Kan kunstig intelligens i fremtiden overta oppgaver -f-armasøyter har i dag? Det var et av spørsmålene som ble -diskutert under tenketanken på Farmasidagene 2017.


Journalist i Dagens Medisin, Øyvind Bosnes Engen, ledet paneldebatten der temaet var hvorvidt teknologi og farmasøyt sammen kan gi bedre pasientbehandling.

— Hvor lang tid det vil ta før farmasøyten er erstattet med kunstig intelligens? spurte Engen Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen.

— Man kan aldri erstatte en farmasøyt og det personlige med å ha et farmasøytmøte. Man kan aldri erstatte det helt, men man kan kanskje erstatte deler av det, sa Larsen, som innrømte at hun er spent på fremtiden.

— Jeg og andre fra min generasjon har et behov for å komme sammen sosialt. Men en del av ungdomsgenerasjonene som kommer nå sitter kanskje heller hjemme på hvert sitt rom og kommuniserer med hverandre ­digitalt. Jeg er spent på hvordan den utviklingen vil være sett opp mot det personlige møtet i helsevesenet. Foreløpig holder jeg på at ingenting kan erstatte det personlige møtet med farmasøyten.

— Kommer til å skje i større grad

— Hvilke farmasøytoppgaver mener dere kan erstattes av kunstig intelligens? spurte Engen. 

Han fikk svar fra lege og forfatter Hans Nielsen Hauge fra Scandinavian E-Health Consultants AS.

— Hvis man skal gi et helt generelt svar, så kan man si de oppgavene som baserer seg på at man skal oppsøke kunnskap og sette denne kunnskapen sammen til et resultat, der man oppsøker kildene og de gir en slags beslutning. Slike oppgaver vil erstattes av kunstig intelligens. Det kan gjøres allerede i dag, og det kommer til å skje i stadig større grad i fremtiden.

Hauge la også til at den menneskelige ­kontakten ansikt til ansikt er overvurdert.

— Det finnes god dekning for at pasienter som har prøvd ut videokonsultasjoner med leger er mer enn tilfreds med dette sett opp mot vanlig konsultasjon med lege. Årsaken til dette er sannsynligvis at man under en videokonsultasjon sitter ansikt til ansikt og ser hverandre inn i øynene, men legen på ­legekontoret sitter bak skjermen og er mer opptatt med andre ting mens han snakker med pasientene. Så det er en del myter som jeg tror vi må forandre.

— Tror det blir annerledes apotek

Møteleder Engen fikk under debatten inn spørsmål, og en av deltakerne på Farmasidagene ville vite hvor mange år i fremtiden vi fortsatt vil ha fysiske apotek.

— Vi har mange apotek i dag, og vi tror det vil komme flere i fremtiden. Men det vi også tror er at det blir annerledes apotek, ulikt fra hvordan vi kjenner dem i dag. Men det kommer til å være opp til hvordan vi bruker kompetansen og hvordan vi rigger oss på tjeneste­siden. Vi ser jo at nettgiganten Amazon nå har begynt med fysiske butikker, og går dermed motstrøms. Så det er behov for et fysisk sted der du kan møte andre mennesker ansikt til ansikt. Jeg tror dette vil være enda viktigere når man snakker om helse, sa Alexander Rein, sjef for digitalisering og netthandel i Apotek 1.

Han påpekte også at nærhet til varene er en annen viktig faktor.

— Det er ikke sånn at man ved visse antibiotikakurer kan vente 3–5 virkedager før man begynner på kuren. Det er en av grunnene til at man må ha fysiske apotek­utsalg med varer. Så det blir i hvert fall ikke noen færre apotek, men ikke skyt meg hvis jeg tar feil, sa han til latter fra salen. 

Han fikk støtte fra Øistein Thomassen, ­apoteker ved Liseapotekene Slependen.

— Jeg tenker også at antibiotikakurer er et godt eksempel på at vi trenger fysiske apotek. Men generelt sett tror jeg det er slik at når folk har bestemt seg for å kjøpe noe, så vil de ha det der og da. Det gjelder mange forskjellige type varer. Det er ikke tvil om at nettapotek vil kunne vokse seg stort, men det vil definitivt være et marked for fysiske apotek i ganske lang tid fremover.

Nye muligheter

Legemiddelindustrien (LMI) fikk deretter spørsmål om hvordan digitaliseringen vil påvirke forretningsmodellen til legemiddelselskapene. Seniorrådgiver Inge Johansen var klar på at legemiddelselskapene fortsatt vil være leverandør av legemidler, uavhengig av om de leveres ut i et fysisk apotek eller gjennom et nettapotek. 

— Men hvis man går mer inn på dette med 3D-printing av legemidler, kan man plutselig flytte produksjonsstedet for ­legemidlet inn på soverommet. Det blir en helt ny disruptiv ­teknologi med store ­muligheter, sa han. 

— Kan vi se for oss en situasjon der de som jobber med forskning og utvikling av nye ­legemidler blir erstattet av maskiner med kunstig intelligens? spurte Engen.

— Hvis det blir en realitet, så ja, men det er nok lenger frem i tid enn at vi ser nedgang i antall apotek, svarte Johansen. 

— Hva må gjøres for at den store digitale utviklingen skal komme dere som jobber på bakkeplan til gode?

