Farmaceutene gir 300 000 til forskning på kreft og hjerneslag

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) forvalter Apoteker Morten Nyegaard og hustru Katrine Nyegaards legat. Legat har som formål å bidra til forskning innen immunologi, kreft- og hjerte-/karsykdommer og deles ut til farmasøyter som driver forskning på minimum PhD-nivå. Styret har besluttet å dele ut to stipender på 150 000 kroner hver.

— Vi ønsket ikke å fordele mange små summer. Nå hjelper det litt mer, sier leder i Farmaceutene, Rønnaug Larsen som opplyser at det var åtte søkere på legatet. 

— Og det var mange gode søknader, sier hun.

Til slutt bestemte de å dele ut stipendene til Ragnhild Haugse, som er stipendiat ved Sjukehusapoteka Vest, og Cecilie Morland og hennes forskergruppe på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.  

Les også: Nycomed – en nasjonal farmasibauta

Bedre effekt av kreftbehandling

I Bergen forsker Ragnhild Haugse på sonoporering. Sonoporering innebærer å bruke mikrobobler og ultralyd for å gjøre målstyrt legemiddellevering i kreftbehandling bedre og enklere. 

—Håpet er at det kan føre til bedre kreftbehandling uten at det medfører ekstra bivirkninger. Tidligere studier tyder på at det har en effekt, sier hun og viser til en klinisk studie fra Haukeland Universitetssykehus som ga forlenget overlevelse for pasienter med bukspyttkjertelkreft.

— Og da er det verdt å stå på, smiler hun.

Hun forklarer at grunnhypotesen var at sonoporering gir bedre legemiddelopptak i celler ved at det dannes porer i cellemembraner, men i dag antar de at mekanismene som gir bedre opptak i en svulst er mer komplekse. Hennes forskning går ut på å forstå effekten sonoporering har på kreft bedre og se hvilke ultralydparametre og hvilke typer og doser mikrobobler som gir best virkning. 

Stor hjelp med stipend

Haugse er på overtid med doktorgraden. Det litt uforutsigbare ved å gjøre laboratorieeksperimenter og at hun har vært med å starte opp galenisk farmasi ved Universitetet i Bergen, gjorde at hun ikke ble ferdig i løpet av sine tildelte tre år. 

— Tre år går fort. Da skal alt gå etter planen. 

Derfor er hun strålende fornøyd over å få stipendet fra Farmaceutene.

— Det gjør at jeg slipper å skrive ferdig doktorgraden på fritiden, og nå kan jeg ha et mål om å bli ferdig i løpet av året, sier hun blidt.

Les også: Forskere bak immunterapi mot kreft får nobelprisen i medisin

Viktig og oversett forskning

Leder i Farmaceutene, Rønnaug Larsen, er også glad for å kunne overlevere gladnyheten, et diplom og lovnad om penger på konto. 

Hun synes det er viktig å støtte opp om en forskning som kanskje ikke alle ser på som glamorøs, men som kan ha stor betydning.

— For at et legemiddel skal være til nytte, så må det i en form som gjør at det når frem dit det skal virke og aller helst med minst mulig bivirkninger. Det er en forskning som får for lite fokus fordi alle er så opptatt av å finne et nytt virkemiddel, sier hun. 

Når forskningen også kan forbedre behandling av buksspyttkjertelkreft, som er en kreftform med dårlige prognoser, gjør det den, og Haugse, til en enda mer verdig stipendvinner. 

Nye medisiner for hjerneslag

I Oslo forsker førsteamanuensis Cecilie Morland, og forskergruppa hennes ved farmasøytisk institutt, på sammenhengen mellom laktatreseptoren HCAR1, insulinresistens og hjerneslag. 

— Vi er interesserte i hvordan fysisk aktivitet og melkesyre påvirker hjernen via denne reseptoren, forklarer hun. 

Utgangspunktet for forskningen deres er at det er oppdaget en sammenheng mellom hjerneslag, Alzheimers sykdom og diabetes. Forskning har videre vist at laktat har en effekt på skader etter hjerneslag i mus. Morland har tidligere vist at reseptoren, når den aktiveres av laktat, fører til økt tettheten av kapillærer i hjernen. Gruppen ønsker å finne ut hvilke mekanismer som gir denne og andre gunstige effekter av trening på hjernefunksjon. 

I tillegg til å underbygge effekten av trening for å forebygge hjerneslag og rehabilitere etter hjerneslag, ønsker de å finne ut den effekten delvis kan etterlignes med legemidler.

— Vi håper at vi kan finne ut om denne reseptoren er egnet som som drug target, sier hun.

I dag er det trombolyse og trombektomi som brukes etter hjerneslag. Begge må gjennomføres innen timer etter slaget, men det er i mange tilfeller ikke mulig. 

— Da er det ikke så mye mer en kan gjøre for dem. Å ha en behandling for dem, hadde vært veldig bra, sier Morland. 

Hun understreker at mulighetene foreløpig er spekulasjoner, men forsøkene gir gode resultater, og de er optimistiske.   

Gruppen ser på mange forskjellige aspekter av forholdet mellom laktat, reseptoren HCAR1 og hjernesykdommer. Masterstudent Karl Martin Forbord ser på hvordan inflammasjon spiller inn etter et hjerneslag mens masterstudent Ghazal Sajedi ser på effekten på nevrogenese og angiogenese. Doktorgradsstudent Alena Hadzic undersøker andre områder i hjernen det ser ut til at reseptoren kan sitte og hvilken funksjon den eventuelt har der. Doktorgradsstudent Gezime Seferi ser på sammenhengen mellom type 2 diabetes og insulinresistens i hjernen, og hvorvidt HCAR1 har en rolle i reguleringen av dette. 

Les også: Samarbeider om diabetes type 2-forskning

Lite faste driftsmidler

Morland er strålende fornøyd med stipendet og lover at de 150 000 kronene vil komme godt med. 

— Det betyr veldig mye. Alle disse studentene kommer med svært lite driftsmidler, så for å få gjort prosjektet, er vi avhengig av å få finansiering fra andre kilder. Vi ser fram til å omsette stipendet til spennende forskning, smiler hun.

Viktig å støtte unge forskere

Farmaceutenes leder er glad for å kunne overrekke midler til Morland og gruppen hennes. Ikke bare er det viktig og lovende forskning.

— Det er også spennende med forskningsgrupper. Det gjøres mye god forskning, men det er ofte når du får mange som jobber sammen, med ulike vinklinger, at det blir mest effektfullt, sier hun.

Ved å støtte gruppen kan også foreningen hjelpe flere unge farmasøyter på veien mot en forskerkarriere. 

— Det synes vi er viktig.