Dosent ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter, har lenge vært fascinert av apotekbransjen. Under koronakrisen boblet nysgjerrigheten over, og hun startet et forskningsprosjekt om ledelse og arbeidsliv med vekt på apotekere sammen med forskningsassistent Elise Kristensson.

— For meg var det fullt av overraskelser. Vi har hatt det veldig gøy. For meg som liksom mener jeg kan litt om norsk arbeidsliv, så har jeg hatt en superbratt læringskurve når det gjelder apotek. Det er veldig ­spennende, sier hun ivrig.

Foreløpig har de skrevet én artikkel som vil bli ­publisert i en antologi ved Universitetet i Tromsø mot slutten av året.  Men det er langt fra tomt for ­interessante og uutforskede sider av bransjen, og hun ser ikke bort fra at det blir flere prosjekter.

Les også: Ørjasæter er fascinert av apotekbransjen og farmasøyter

Underpublisert bransje

Noen av de største overraskelsene ved apotek­bransjen kom litt på siden av Ørjasæters hovedtema.

— Det som var den store aha-opplevelsen for meg under arbeidet, var at dette er søren meg den mest underpubliserte bransjen jeg har vært borti i Norge.

Verken i forskningslitteratur eller i media er det mye å lese om apotekbransjen. Mens leger blir spurt om kommentarer om alt mellom himmel og jord og ­skriver kronikker om det de ikke blir spurt om, vises knapt ­farmasøyter i avisspaltene.

— Vi ble faktisk ganske opprørt på farmasøytenes vegne, fordi vi opplever jo at norske journalister kan så utrolig mye om leger, legers hverdag og systemet på sykehus, fastleger og alt det der, men de kan jo ingenting om apotek.

Den posisjonen gjør bransjen utsatt.

— Jeg tenker at dette gjør bransjen sårbar for en tilfeldig og ­kanskje helt urettferdig avsløring og ­medieoppslag, sier hun.

 

Min oppfordring til farmasøyter, det er egentlig å henvende seg til pressen om smått og stort, sånn at pressen får et ­kildenettverk blant farmasøyter. Fordi alle helsejournalister har et bredt ­kildenettverk blant både ­sykepleiere og leger, men de kjenner jo ikke en eneste farmasøyt.

 

Ikke bare journalistenes og legenes skyld

I løpet av de siste årene er det to mediesaker om apotek som har nådd offentligheten: diskusjonen om ­kjøpepress og påstanden om vaksiner ikke kan settes trygt i apotek.

— Det er enkildejournalistikk med en altså helt ­urimelig påstand, og den er fremsatt av folk som har direkte økonomisk interesse av å sette den vaksinen selv. Og journalistene er totalt ukritiske og gjengir dette på en måte som etterlater følgende inntrykk: «Griske apotekere vil sette vaksine på folk selv om det er ­livsfarlig». Det er så urimelig, og det er jo en helt ­konkret sak hvor manglende kildenettverk hos journalister er et konkret problem.

— Og det tenker jeg er ikke bare journalistenes skyld, understreker hun.

Journalister jobber med tidsfrister og kan uansett ikke vite alt. Derfor er de avhengig av at folk tar kontakt. I løpet av prosjektet har Ørjasæter også snakket med journalister som har fortalt dem at mens leger ofte tar kontakt, hører de aldri noe fra farmasøyter.

— Min oppfordring til farmasøyter, det er egentlig å henvende seg til pressen om smått og stort, sånn at pressen får et kildenettverk blant farmasøyter. Fordi alle helsejournalister har et bredt kildenettverk blant både sykepleiere og leger, men de kjenner jo ikke en eneste farmasøyt.

— Da Fredrik Solvang kjølhalte bransjen på ­Debatten, burde det vært en storm av leserbrev fra ­norske ­farmasøyter, og vi kunne fått en offentlig ­diskusjon på debattsidene hvor farmasøyter debatterte offentlig for og imot og bort og frem, og vi kunne fått journalister som hadde funnet noen å ringe til neste gang noe dukker opp i nyhetsbildet, legger hun til.

Les også: Apotekforeningen tar opp diskusjon om salgskonkurranser

Forsiktige folk i en lukket bransje

Samtidig vet Ørjasæter hvordan farmasøyter vil reagere når de leser kritikken hennes.

