Legemiddelverket opplever at det ble lite tid til grundige drøftinger av temaene i Sykehusinnkjøp-rapporten. De ser flere problemstillinger som kan oppstå ved et bytte til anbudssystem. 

 

I et eget brev til Helse- og omsorgs­departementet (HOD) med kommentarer til rapporten, påpeker Statens legemiddelverk (SLV) blant annet at selv om de støtter at Sykehusinnkjøp HF kan utføre prisforhandlinger i samarbeid med dem, er de ikke enige i ressursomfanget.

«Legemiddelverket stiller seg ikke bak dette ut fra et forventet omfang på fem legemidler i året. Vi minner om at ­metodevurderingene, som er det faglige grunnlaget for forhandlingene, er ­utarbeidet av Legemiddelverket selv, før ­forhandlingene starter. 2 årsverk er langt mer enn omfanget vi vil estimere ut fra de to forhandlingene som ble gjennomført våren 2017.»

— Dagens modell er å foretrekke

Legemiddelverket mener det er urimelig at de skal dekke kostnadene for Sykehusinnkjøp i forhandlingene.

«Legemiddelverket bistår helseforetakene i en rekke sammenhenger uten å kreve betaling. Legemiddelverket har heller ikke fått ressurser til å forhandle om pris på nye, dyre legemidler», kommenterer de. 

SLV kommenterer også debatten rundt overgang fra trinnprissystem til mulig anbudssystem, og viser til at de selv leverte en rapport til HOD med evaluering av ­trinnprissystemet i desember 2016 (omtalt i NFT nr. 2/2017). Rapporten skal ha blitt spilt inn til arbeidsgruppen, men ifølge SLV skal det ikke ha blitt drøftet hvordan man tenker å løse utfordringene som ble tatt opp i nevnte rapport. 

«Legemiddelverket kom i rapporten av desember 2016 til at dagens trinnpris­modell er å foretrekke fremfor et system som ligner det svenske eller danske. Hovedargumentet er at et skifte vil medføre at apotek­kundene eksponeres for generisk bytte mye oftere enn i dag. Vi mener også at en bør ­sammenligne med priser i andre land, før man vurderer å endre/erstatte trinn­­-
pris­systemet. Prissammenligninger var ikke en del av oppdraget for evalueringen Lege­middelverket leverte i desember 2016», ­skriver Legemiddelverket. 

Anbudsforsøk ble avviklet

Gjennom det såkalte «gråsoneanbudet» som ble startet opp i 2004, gjorde man i Norge et forsøk på anbud på byttbare legemidler. Forsøksordningen ble senere avviklet.

«Utgangspunktet for forsøksordningen var at legemiddelprodusentene gav store rabatter på legemidler som ble forskrevet i sykehus, mens det ikke ble gitt rabatter når pasientene var ute av sykehusene og de samme legemidlene ble finansiert av folketrygden. Målet med ordningen var å få rabatt på legemidler der behandlingen institueres i sykehus og fortsetter etter at pasienten er utskrevet», står det i Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsproposisjon nr. 1 (2007–2008), som Legemiddelverket henviser til i sin kommentar. 

Det nevnes i samme stortingsproposisjon at det var flere årsaker til at ordningen ikke fungerte etter intensjonen.

«De viktigste er at nødvendige krav til merking av resepten er omfattende, og mange av reseptene er ikke fylt ut av sykehuslegene i henhold til disse kravene. Legemiddelprodusentene har på sin side få incentiver til å gi rabatt på gråsone­legemidler. De som har gitt rabatt, har ikke fått innfridd sine forventninger til økt salg. Det var kun to legemiddelprodusenter som leverte anbud for 2007, og de administrative kostnadene er ventet å overstige rabattene. Departementet foreslår derfor å avvikle ­ordningen fra og med 2008.»

Flere utfordringer

Legemiddelverket nevner også andre momenter som de mener bør utredes mer før man avgjør om et eventuelt anbuds­system skal erstatte dagens trinnpris­system. Blant annet påpekes det at man må skille mellom legemidler som helsefore­takene betaler for og legemidler som trygden ­refunderer, men som pasienten betaler for. Samtidig mener Legemiddelverket at man ved overgang til anbudssystem må løse spørsmålet om pasientens reserva­sjonsrett mot generisk bytte og pasientens egen­betaling ved reservasjon. 

«Vi viser til at det er en egen arbeidsgruppe, nedsatt av RHFene, som ser på disse spørsmålene og som skal levere en rapport (til RHFene) til høsten. Arbeids­gruppen er sammensatt av folk fra regionale helseforetak, helseforetak, Sykehusinnkjøp, Helsedirektoratet, pasientombud og Legemiddelverket.»

SLV mener også at legemiddelleverandørene i et anbudssystem kan være interessert i å gi rabatter til sykehus, for å sikre oppstart av behandling, som så fortsetter til full pris dekket av trygden utenfor sykehuset.

«Legemiddelindustrien kan derfor se på gode rabatter til sykehus som en del av sin markedsføring. Det er ikke sikkert at ­legemiddelindustrien er interessert i å gi en tilsvarende rabatt på hele omsetnings­volumet. Det kan være en utfordring ­dersom det er to ulike finansieringskilder for de samme legemidlene, hvor den som beslutter om kjøp/refusjon kun har budsjettansvar for den ene ordningen.»

Usikre på lavere priser

Til slutt viser Legemiddelverket til at de rent administrative kostnadene for å drifte et slikt anbudssystem vil kunne bli høyere enn for trinnprissystemet.

«Legemiddelverket bruker mindre enn ett årsverk på å drifte trinnprissystemet og totalt om lag 2 årsverk på å drifte både byttelisten og trinnprissystemet», skriver SLV, som mener alle disse spørsmålene må adresseres før man eventuelt erstatter trinnprissystemet. 

«Vi ser en rekke utfordringer ved å endre systemene og mener det er svært usikkert om det vil gi lavere priser. Legemidler i trinnprisordningen stiller oss ikke overfor store utfordringer i prioriterings- og budsjett­saker», heter det i brevet som ble sendt til HOD i august.

(Publisert i NFT nr. 8/2017 side 16)