Om innføringen av EMS og EMT i Drammen kommune

•    I Drammen kommune er elektroniske legemiddelskap (EMS) og elektroniske legemiddeltraller (EMT) anskaffet. Implementering av EMS er ferdig, mens implementering av EMT-ene pågår. Dette har gitt bedre adgangskontroll, logistikk og holdbarhetskontroll.
 
•    Mangel på sømløs overføring av ­legemiddel­informasjon mellom elektronisk pasientjournal (EPJ), EMS og EMT gjør ­gevinsten foreløpig redusert.

•    Arbeid med etablering av trådløs kommunikasjon mellom EPJ og EMS/EMT pågår på lokalt nivå, mens adgang til og informasjonsutveksling med nasjonale e-helseplattformer og beslutningsstøtte i EPJ pågår på nasjonalt nivå.

Legemidler er en sentral og viktig innsatsfaktor i helsevesenet. En optimal legemiddelbehandling forutsetter gode rutiner for legemiddelhåndtering. Svikt i rutiner, informasjonsflyt og kunnskap kan øke sjansen for legemiddelfeil som kan føre til økt tids- og ressursbruk, utilstrekkelig effekt, bivirkninger, pasientskade og i verste fall gi fatale følger. Legemiddelfeil kan skje i ulike faser av legemiddelhåndteringen som vist i figur 1.

Figur 1. Legemiddelfeil i ulike faser i legemiddelhåndteringen. Illustrasjonen er hentet fra høringsnotatet «Pasientens legemiddelliste», Helse- og omsorgsdepartementet 2017.

 

Startet i 2016

Lukket legemiddelsløyfe er opprinnelig brukt om legemiddelhåndtering i sykehus, og er vurdert som et viktig forbedringstiltak for å redusere uønskede legemiddelhendelser. Det er imidlertid liten erfaring fra kommunehelsetjenesten. Drammen kommune startet i 2016 på et langsiktig løp mot en lukket legemiddelsløyfe i sykehjem. Prinsippet «riktig legemiddel, dose og administrasjonsmåte, til riktig pasient og i riktig tid» er sentral, og målet er at alle trinn skal være elektronisk sporbare og dokumentert. Dette er gjeldende i spesialisthelsetjenesten (sykehus) i likhet med kommunehelsetjenesten (primærhelse­tjenesten). Kommunale helsetjenester inkluderer institusjonsplasser av diverse typer som langtidsplasser (sykehjem), korttidsplasser, kommunale akutte døgnplasser, rehabiliteringsplasser og lindrende plasser samt legevakt. Drammen kommune har gode rutiner for legemiddelhåndtering i sine ­institusjoner, men mye er fortsatt papirbasert.

Erfaringer og utfordringer ved implementeringen

Gjennom en anbudsprosess har Drammen kommune anskaffet elektroniske lege­middelskap (EMS) og legemiddel­traller (EMT) våren 2017 til sine åtte bo- og behandlingssenter med langtidsplasser (sykehjem) og et helsehus. Helse­huset har korttidsplasser for innbyggere og ­pasienter utskrevet av sykehus med behov for ­korttidsopphold, i tillegg til kommunale akutte døgnplasser (KAD), rehabiliteringsplasser og lindrende plasser. Oppbygging av EMS og EMT tilpasses størrelse og behov ved den enkelte institusjon og avdeling avhengig av antall beboere og antall legemidler. Vanligvis består EMS av ett eller flere såkalte tårn med plass til legemidler og med skuffer med mulighet for høyere sikkerhetsnivå for A- og B-preparater. EMT-ene har en skuff for hver pasient, som åpnes og låses elektronisk.


Tabell 1. Antall beboere, medisinrom, EMS/tårn og medikamenter i tre sykehjem i Drammen kommune.

