Bekymringsmelding til Apotekerforeningen

Den 1. februar sendte Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen en bekymringsmelding til Apotekforeningen om at antall apotek og kundemøter øker mens antall årsverk synker. I brevet vises det til at hvert år øker antall apotek med cirka 30. En del nyetableringer legges i nærheten av eksisterende apotek for å konkurrere. Det resulterer ofte i at både det nye og det etablerte apoteket ender opp med få ansatte. Dette kan gi en rekke utfordringer.

I bekymringsmeldingen pekes det blant annet på følgende:

  • Farmasøyter på små apotek har varslet inn at de får mindre tid til aktiviteter som er viktige for faglig forsvarlighet, faglig drift og faglig utvikling av et apotek:
    - liten mulighet til å konferere med ­kolleger rundt faglige utfordringer fordi man er alenefarmasøyt mye av tiden
    - få anledninger til å få/gi kollega­veiledning på grunn av arbeidspress eller fordi man er alenefarmasøyt
    - ingen tid til å få/gi internopplæring i arbeidstiden. Dette gjelder også praksisveiledere.
  • Det er færre til å gjennomføre opplæring av arbeidsinnvandrede farma­søyter.
  • Det meldes om gjentakende og/eller planlagt manglende muligheter for å ta seg en pause i arbeidet.
  • Det kan gjøre det vanskelig å innføre og utføre farmasøytiske tjenester.

Antall apotek øker samtidig som antall ansatte synker. ­Apotekene tilbyr flere og flere tjenester, som inhalasjonsveiledning og Medisinstart. Mindre apotek med få ansatte gjør at det er færre som deler oppgavene utover kundebehandlingen, uten at de oppgavene blir så mye færre i små apotek. Apotekenes åpningstider utvides stadig.

Leder i Farmaceutene Rønnaug Larsen Dette bekymrer leder for Norges ­Farma­ceutiske Forening, Rønnaug Larsen (bildet). Hun frykter det går utover det faglige, når ­apotek sjelden har mer enn én farmasøyt på jobb til enhver tid og det blir færre og færre ­apotekteknikere ved apotekene.
  — Når du er alenefarmasøyt, så har du ingen å diskutere faglige problemstillinger med, og hvis det er travelt med få på jobb, så blir muligheten for faglig informasjon til kunden mye dårligere, sier hun og legger til at det også går utover muligheten til å utføre tjenester.

Flere farmasøyter rapporterer også at de har problem med å få tid til pausen de har krav på i løpet av dagen.

Les også: Apotekforeningen: – Det er en nedre grense for bemanning i apotek

Skuffet over Apotekforeningen

Larsen sendte en bekymringsmelding til Apotekforeningen i begynnelsen av februar, og saken ble fulgt opp av Dagens Næringsliv (DN) samme måned. Hun har hatt møte med direktør for ­næringspolitikk i Apotekforeningen ­Oddbjørn ­Tysnes og fagdirektør Per ­Kristian Faksvåg. Der fikk hun muntlig melding om at bekymringsmeldingen er gjort kjent for styret i Apotekforeningen.

Under møtet utfordret Larsen Apotekforeningen til å se nærmere på apotek som ikke har klart å komme i gang med Medisinstart og kartlegge den faktiske farmasøytbemanning.
  — Jeg hører fra apotekere at de bare har fått beskjed om å fikse det, uten at det blir tatt hensyn til bemanningssituasjonen eller gitt midler til oppfylling av vakante stillinger, opplyser hun.

Hun er også overrasket over Apotekforeningens holdning slik den kommer frem i DNs intervju med Oddbjørn Tysnes 18. februar.
  «Apotekforeningen er ikke bekymret for at det nå blir mange mindre apotek. – Det viktige for kundene er at det er farmasøyt til stede og kan svare på spørsmål, sier Tysnes i Apotekforeningen», skriver avisen.

  — Det er en defensiv holdning som jeg er litt skuffet over at Apotekforeningen har offentlig. Jeg vet det er sterke krefter innad i Apotekforeningen, som jobber aktivt for at inhalasjonssjekk og Medisinstart skal kunne utføres på apotekene. Da er det defensivt å si offentlig at apotekfarmasøyter bare skal svare på spørsmål og ikke sikre at det er nok folk, sier Larsen.

