NFT fikk huket tak i Jørgensen etter et av de mange foredragene. Farmasøyten stilte med mange hatter under dette arrangementet: I ­tillegg til å bli utpekt som Symposium ­President for arrangør ESCP, er han også leder for ­Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF), som var medarrangør. Jørgensen satt dessuten som leder av ­Scientific Committee, som har planlagt det faglige ­programmet for ­konferansen. I tillegg er han til daglig farmasøyt ved Sjukehus­apoteket i Bergen.

­— Hvordan synes du logistikken har fungert for et arrangement med 600 deltakere?

— Det har gått bra. Alle foreleserne og alle som skulle lede sesjonene har dukket opp. Det har gått rimelig greit i forhold til tiden, og det har vært mange folk som har ­kommet for å høre på. Det har dessuten vært gode ­tilbake­meldinger på innholdet, forteller ­Jørgensen, som også var storfornøyd med at over 200 ­farmasøyter deltok på utflukten til Rådhuset i Oslo og møtet med ordføreren.

— Vi deltok nettopp på møtet om tilgang på legemidler. Hva var det viktigste du fikk ut av disse foredragene?

— Nettopp det som ble tatt opp på slutten her: Hva er det som betyr noe for pasienten? Hva er klinisk relevant? Man må sette på ­dagsordenen hva som er verdien av et leveår og hvordan man tenker på dette i forskjellige europeiske land. Jeg er også glad for at vi kanskje kan få til et statement fra denne konferansen med hensyn til de temaene vi har snakket om, og å få fokus på hvorfor det er så høye priser på legemidlene. Det koster jo ­faktisk penger å få utviklet legemidlene og få gjort Health ­Technology Assessment (HTA), så det er viktig å få med i problemstillingen, og dagen i dag satte dette enda mer i perspektiv for meg.

Arrangørene fikk også skryt for de ­nærmere 380 posterne som prydet mingle­rommet til deltakerne.

— Blant alle posterne ble de beste 20 ­presentert kort for de som ville få med seg dette. I tillegg har vi hatt Poster ­discussion forum, der man også får etablere sine ­hovedpunkter i en kort sesjon. Der har man også valgt ut de man anser som de beste.

Jørgensen forteller at tilbakemeldingene har vært udelt positive, og at farmasøyter fra hele Europa har opplevd opplegget som matnyttig og at deltakerne kan ta med seg ny ­informasjon inn i egen arbeidshverdag.

— Det er jo det vi vil høre, og det er derfor vi arrangerer en slik kongress. Folk skal kunne ta med seg noe hjem og bruke dette i praksis. Nettopp derfor er workshopene vi arrangerer indrefileten i et slikt program, og du vil ikke finne så mange andre kongresser med så mange workshoper. 

Traff godt på tema

Også Anne Gerd Granås, som var Head of Organising Committee og er styremedlem i ESCP, er storfornøyd med hvordan arrangementet gikk. Hun trekker spesielt frem hvor godt Frank Jørgensen og Scientific Committee traff på det faglige temaet.

Anne Gerd Granås
Stolt av studentene: Head of Organising Committee, Anne Gerd Granås. 
Foto: Kai Hovden

­— Tema ble bestemt for snart to år siden, og jeg føler vi traff midt i blinken med tema, som dreide seg om store og faglige utfordringer rundt prioritering, kostnader og tilgang på ­legemidler. Mange følte at det er nå dette skjer, sier Granås til NFT.

De mange workshopene har etter hvert blitt varemerket for ESCPs konferanser, og ­engasjementet var stort også rundt disse i år.

— Det er tydelig at farmasøytene liker å møtes for å diskutere og lære noe nytt og se trender på tvers av landegrensene. I workshopene er det detaljerte introduksjonsforedrag og ­deltakeraktive  opplegg, men deltakerne liker godt slike faglige oppdateringer og utfordringer, og mange er ivrige i diskusjonene.

Professoren ønsker også å ta litt av æren for at symposiet i år inkluderte Pecha Kucha som presentasjonsform.

