— Bakgrunnen for arbeidet med denne boken er at både Hege og jeg i flere år har jobbet som kliniske farmasøyter i ­tverr­faglige behandlingsteam, forteller ­klinisk farmasøyt ved Diakonhjemmet Sykehusapotek, Kirsten K. Viktil, til NFT.

— Kirsten og jeg tok doktorgrad sammen, og oppgaven tok for seg nettopp klinisk ­farmasi i sykehus. Vi har kjent hverandre siden «tidenes morgen», sier Hege Salvesen Blix, som til daglig jobber i avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet.

 

Ønsket norsk lærebok

Begge farmasøytene, som også underviser i klinisk farmasi på grunnstudiet for ­farmasøyter og på etter- og videre­utdanningskurs, hadde lenge savnet en norsk lærebok i faget. Viktil forteller at de lenge har måttet støtte seg på engelske og amerikanske artikler og lærebøker.

— Men helsesystemet i Norge er bygd opp på en annen måte enn i disse landene, og jeg fikk derfor ideen til at vi burde lage vår egen lærebok, forklarer hun.

Også for Blix har det viktigste med boken vært å sette klinisk farmasi inn i en norsk kontekst og at fagboken skal være skrevet på norsk.

— Det skjer mye innen klinisk farmasi andre steder i verden. Denne lære­boken tar for seg den praktiske utøvingen og ­hvordan kliniske farmasøyter arbeider med den ­individuelle pasient i samarbeid med annet helsepersonell. Da må man ha ­forståelse for hvordan helsesystemet i Norge ­fungerer. Man må også kjenne til den ­norske ­terapien. Tar vi for eksempel for oss ­antibiotika, så ser vi at vi i Norge har mer bruk av ­smalspektret ­antibiotika enn i mange andre land, ­poengterer farmasøyten.­

Viktil tok kontakt med Hege Salvesen Blix, og de lagde en skisse for hva som bør med i en slik lærebok. 

— Vi vurderte internasjonale bøker, og så på hvordan de var bygd opp og hva slags ­disposisjon de brukte. Vi ønsket også å ha med norske medforfattere innen de ulike emnene.

 

Aktuell for stor målgruppe

Redaktørene kontaktet Fagbokforlaget for å forhøre seg om interessen for utgivelse av fagboken. 

— De var veldig opptatt av hvor stor ­målgruppen for boken var. Dette er en ­lærebok for farmasistudenter både på bachelor- og masternivå, men den er også svært nyttig for ferdigutdannede farmasøyter som kan tenke seg å jobbe innen klinisk ­farmasi. I tillegg kan den være aktuell for annet helsepersonell. Dette er den første læreboken innen klinisk farmasi i Norge, og forlaget ville inngå samarbeid om å gi ut boken, beretter Viktil. 

Siden oppstarten har redaktørene og ­medforfattere brukt knappe to år på å ­ferdigstille læreboken. 

— Vi skrev kontrakt med forlaget i oktober 2015, og boken ble tilgjengelig i slutten av juni i år.


Redaktører med lang erfaring

Viktil har tidligere skrevet noen kapitler i Norsk legemiddelhåndbok og sitter i ­redaksjonsutvalget der, men dette er ­hennes første bok som redaktør. Hun sier til NFT at en av de viktigste utfordringene var tidsperspektivet.

— Det var en utfordring å skulle skrive og koordinere kapitlene ved siden av jobb. Men vi har fått noen stipend­midler fra Diakonhjemmet, slik at jeg kunne bli ­frikjøpt noe med hensyn til tid. Det har vært en svært spennende og lærerik utfordring, ­spesielt dette å skulle rekruttere medforfattere og gi tydelige oppdrag til disse, understreker farmasøyten. 

Blix har vært medforfatter på andre bøker innen farmakoepidemiologi og legemiddelstatistikk tidligere, men dette er første gang også hun er redaktør.

— Det har vært en stor forskjell! Som medforfatter skriver man en artikkel eller et ­kapittel på oppdrag, men som redaktører måtte vi selv finne ut hva vi ville ha med i boken og hvem vi skulle snakke med. Jeg må få gi mye skryt til medforfatterne våre som alle sa ja til å bidra på første forespørsel. De er alle blant de beste innen sine felt, og det er tydelig at gløden innen klinisk farmasi ­fortsatt ikke har slukket. Det er fra norsk et ståsted ­fortsatt et relativt nytt fag, og mange av disse medforfatterne er pionerer innen faget her i Norge, sier Blix. 