Med det utsagnet legger Apotekforeningen ansvaret over på kundene som aktivt må oppsøke nødvendig informasjon og, ikke minst, vite hva de skal spørre om.
  — Du vil vel ha forventninger om at den som selger medisiner til deg informerer deg om det som er viktig? spør hun og sammenlikner med hvis hun selv skal kjøpe maling.
  — Hvis jeg går i en maleforretning, så må jo de informere meg om det jeg trenger å vite. Jeg skal slippe å google når jeg går til en faghandel.

Og dersom kundene har spørsmål, blir det fort hektisk for farmasøyten som også har mange andre oppgaver.
  — Hvem skal utføre alle tjenestene de skal tilby, hvis det bare er én farmasøyt som skal svare på spørsmål?

Medisiner er ikke maling

I Dagens Næringsliv påpeker administrerende direktør i Apotek 1, Øyvind ­Winther, at inntjeningen på resept­belagte medisiner er under press. Samtidig anslås det i artikkelen at personal­utgiftene på et apotek er to tredjedeler av driftskostnadene.
  — Da sier det seg selv at hvis inntekten er liten, så kan du ikke ha så mange ansatte, sier Larsen, som minner om at apotek er en del av helsevesenet og opererer under andre regler enn for eksempel en malebutikk.

En kunde i en malebutikk kan ­vurdere om hun setter pris høyere enn fag­kunnskap. På et apotek vil det kunne ha store konsekvenser.
  — Da er det, fra et faglig perspektiv, et spørsmål om de har livets rett alle disse apotekene som legges femti meter fra hverandre og konkurrerer om det samme kundegrunnlaget, slår hun fast.

Faglige diskusjoner og opplæring

Å ha god kontakt med, og gi god ­informasjon og veiledning, til kundene er viktig, men uansett hvor god den er, så er det avhengig av fagkunnskapen til de ansatte.
  — Det viktigste er det faglige. Mye kan man lese seg til, men ikke alt. Så det er like viktig å kunne få diskutere med kolleger og ha en aktiv internopplæring i apoteket, poengterer Larsen.

Hun tror det farmasifaglige vil ­svekkes over tid jo mer hektisk det blir på et ­apotek. Hun har fått gjentatte tilbake­meldinger om problemet i forbindelse med medlemsmøtene som har blitt avholdt rundt i hele Norge i vinter. Hun understreker at ­helsepersonell selv har ansvar for ­livslang læring og skal holde seg faglig oppdatert gjennom hele karrieren.
  — Men hvis for eksempel én på ­apoteket har tatt et kurs, så må ­vedkommende få formidle det til de andre, og et skriftlig referat er ofte av liten verdi. Det er ofte de faglige diskusjonene som er viktige. Som tidligere kvalitetssjef vet jeg også hvor viktig det er å diskutere kvalitetssvikt og avvik ved apoteket for å kunne forebygge at det skjer igjen. Alt dette trenger man tid til å snakke sammen om i arbeidshverdagen, konstaterer hun.

Kommer ikke gryteklar til Norge

Tidsmangelen gjør også at det blir vanskeligere å få tid til opplæring. Det er spesielt utfordrende når det gjelder arbeidsinnvandrede farmasøyter.
  — Det er ikke slik at nyutdannede eller arbeidsinnvandrede farmasøyter er gryteklare farmasøyter bare fordi de har autorisasjon i hånden. De trenger opplæring som er beregnet å skulle gis på arbeidsplassen, sier hun.

Er du autorisert farmasøyt i EU, så er du det i Norge også, og det er opp til arbeidsgiver å vurdere språk og ­kunnskap om nasjonale lover.
  — Selv om dette er flinke farmasøyter, så er det mange ting i det norske legemiddel- og apotekregelverket som de må sette seg inn i og lære. Vi får en del tilbakemeldinger på at en del av dem ikke får den opplæringen de skulle hatt.

Les også: Legemiddelverket forventer tilstrekkelig bemanning

(Publisert i NFT nr. 3/2019 side 6-7)