                                                                                          Type institusjon
  Sykehjem Sykehjem Sykehjem
Antall beboere 43 23 65
Medisinrom 1 1 1
Antall tårn 3 2 3
Antall medikamenter 336 198 378


Drammen kommune har gjort seg en del erfaringer så langt i prosjektet, som er verdt å dele. En ryddig og godt planlagt anbudsprosess med nøye gjennom­arbeidet og planlagt kravspesifikasjon er veldig viktig for å lykkes. Lederforankring sentralt i ­organisasjonen og lokalt på stedet er utslagsgivende. Det er ofte behov for ombygging og modernisering av ­medisinrom før installasjon av nytt utstyr. Mens implementering pågår er fristilling fra daglige oppgaver i en periode og tilstedeværelse av virksomhetsledere og avdelingsledere med klare roller avgjørende med hensyn til å holde søkelys på oppgaver og opplæring av relevant personell. Positive tilbakemeldinger fra medarbeidere inkluderer følgende:
•    Personlig adgang via pålogging/biometri
•    Rolletilpasset opplæring
•    Redusert mulighet for plukking av feil medikament
•    Egne skuffer til A- og B-preparater
•    Egne lokasjoner til C-preparater
•    Elektronisk lås på kjøleskap
•    Registrering av alle transaksjoner
•    Redusert svinn
•    Forenklet og bedre holdbarhetskontroll
•    Mulighet å fjernkontrollere medisin­lageret fra «SmartCenter»
•    Et utvalg av diverse rapporter
•    Online bestilling til apotek
•    Bedre kontroll på påfylling og bruk
•    Trygg oppbevaring og levering av ­medisiner til beboere fra EMT
•    God oppfølging fra vår leverandør
•    Gjennomført risiko- og sårbarhets­analyse av legemiddelkjeden
•    Gjennomgang av arbeidsflyt
•    Utarbeidelse av nye arbeidsprosesser.

Av det som er opplevd som utfordrende, kan det nevnes at det har vært ressurs­krevende for institusjonene med økt arbeidsbelastning og at øremerket personell som tas ut av daglig arbeid ikke nødvendigvis blir ­erstattet. Drammen kommune ansatte en farmasøyt i engasjement for implementering av dette prosjektet, noe som viste seg å være spesielt viktig i startfasen.

Nåværende Utfordringer og fremtidsutsikter

Den største utfordringen ved digitali­sering av legemiddelhåndtering og lukket lege­middelsløyfe vil i stor grad være kommunikasjon mellom EMT og EMS og den elektroniske pasientjournalen som benyttes (EPJ). Videre må EPJ snakke sammen med nasjonale e-helseplattformer som berører legemiddelfeltet som omfatter ­kjernejournal, sentral forskrivningsmodul / e-resept og pasientens legemiddelliste. I figur 2 ­oppsummeres hvordan en ønsket ­lukket legemiddelsløyfe kan se ut ­eksempelvis på et sykehjem.


Figur 2. Et ønsket scenario for lukket legemiddelsløyfe i en kommunal institusjon, for eksempel et sykehjem.

 

På grunn av mangelfull elektronisk overføring av forordning fra EPJ til EMS i ­Drammen kommune, må man fortsatt skrive ut ­pasientens legemiddelkort. ­Dokumentasjon av istandgjøring og utlevering av ­legemidler gjøres fortsatt manuelt på papir. Så til tross for at EMS og EMT finnes i våre ­institusjoner nå, vil mangel på integrasjoner med EPJ gjøre at ­gevinsten av systemet er redusert. Innføring av ­kjernejournal, sentral forskrivnings­modul med e-resept / e-dose og pasientens ­legemiddelliste til sykehjem, hjemme­tjeneste og andre brukere av kommune­helsetjenesten er i planleggingsfase i regi av Direktoratet for e- helse, med foreløpig ­tidsplan for innføring innen 2021. Mange utfordringer knyttet til en ­lukket legemiddelsløyfe er felles uavhengig av omsorgsnivå, men har også sine særpreg. Med andre ord kan legemiddelhåndtering i en sykehuspost versus et sykehjem med ­langtidsplasser ha forskjeller som gjør at ­forutsetningene for en lukket legemiddel­sløyfe vil variere.

(Publisert NFT nr. 3/2019 side 19-21.)