Unik farmasi­utdanning i Afghanistan

Afghanistankomiteen har støttet utdanning av helsepersonell i Afghanistan siden 2002. I 2018 startet de utdanning av farmasøyter ved høyskolen i Gardez i Paktia-provinsen. I januar mottok 34 nyutdannede unge kvinner og menn fra provinsene Ghazni, Khost, Logar, Paktia, Paktika og Vardak diplomet. Provinsene ligger sentralt ­sørøst i landet nær grensen til Pakistan. De er blant de mest krigsherjede og konservative provinsene i ­Afghanistan, og områdene studentene kommer fra er stort sett styrt av Taliban.

— Ungdom fra denne regionen har ikke hatt ­mulighet til å studere farmasi tidligere, så de fleste du ser i apotek er folk helt uten utdanning, og du vet hva det betyr for kvaliteten på veiledning ­kundene får, sier landdirektør Terje Watterdal når han og generalsekretær Liv Kjølseth møter NFT i komiteens kontorer på Tøyen i Oslo like før jul.

Les også: Apotekeren i Afghanistan

Mye medisiner, ingen farmasøyter

At det er få farmasøyter, gjør ikke at det er ­mangel på apotek eller legemidler på den afghanske landsbygda.

— Det er mange apotek, fordi det er penger i det, og man har tilgang til absolutt alt, men det er ingen regulering, og når det gjelder kvaliteten på det man har tilgang på, så er det ingen garantier, forklarer Watterdal.

— Du må ikke ha noe form for resept for å få en medisin. De er interessert i å selge mest mulig.

— Det er veldig utbredt overmedisinering og feilmedisinering. Man tar det man får tak i, legger Kjølseth til.

Derfor mener de det vil ha stor betydning for ­helsen på landsbygda å få utdannet ansvarlige farmasøyter som kan gi gode råd om medisinbruk. Etikk er derfor en viktig del av utdanningen for å gjøre farmasøytene bevisst sin rolle og sitt ansvar.

Helsefagarbeidere på landsbygda

Behovet for helsepersonell er stort i disse ­områdene, men samtidig er det ikke alltid stillinger til dem i det offentlige helsesystemet, da det er ekstremt ­underfinansiert. Det er en av grunnene til at de i 2018 bestemte seg for å utdanne farmasøyter som kan jobbe i både privat og offentlig sektor.

— Dette er en mulighet for privat sysselsetting, sier Kjølseth.

De nyutdannede farmasøytene kan få jobb på ett av de få sykehusapotekene ved de få sykehusene i regionen, men de fleste vil enten finne jobb i et av de mange private apotekene, starte eget apotek eller få jobb som helsefagarbeider, som er et ­system med helsepersonell som jobber på ­landsbygda hvor det ikke er klinikker. Fra staten får de litt lønn og ­legemidler, enten gratis eller til lav pris, som de ­selger videre. Slike helsearbeidere jobber over hele landet, og i Paktia hvor de nyutdannede farma­søytene antakelig kommer til å jobbe, er det rundt 700 av dem.

— Det er en formidabel innsats disse gjør, og de er en veldig viktig del av helsesystemet, ­påpeker ­Watterdal og forklarer at de også underviser ­studentene i dialog og fredsbygging. Det er nyttig for dem som ofte må forhandle tilgang inn i folks hjem eller passering i sjekkpunkter.

Første skritt

Farmasiutdanningen på høyskolen i Gardez er en toårig diplomutdanning som bygger på videre­gående. På landsbygda i de seks provinsene er det mange som ikke har videregående skole, men som likevel har kvalifisert seg til å starte på farmasi­studiet gjennom en omfattende opptaksprøve. Disse ­fullfører videregående samtidig som de studerer farmasi.

Flere av studentene har allerede uttrykt ønske om å fortsette på en bachelorgrad.

— Dette er begynnelse på utviklingen av et system som er mye mer profesjonelt, sier Watterdal.

Banebrytende kvinner

Noe av det Watterdal er mest fornøyd med, er at fire av de nyutdannede er kvinner.