— Dette var noe vi begynte med på Farmasi­dagene for tre år siden. Det er en morsom form som utfordrer de som skal presentere sine prosjekter. Man får formidlet budskapet sitt på en engasjert og enkel måte med 20 ­slides på 20 sekunder hver. Farmasøytene må tenke litt utenfor boksen om hvordan ­resultatene ­presenteres. Dette var noe publikum likte godt, mens de som holdt foredragene følte det var ganske utfordrende. Det ligger også kulturelle forskjeller rundt dette å tørre å hive seg frempå. Jeg syntes det var friskt med et litt mer populistisk format når alt annet er veldig seriøst, understreker Granås. 

Hun syntes personlig at et foredrag med skotske Alia Gilani om diabetes type 2 hos den sør-asiatiske befolkningen i Skottland var spesielt interessant.

— Hun har den samme etniske bakgrunnen selv, og kan sette seg godt inn i den ­kulturen. Mange av de pakistanske innvandrerne ­kommer fra en kultur der det ikke er vanlig å gå på tur, og de kommer fra et land som har et helt annet kosthold. Mange spiser seg syke, og forventet levealder i enkelte områder i ­Skottland er nå nede i 60 år. Skottland ligger også på Europa-toppen i hjerte- og ­karsykdommer. Gilani var klar på at farmasøytene ikke bare kan levere ut legemidler, men at de må jobbe tverrfaglig, og møte pasientene på deres egen arena. Hun mente at farmasøytene heller ikke må være redde for å lære noe nytt. Farmasøyter kan legemidler, men vi kan også motivere og engasjere folk til å komme seg ut av godstolen. Så det foredraget var et høydepunkt for meg personlig.

Praktvær i Holmenkollen

Plasseringen av konferansen viste seg å være ideell.

— Vi hadde heldigvis været med oss alle dagene, og selv om noen kanskje måtte slite litt for å komme seg opp til hotellet på toppen av Holmenkollen, var det verdt det når de fikk se utsikten. Det var lurt å ha konferansen litt utenfor byen, for da ble det vanskeligere å stikke av for å gå på shopping, forteller Granås, som spesielt vil rose Oslos ordfører Marianne Borgen for en varm velkomst på Rådhuset.

— Hun ga et fantastisk inntrykk, og ­håndhilste på alle farmasøytene som ble med på ­omvisningen på rådhuset. Hun holdt også en tale som var skreddersydd for oss, der hun dro frem eksempler fra klinisk farmasi og ­l­­egemiddelgjennomganger i Oslo kommune, samt ulikheter i helse og tilgang til nye og dyre legemidler. Det var «spot on», og farmasøytene følte virkelig at de var i fokus. 

Granås og hennes organisasjonskomité med Liv Mathiesen, Anne-Lise Sagen Major og Kari Christiane Bjerknes, ble også ­overlykkelige da de fant ut at 110 farmasøyter fra Norge var påmeldt konferansen.

— Vi hadde satt oss et hårete mål om å nå 100 norske påmeldte farmasøyter, så dette gikk over all forventning. Jeg må spesielt få gi en takk til ledelsen i flere av ­sykehus­apotekforetakene. De har gitt ansatte fri og finansiert sykehusfarmasøyter som aldri har deltatt på internasjonale konferanser ­tidligere. Mange deltok med både postere og foredrag, noe som er et viktig løft for klinisk farmasøytisk forskning i Norge.

Dyktige studenter

Hun vil i tillegg skryte av farmasistudenter fra både Høgskolen i Oslo og Akershus og fra ­Universitetet i Oslo, som har møtt opp ­klokken sju om morgenen flere av dagene for å hjelpe til med registrering, pakking av bager og en organisatorisk støtte til deltakerne og ­workshopholderne.

— På en konferanse med over 600 deltakere fra mer enn 40 land har de vært veldig greie å ha med, konstaterer Granås, som synes symposiet ble gjennomført nærmest knirkefritt.

—Det som er utfordrende er at de involverte har veldig travle hverdager i sine daglige jobber, og det må derfor brukes en god del kvelds- og nattetimer for å få til en sånn stor konferanse. Men jeg synes vi har fått til et stort engasjement rundt klinisk farmasi i Norge, og dette lover bra for fremtiden, slår hun fast.

(Publisert i NFT nr. 11/2016 side 21)