg om å behandle mennesker på en anstendig måte. Et etisk dilemma oppstår når vi er usikre på hva som er anstendig og riktig å gjøre i en situasjon, understrekte Wabø.

Skille mellom problemene

Hun mente det er viktig å skille reelle etiske dilemma fra vanskelige situasjoner.

— Det kan oppstå faglige problemer der man mangler kompetanse for å finne løsningen på dette problemet. Da har man et faglig, og ikke et etisk ­problem. Et slik problem kan løses ved å jobbe med kunnskaper, ferdigheter og holdninger man har på dette området. 

Foredragsholderen gikk videre inn på ­profesjonsbegrepet, og hvorfor det er viktig å gjøre seg tanker om dette som farmasøyt.

— Medisin, jus og teologi var de klassiske profesjonsbegrepene. Å tilhøre en profesjon er mer enn å bare tilhøre et yrke. Det handler om hensynet til dem man skal hjelpe. Inngår du i en profesjon, har du også inngått en ­kontrakt med samfunnet. ­Hensynet til den enkelte ­pasient skal styre handlingene våre. ­Farmasien er et viktig gode i samfunnet, og vi har som ­farmasøyter en viktig samfunnsoppgave. 

Akkurat det at man som farmasøyter sitter på akademisk kunnskap, er ifølge Wabø et viktig moment.

— Det er vanskelig for folk flest å vite om det vi sier er forsvarlig og korrekt, og de er nødt til å stole på oss. Derfor er det veldig ­viktig at vi har profesjonell autonomi. Det betyr at det er ­farmasien selv som skal bestemme hvilke ferdigheter vi som ­farmasøyter skal ha, og profesjonen skal sette sine egne faglige og etiske standarder. De skal ikke bestemmes etter økonomiske hensyn, selv om vi fortsatt også har et ansvar overfor vår arbeidsgiver.

Hun konstaterte videre at kravet om en egen profesjonsetikk er viktig.

— I arbeidet vårt er det fullt av verdivalg som skal gjøres overfor sårbare individer som trenger særlig beskyttelse. 

Se ting utenfra

Videre beskrev Wabø at man gjennom ­profesjonsetikken noen ganger må klare å stille seg på utsiden av fellesskapet for å peke ut åpenbare feil fellesskapet gjør.

— Det blir noen ganger tatt for gitt at man skal forholde seg til andre. Men har flertallet ­alltid rett? Det kan oppstå gruppetenkning om for eksempel taushetsplikt, fullmakter og ­holdning til melkesyrebakterier som man ­kanskje ikke er enig i, sa Wabø, som kom med flere konkrete eksempler:

— På flere av apotekene jeg har ­jobbet, har det vært standard å stemple alle avstemplingslappene på blåresepter, og jeg fikk aldri noen god forklaring. Noen sa at det var så kundene ikke skulle kunne lure til seg ekstra pakninger. Men hva sier det om hvordan vi tenker om våre kunder? I løpet av mine 40 år i profesjonen har det kanskje skjedd fem ganger.

En annen problemstilling hun tok for seg var anbefaling av probiotikakurer til pasienter.

— Mange anbefaler det for å forhindre diaré, men mange har ikke satt seg inn i lovverket som tar for seg helsepåstander knyttet til ernæringsmidler.

Ved å ikke ha fokus på viktigheten av den farmasøytiske etikken, mente Wabø man ­risikerer at de fagetiske grensene settes av andre aktører.

— Dette kan for eksempel være ­apotek­kjedene eller myndighetene. Dette dreier seg­ om pasientsikkerhet. Samtidig er det store krav til effektivitet, og man ­opplever uforutsigbarhet i arbeid med andre ­mennesker. Derfor er det viktig å ta seg tid til å drøfte situasjoner man kommer borti med andre kolleger.

Foredragsholderen mente også at man må gjøre etiske vurderinger når det gjelder situasjoner der man ofte kan ha en svart-hvit tankegang.

— Dersom en mann kommer inn på ­apoteket for å hente penicillin for konen sin, er det ingen grunn til å hevde taushetsplikt og unngå å slå opp det legemiddelet i  FarmaPro. Dersom det gjelder å hente ut et antibiotikum, skal det mye til for at man skal nekte ekspedisjon. Det handler også om å utvise skjønn. 

Etter foredraget presenterte etikk­råds­­medlem og klinisk farmasøyt ved ­Diakonhjemmet Sykehus­apotek, Hilde ­Frøyland, gruppe­arbeidet som farmasøytene skulle gjennomføre. De fikk flere eksempler på problemstillinger der de i gruppe skulle ­diskutere om problemet var et etisk dilemma eller «bare» en vanskelig situasjon (se problemstillingene på siden).

(Publisert i NFT nr. 11/2016 side 24-25)