I tillegg til Blix og Viktil har 12 ulike ­medforfattere bidratt i utarbeidelsen av den norske læreboken om klinisk farmasi: Beate H. Garcia, Elin Trapnes, Espen ­Molden, Gorm Are Grammeltvedt, Gro Demiri, Frank Jørgensen, Gunn Fredriksen, Heidi M. Holt, Hilde Frøyland, Kjell H. Halvorsen, Kristin Englund og Stein Bergan. De fleste er ­farmasøyter og kommer henholdsvis fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Lillehammer og Oslo. I tillegg er også en av medforfatterne jurist, og en pasient har skrevet kapitlet som heter «Pasienthilsen».

 

Bok som er levende over tid

Ifølge Viktil har det gjennom hele prosessen vært viktig å fokusere på at læreboken skal være levende over tid.

— Vi ønsket ikke at den skulle bli ­utdatert for raskt. Vi har for eksempel valgt i stor grad å ikke benytte oss av terapiretnings­linjer i boken, men tar mer for oss generelle arbeidsteknikker. Dette går blant annet på hvordan man gjør legemiddelsamstem­minger, legemiddelgjennomganger, kilder og verktøy for beslutningsstøtte, samt juridiske aspekter i utøvelsen av klinisk farmasi, som vi har ­samlet i et eget juridisk kapittel. 

Blix beskriver læreboken som basal og ikke spisset mot ulike terapiområder.

— Det er en bok som favner bredt innen feltet klinisk farmasi, og jobber man på et felt er man nok nødt til å gå dypere inn i ­enkeltemner selv, for eksempel ved å lese fagartikler og terapiretningslinjer. Boken gir lett tilgjengelig informasjon for de som vil vite mer om faget klinisk farmasi, sier hun. 

 

Tok med juss og pasientperspektiv

Redaktøren forteller at det nettopp er det ­juridiske aspektet og kapittelet med egen pasienthilsen som skiller den nye lære­boken fra tilsvarende internasjonale lærebøker. 

— Som allerede nevnt, ønsket vi å få frem den konteksten en klinisk farmasøyt jobber i. For eksempel beskriver vi hva et omsorgsnivå er, og hva det betyr å skifte omsorgsnivå med hensyn til legemiddelbruk. Et annet ­eksempel på å få frem den ­konteksten vi jobber i, er kapitlet om hva myndighetene sier om ­klinisk farmasi. Videre har vi et eget kapittel om ­klinisk kommunikasjon.

Også Blix trekker frem viktigheten av å ha med det juridiske og det pasientfaglige ­perspektivet i boken.

— Jussen er noe vi ikke kan så godt, og spesielt innen klinisk farmasi må vi vite hvilke rammer og lovverk vi jobber innenfor, og ikke minst hvilke rettigheter pasienter har når det gjelder legemiddelinformasjon og veiledning, påpeker Blix, som også trekker frem kapitlene om biokjemiske og farmakologiske analyser som viktige.

 

Positiv mottakelse

Lanseringen av boken på Diakonhjemmet Sykehus i august samlet mer enn 60 ­personer fra ulike deler av farmasien, og også andre interesserte var til stede.

— Det var en veldig positiv opplevelse, og jeg vet at det har blitt solgt en del bøker allerede, sier Viktil.

— Flere har sagt at de har den i hyllen og tar den frem når de trenger den, og den er nå også tatt med i pensumlisten ved flere ­universiteter og høgskoler, forteller Blix, som spesielt trekker frem innsatsen til sin ­medredaktør.

— Kirsten har nok gjort mest arbeid og har dratt lasset, men det at hun kan spille på meg har også vært viktig. Det er ikke lett å gjøre dette med mer enn full jobb ved siden av, men det hjelper å være i et team.  

Ifølge Fagbokforlaget ble boken ­produsert med et førsteopplag på 1500 eksemplarer, og det har allerede blitt solgt over 300 ­eksemplarer før boken er blitt en del av­ ­pensum ved flere studiesteder. 

(Publisert i NFT nr. 9/2017 side 34-35.)