— Det er en stor ting når det gjelder å bedre ­tilgangen på medisiner. Disse jentene er ­bane­brytende og de første kvinnelige ­farmasøytene fra hjemprovinsene sine, sier han og fortsetter:

— Så lenge det ikke er kvinnelige farmasøyter, så kan heller ikke kvinnene i familiene gå ut og kjøpe medisiner. Det betyr at de vil måtte forklare mannen sin, og det er en stor barriere for å gjøre det, for at han skal snakke med en annen mann for å få tak i disse medisinene. Så det at vi da kan få kvinnelige farmasøyter, betyr at kvinnene får større innflytelse overfor sin egen helse, sin egen kropp, og da spesielt sin egen reproduktive helse, så dette er en stor sak, slår han fast.

Watterdal opplyser at kvinnene som blir ­farmasøyter antakelig får jobb som helsefag­arbeidere. Som lokale kvinner har de en helt annen tilgang til å hjelpe kvinner og er en viktig del av helsetilbudet på landsbygda.

— Det er nok den mest sannsynlige ­fremtiden for kvinnene på dette studiet. Etter hvert har vi også ­planer om å sette opp egne kvinneapotek hvor det blir ­tryggere for kvinner å gå, sier han og forklarer ­samtidig at farmasøytene får en del opplæring i generell ­ernæring på studiet.

Det er spesielt viktig for mange kvinner som har hyppige barnefødsler og ­kanskje ikke blir prioritert når det gjelder mat.

— I tillegg til at de faktisk er farmasøyter, så vil de bli helserådgivere for kvinner.

Les også: Finnes det en bedre julegave?

Vil ha med flere kvinner

Det var en stor jobb å rekruttere kvinnelige ­studenter fra den konservative landsbygda til det første ­kullet med farmasøyter. Legeteamet og gruppene av ­eldsteråd Afghanistankomiteen samarbeider med, måtte ut på en tur over store deler av regionen for å få tak i de fire ­studentene. I tillegg har opposisjonen vært inne på skolen for å forsikre seg om at det ikke foregår noe galt der.

Men de har også gjort samme prosess på ­utdanningene av annet helsepersonell og ser at når noen går foran med et eksempel, blir det lettere å rekruttere i neste omgang.

— Vi regner med at ved neste inntak i april, vil det bli mye lettere å få kvinnelige søkere, sier han.

På selve høyskolen er målet 50 prosent ­kvinner, og på jordmor- og sykepleierutdanningene er andelen høyere.

— Det er en ganske stor seier.

Vanskelig å skaffe gode legemidler

Afghanistankomiteen er også aktiv på andre måter for sikre trygge legemidler i landet. Flere legemiddel­konsern selger feilvarer til Afghanistan og liknende land, og komiteen jobber sammen med andre ­organisasjoner og den afghanske staten for å lage avtaler med leverandører de stoler på om innkjøp av kvalitetslegemidler til sykehusene.

Det jobbes også med å legge grunnlag for en egen legemiddelindustri, men enda viktigere er å bygge opp bedre kunnskap om lokale urter og planter. Det finnes mange planter med høyt innhold av næringsstoffer som vokser i de afghanske fjellene, som ikke brukes.

— Kunnskapen om tradisjonell medisin er ikke ­veldig godt utviklet i Afghanistan. Mye av den ­tradisjonelle kunnskapen har blitt borte i løpet av førti år med krig, konstaterer Watterdal.

Bli med på å utdanne farmasøyter

Afghanistankomiteen har blant annet samarbeid med Jordmorforeningen om jordmorutdanningen i ­Afghanistan og ønsker å få med seg flere ­sam­arbeidspartnere i Norge, og de diskutere blant annet et samarbeid med Farmasøyter Uten ­Grenser (FUG).

— Det er ønskelig å samarbeide med norske ­f­­armasøyter. Vi ønsker så klart finansiell støtte, men vi ønsker også faglig støtte og eierskap, poengterer Watterdal.

— Og hvis et apotek ønsker å støtte, så kan det for eksempel være med på å starte et apotek som er driftet av og for kvinner, og det er også mulig å sponse en farmasøyt til neste opptak, legger han til.

Enkeltfarmasøyter som vil gjøre en innsats, har også muligheten til det, og Afghanistankomiteen ­oppfordrer alle som vil hjelpe til å ta kontakt med dem på ­organisasjon@afghanistan.no for å finne ut hva og hvordan.

(Publisert i NFT nr. 2/2021 side 18-22)