I diskusjonen om nasjonal legemiddelproduksjon for å sikre legemiddelberedskapen i Norge har administrerende direktør i Vistin Pharma, Kjell-Erik Nordby, et klart svar. 

— Uten en sterk og levedyktig norsk industri og næringspolitikk, så trenger vi ikke sitte her å diskutere beredskap. Da er det ganske meningsløst; i alle fall når det gjelder hva norsk legemiddelindustri kan bidra med. Man må rykke tilbake til start og se hva som skal til for å skape en suksessfull norsk legemiddelindustri og da blir beredskap også litt enklere å snakke om, sa han under webinaret om legemiddelberedskap og egenproduksjon arrangert av Norges Farmaceutiske Forening og LMI 8. juni. 

Les også: Ny rapport: Norsk legemiddelindustri trenger bedre insentiver for produksjon

Korona har vært en øyeåpner

Vistin Pharma har produsert for fullt under koronakrisen og har merket at kundene og myndighetene ser viktigheten av lokal legemiddelproduksjon.

— Dette med kortreist medisin har vært en øyeåpner. Jeg tror, og jeg er optimistisk av natur, at etter at denne koronarøyken har lagt seg, så er dette en øyeåpner som gjør at lokale produsenter, og med lokale så mener jeg europeiske, kommer til å bli mer og mer verdsatt nettopp på grunn av den sikkerhetsrisikoen du har med den lange verdikjeden.  

— Jeg håper at dette ikke bare blir et spørsmål om forsyning og beredskap, men også om næringspolitikk og hva som skal til ikke bare for å skape nye norske legemiddelbedrifter, la han til. 

Les også: Produserer farmasøytiske suksesser mot strømmen

Kan være på tilbudssiden

Med en sterk industri og mye kompetanse lokalt vil det i krisesituasjoner som verden nå opplever, være mulig for myndighetene å gå til produsentene og spørre om produkter det er behov for. 

— Tar man utgangspunkt i det man allerede gjør og har en running business, så er det mye lettere å komme på tilbudssiden overfor myndighetene. Når Kirsten (Hjelle fra Helsedirektoratet) og Arne-Petter (Sanne fra Legemiddelverket) spør: «Kan dere allokere metformin til den norske forbruker», så sa vi «Ja. Det kan vi». Hadde de spurt om vi kunne allokere lurium til det norske markedet, så hadde vi sagt at det vil ta to tre år.

Ikke rakettforskning

Med suksessen til Vistin Pharma, som er på vei til å kunne bli verdens største produsent av metformin i konkurranse med store internasjonale prosusenter i Kina og India, i ryggen, var han klar på at han vet litt om temaet. 

— Og det er ikke noe rocket science for hvordan vi har lykkes. Det ene stikkordet er volum altså marked access, markedstilgang. Det andre, som leder av det første, det er produksjonskost. 

For å sikre det, er de avhengig av moderne infrastruktur, innovasjon, god utdanning av ingeniører og farmasøyter, ikke minst QP-er, og forutsigbare skatter, avgifter og regler. I tillegg understreker han at det er avgjørende å ha et marked som er større enn Norge for å kunne ha råd til så store investeringer, og han ser for seg at markedet minst må være Norden. 

— Jeg har en ekstremt enkel case rundt metformin. Det løser ikke verdens problemer, men hvis myndighetene sier at de vil sikre tilgang til metformintabletter til norske forbrukere gjennom lokalproduksjon, så sier jeg at vi har teknologien for å produsere tabletter. Og så sier jeg at vi er et børsnotert selskap, vi har aksjonærer, og det er ikke lønnsomt for oss å investere i tablettmaskin og pakkelinje for å produsere metformintabletter til norske forbrukere. Det vi trenger fra myndighetene for å si at vi kan produsere metformintabletter og etablere den produksjonen, la oss si at den koster 20, 30 millioner, er at vi til gjengjeld får en forretningsmodell som gjør at våre eiere sier at «Det er fornuftig Kjell-Erik», og ikke «Har du røyka sokkene dine når du kommer med dette investeringsforslaget?» 

I tillegg til Nordby holdt Kirsten Hjelle fra Helsedirektoratet, Arne-Petter Sanne fra Legemiddelverket og Leif Rune Skymoen fra Curida innlegg under webinaret som fremdeles kan sees på Farmaceutenes youtubekanal. 

Les også: Kirsten Hjelle: Legemiddelbyråkraten som hater rutine og elsker Italia