Drev apotek midt i krisen

Lørdag kveld 18. januar i 2014 meldes det inn til brannstasjonen i Lærdal at en brann i et trehus sprer seg raskt i sentrum av den lille bygda i Sogn og Fjordane. Det har i lang tid vært veldig tørt i området, og kun ti millimeter nedbør den siste måneden. Det er ingen snø, og kraftig vind er med på å spre flammene gjennom bygda.

— Det var en skikkelig katastrofe, erindrer pensjonist Kari Kirkevold, som den gang jobbet som farmasøyt ved Vitusapotek Lærdal.

Spesiell opplevelse

Hun deltok på Norske Sykehusfarmasøyters Forenings kursdag for å fortelle om sine ­erfaringer fra å drive et apotek midt i en av de verste moderne norske krisene. Det ble nemlig en krevende opplevelse som hun sent vil glemme.

— Brannvesenet var på plass etter seks minutter. Brannen spredte seg raskt, og utviklingen gjorde at man raskt måtte varsle brannvesenet i nærliggende bygder og be om assistanse. Det kom faktisk også hjelp fra Bergen, selv om de hadde tre timer å kjøre, forklarte Kirkevold.

Det tok ikke lang tid før det spredte seg panikk og kaos i bygda.

— Telenors hovedstasjon brant helt ned, noe som gjorde at vi mistet all kommunikasjon utpå natten. Folk begynte panisk å sprøyte vann på huset og plenen. Det var helt uvirkelig, fortalte farmasøyten, mens hun viste et bilde av et bygg som brant ned, som hadde fungert som apotek frem til 1978. 

Hele Norge kunne følge med på utviklingen i Lærdal, unntatt innbyggerne selv. 

— Ettersom sykehuset hadde strøm­aggregat, ble det bestemt at det skulle være evakueringssted og der kriseledelsen skulle sitte.  

Selv om brannen begynte tidlig på lørdagskvelden, ble ikke Kirkevold trukket inn i hjelpe­arbeidet før rundt midnatt. 

— Jeg ble da kontaktet fordi sykehuset trengte Pulmicort, som ofte brukes ved røyk­skader. Da fikk jeg politieskorte gjennom flammehavet for at vi skulle komme oss til apoteket. Jeg fikk levert alt vi hadde på lager i apoteket. 

Krevende jobbsituasjon

Da apoteket åpnet igjen mandag morgen, sto Kirkevold og kollegene overfor en svært ­krevende situasjon: Det fantes ingen strøm, og alle tekniske funksjoner var ute av ­funksjon. Det var svært kaldt, det manglet lys, og de ansatte måtte arbeide med hodelykter. 

— Utpå formiddagen fikk vi tak i et ­strømaggregat som gjorde at vi klarte å starte opp FarmaPro. Vi fant også ut at temperaturen i kjøleskapet der kjølevarepreparatene hadde stått, hadde vært over åtte grader i omtrent 22 timer. Så de legemidlene måtte sendes til kvalitetsavdelingen til Norsk Medisinaldepot for vurdering. 

De apotekansatte måtte håndtere flere ­fortvilte kunder som hadde mistet medisinene sine i brannen.

— Vi ble nødt til å ekspedere med papir og blyant. Men det vi virkelig kjente på, var behovet kundene hadde for å fortelle sine historier. Det var tungt å fordøye. Vi delte også ut gratis toalettartikler, såper og produkter til småbarn. 

Brannen i Lærdal tok heldigvis ingen liv, men to personer ble alvorlig skadd og 270 personer ble innlagt på sykehuset. 70 familier mistet alt de eide. Årsaken til ­brannen har ennå ikke blitt funnet. 

— Det er vanskelig å forberede seg på noe slikt, for det er så omfattende. Varelageret på apoteket inngår ikke i beredskapsplanene. For å håndtere en slik situasjon må man finne gode løsninger både teknisk og faglig, og det er greit å kjenne sentrale personer i lokalsamfunnet. Og så ser vi at det kan være lurt å ha et minimumslager av Pulmicort tilgjengelig. 

(Publisert i NFT nr. 4/2017 side 11)