Norges Apotekerforening var i årene før 2000 kritisk til den planlagte apotekreformen, og som resten av apotekverdenen gjennomgikk de i årene etter loven trådte i kraft store endringer, blant annet navneskiftet til Apotekforeningen.

20 år etter mener administrerende direktør Per T. Lund at reformen innfridde på mange områder.

— Et hovedmål med den nye apotek­loven var bedre tilgjengelighet til apotek for kundene. Vi har gått fra cirka 400 til nesten 1000 ­apotek og i tillegg økt åpningstidene. Da må jeg ­konkludere med at apotekbransjen har levert! Samtidig er antallet farmasøyter mer enn doblet, og tilgangen til farmasøytisk ­kompetanse for befolkningen har dermed blitt veldig mye bedre. Kundetilfredsheten med apotek har vært veldig høy i alle de 20 årene som har gått, og tilliten til apotekene er skyhøy, sier han.

Lund opplyser samtidig at foreningen skal arrangere et webinar den 10. mars med stortingspolitikere for å diskutere utsiktene for apotek, med utgangspunkt i at det er 20 år siden loven trådte i kraft, og lover en interessant debatt.

 

Kundetilfredsheten med apotek har vært veldig høy i alle de 20 årene som har gått, og tilliten til apotekene er skyhøy.

 

Har mer å gå på

I de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt riktig legemiddelbruk, og at apotek og farmasøyter kan yte flere veiledningstjenester.

— Her er det mye å gå på videre, men vi ser en positiv trend. Bransjen samarbeider også godt om kompetanseutvikling, samtidig som apotekene også skal være konkurrenter. Samarbeidet synes godt i form av felles kompetansetilbud gjennom Apokus, og i utviklingen av den felles IT-plattformen Eik.

Vanskelig økonomi

Lund mener at den største uløste ­ut­for­drin­g­en, er den manglende sammenhengen ­mel­lom apotekenes oppgaver og ­betalingen de får.

— Apotekavansen på reseptlegemidler skal være betalingen for apotekenes jobb med reseptlegemidlene, men i realiteten er disse frikoblet fra hverandre.

Med den nye loven lå det også en ­forventning om at de nye apotekkjedenes innkjøpsmakt skulle sikre lave legemiddelpriser.

— Prisundersøkelser viser at prisene på reseptlegemidler i Norge er svært lave ­sammenliknet med andre land i Europa. Også her har bransjen levert varene, både billedlig og bokstavelig talt, smiler han.

 

Faglighet og kvalitet har ikke blitt ofret for økonomien i apotekene. Snarere tvert imot.

 

Faget er heller styrket

— Den store frykten til Norges Apotekerforening var at fagligheten skulle bli ofret for økonomi. Hvordan mener dere forholdet ­mellom faglighet og økonomi har endret seg etter lovens inntreden?

— ­Den frykten ble uttrykt i en helt annen tid, og veldig mye i samfunnet har endret seg på de 20 årene. Faglighet og kvalitet har ikke blitt ofret for økonomien i apotekene. Snarere tvert imot. At antallet farmasøyter er langt mer enn doblet, og at Legemiddelverket uttrykker tilfredshet med kvaliteten og at den har blitt mye jevnere med introduksjonen av kjeder, oppfatter jeg som gode indikasjoner på det. At publikum er minst like fornøyd med apotekene i dag som for 20 år siden, bekrefter også at apotekene har holdt tritt med befolkningens stadig høyere forventninger.

(Publisert i NFT nr. 2/2021 side 16)