Farmasøyten som jobbet ved et apotek i Hedmark ble dømt for underslag etter å ha tilegnet seg legemidler ved å opprette falske elektroniske resepter for uttak av reseptpliktige legemidler. 

Han fikk 30 dager fengsel og mistet retten til å praktisere som farmasøyt i ett år. I tillegg må han betale saksomkostningene på 3000 kroner. 

Verdien på legemidlene utgjorde ikke mer enn 1709,80 kroner, men underslaget regnes som grovt siden det innebærer brudd på en særlig tillit som følger med stillingen som farmasøyt. 

Les også: Farmasøyt i Hedmark tiltalt for å forfalske resepter

Følte seg presset av ledelsen

Farmasøyten, som var bestyrer i apoteket, erkjente straffeskyld og forklarte i retten at han gjorde det for å påvirke måltallene for generisk bytte i salgsstatistikken. 

«Tiltalte forklarte i retten han opplevde det som et press fra ledelsen i apotekkjeden at måltallene skulle nås, og at han derfor gjorde disse uttakene for å nå måltallene og ved det lette det presset han følte mot seg selv som bestyrer av apoteket.» står det i dommen.

Regionleder for apoteket var vitne i saken og bestred påstanden om at det ble utøvd press for å oppnå måltall. 

Etter den samlede bevisførselen, fant ikke retten grunn til å utelukke tiltaltes forklaring på dette punktet fordi retten uansett skal legge vekt på tiltaltes subjektive oppfatning av situasjonen. Mindretallet mente også at det burde være formildende omstendigheter og at ledelsen i apotekkjeden har noe skyld i situasjonen siden den utøvde det som har blitt oppfattet som et press med hensyn til måloppnåelse. 

Retten mener også at farmasøytens forklaring styrkes av at preparatene som ble underslått, som blant annet var Imovane, Zopiklone, Zolmitriptan Sandoz og Brymont øyedråper, ikke kan knyttes til typisk misbruk av legemidler- bortsett fra B-preparatene.

Skrev ut resepter til seg selv

Ifølge forklaringen hans, tok farmasøyten ut varer som var nære ved å oppfylle måltallene. Han enten kastet legemidlene i destruksjonsboksen til apoteket eller satte dem tilbake på lageret. Han sa han skrev ut medisinene til seg selv fordi han anså dette som dem minst ulovlige måten å gjøre noe ulovlig på.

Under rettssaken ble det blant annet lagt frem resepter, salgskvitteringer og ekspedisjoner som bevis. De viser at alle uttakene er registrert som resept til farmasøyten selv som kunde, med enten uspesifisert lege som rekvirent («Dr.») eller «Pf. Navnet på farmasøyten» som rekvirent.