— Det er jo store institusjonelle systemer vi snakker om, et helsesystem der personer tar utdanning og ikke ønsker å gå utenfor komfortsonen i sitt daglige virke. Hvis legene da plutselig skal bli pålagt å registrere masse data inn i et system som skal erstatte dem, det blir vanskelig å se for seg. Hele tid­saspektet er veldig usikkert, men igjen tenker jeg at det alltid vil være behov for human korreksjon, og vi har noen pasienter som ikke vil bli friske. Vi kan ikke tvinge på dem en maskin. Da må man jobbe med dem ansikt til ansikt og ha motivasjonssamtaler. Men hvis det kommer en maskin som kan motivere oss bedre enn human kontakt, så kjøper jeg den i morgen! Jeg tror det er mye vi må jobbe med innenfor motivasjonsteknikk, salgsteknikk og human ­tilnærming som helsepersonell, poengterte Irvin Cehajik, klinisk farmasøyt ved ­Sykehusapoteket Oslo. 

— Utviklingen har løpt fra oss

Hauge mente man måtte ta saken litt ned på jorden igjen.

— Som jeg prøvde å påpeke: Hvis vi går 20 år tilbake i tid, så var ikke det norske ­helsevesenet så veldig langt bak resten av ­verden. Da var vi til og med ganske langt fremme. Vi vet at norske primær­leger var blant de første i verden som ble ­heldekkende med elektroniske pasient­journaler. Norske sykehus har heller ikke vært veldig mye senere på banen.

Legen mener det norske helsevesenet på en eller annen måte har sovet i timen de siste 20 årene, og at utviklingen nå har løpt fra oss.

— Det har skjedd masse når det gjelder ­digitale helsetjenester utenfor Norge, og ­norske leverandører av IT-systemer har i veldig liten grad fulgt opp denne ­utviklingen. Vi har holdt oss til ganske små norske ­leverandører som kanskje heller ikke har hatt den ­utviklingskraften som er nødvendig for å skape de store endringene.

Hauge ser allikevel noen lyspunkter.

— Blant annet er det et prosjekt som jeg selv har fått lov til å være en del av, ­nemlig pasientens legemiddelliste. Målet er å lage en nasjonal legemiddelliste, slik at alle som møter en pasient kan slå opp i den hvis ­pasienten gir tillatelse til det, og se hvilke aktuelle­ ­medisiner pasienten står på. Bare det vil være et ­dramatisk skritt fremover.

Ønsker videokonferanser med farmasøyt

— Hvilken rolle kan apotek og farmasøyter ha i en verden med tingenes internett, tidlig forebygging og riktig legemiddelbruk? spurte Engen.

— Jeg synes det er rart at ingen av ­apotekene i dag for eksempel tilbyr ­video-
konferanser med farmasøyter eller en ordentlig chattetjeneste som er åpen 24/7. Slike ting kan vi bidra med, og være ­tilgjengelig for folk som trenger råd og veiledning, sa Rønnaug Larsen, og henviste til Alexander Reins innlegg om apotekfremtiden.

— Jeg er enig i det du sier, Rønnaug. Du får vente og se, det kommer snart! svarte Rein kontant. 

— Kunne fulldigitalisert 

sykehus og sykehjem

Møteleder stilte også et spørsmål fra ­publikum der man dro frem det faktum at 1000 dør årlig av feilmedisinering, mot 120 i ­trafikken. ­Trafikksikkerheten er et stort tema i ­offentligheten, legemiddelsikkerhet er ikke det. Hvorfor er det slik?

— Det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger selv. Vi har et transport­økonomisk ­institutt som beregner kostnadene ved et ­dødsfall i trafikken til 30 millioner kroner. I tillegg kommer det en del skader som ­koster mye. Hvis vi skulle begynne å bruke ­tilsvarende tall for hva det koster samfunnet at vi ikke har ­sikret oss lukkede ­legemiddelsløyfer og ­tryggere medisinering, så kunne vi ­sannsynligvis brukt de pengene til å full­digitalisere norske sykehus og ­sykehjem, understrekte Hans ­Nielsen Hauge.

— Jeg tror også at det prosjektet som ­holder på å bli igangsatt hos Felles­katalogen med å digitalisere bivirknings­avsnittet vil hjelpe til med tanke på å finne ut hvilket legemiddel som kan være ­årsaken til ­bivirkninger hos pasienten, la Inge ­Johansen til. 

Hauge kom avslutningsvis med et siste ­hjertesukk, nemlig utdanningen av helse­personell i Norge.

— Man kan i dag gå gjennom hele ­­­lege-, farmasi- og psykologistudiet uten å ha lært en eneste time om e-helse eller de digitale prosessene som pågår i samfunnet. ­Norske medisinstudenter lærer i dag å skrive ut ­papirresepter, og har da ingen anelse om hvordan de skal håndtere e-reseptene når de kommer ut i arbeid. Det synes jeg er helt skammelig, for vi skal vel egentlig ikke skrive ut papir­resepter i det hele tatt. Så det er et stort etterslep på utdanningssiden, og ­studentene er ikke ­forberedte på den verden de ­kommer ut i og for den utviklingen som kommer. ­Universitetene har et stort ansvar og stor skyld i at det har blitt sånn.  

(Publisert i NFT nr. 2/2018 side 22-23)