— De vil si: «Ja, men vi gjør jobben vår. Hvorfor skal vi skrive debattinnlegg? Mediene misforstår, de vrir på alt, og de vil bare ha sin egen vinkling», sier hun.

— Ja, selvfølgelig; det er jo ikke noe nytt, men da er det jo om å gjøre at dere bringer nye vinklinger til torgs, da. Og der er ikke farmasøytene.

Hvorfor bransjen er så lukket, synes hun er vanskelig å si noe om, men våger seg til å foreslå en liten modell med fire avgjørende ­elementer: 1. Det er et felt med stor kompleksitet blant annet på grunn av at det har et sterkt regulert system og et stort ­globalt ­marked. 2. ­Farmasøyter er grundige og ordentlige, noe som også kan gjøre dem litt stille og lydige. 3. Store internasjonale eiere som ikke fremmer en sterk ytrings­kultur. 4. Norsk farmasi er et lite miljø hvor alle kjenner hverandre og har ikke lyst til å gå ut mot hverandre offentlig. Debatt fordrer uenighet, og det føles vanskelig i små fagmiljøer.

— Kombinasjonen av de fire forholdene gjør at det blir en bransje man hører lite til, mener hun.

— Og jeg synes det er veldig synd.

Apotekerne støtter eierne

Første artikkel fra prosjektet handler om apotekerens yrkesrolle, og et av hovedspørsmålene de prøver å besvare er: Er rollen som personalleder, farmasøyt eller butikksjef mest definerende for apotekerens yrkesrolle?

Ørjasæter møtte apotekere som først og fremst oppfatter seg som helsepersonell med lederansvar. De ser på butikk­sjefrollen som et nødvendig premiss for yrkesutøvelsen som helsearbei­der og har et mer harmonisk forhold til eiere enn Ørjasæter hadde inntrykk av i forkant.

— Det som var overraskende for oss der, var at apotekerne sluttet unisont opp om sine egne eiere når det gjelder dette med mersalg, sier hun.

— Jeg tviler overhodet ikke på at TV 2 og NRK har hatt helt reelle kilder i farmasøyter som har vært bekymret for disse salgskonkurransene. Flere av våre respondenter synes at det var bra at den nyhetsdekningen hadde kommet, for det gjorde at kjedene har trukket klørne inn når det gjelder salgskonkurranser. De synes det var bra, men de opplevde dekningen som urettferdig. De kjente seg ikke igjen, rett og slett.

Kule apotekere

Apotekerne bekreftet at det kommersielle presset i ­høyeste grad er til stede, men at mersalg ikke er et problem så lenge det er faglig begrunnet. Og er det ikke det, så har de sine egen måter å takle det på.

— Dersom de får en kampanje på et produkt de mener ikke er godt nok dokumentert, så lager de ikke en protestaksjon; de bare gjemmer unna produktet. De bare boikotter i det stille, og det er en veldig kul måte å parere kravene som kommer ovenfra, tenker jeg, sier Ørjasæter.

Apotekerne Ørjasæter snakket med, var mer bekymret for andre sider av det kommersielle kravet fra kjedene.

— Utslaget det kommersielle presset gir, det er presset på bemanning. Apotekerne opplever at det er for få på jobb rett og slett, og en del er også bekymret for overetablering av apotek, fordi det gir veldig små farmasøytiske miljøer, påpeker hun.

— Det var noen som kom med et hjertesukk: «Jeg kunne virkelig ha drevet mersalg hvis jeg hadde hatt tid», legger hun til med et smil.

For mange små apotek

Overetablering ville vært et viktigere tema å debattere i NRK, mener både Ørjasæter selv og apotekerne hun snakket med. Hvis det er noen mangler i apotekloven, som hun i det store og hele mener var et gode, så er det at det mangler regler for bemanning og etablering.

— Jeg tenker at det burde være noe regulering som hindrer utarming av fagmiljøene, uten at jeg vet hva det skal være, men tynn bemanning og marginale ­fagmiljøer i ytterste ledd, det er ikke bra, poengterer hun.

Rart å gå i turnus som leder

Apotekere går som regel i turnus, og noen apotekere uttrykte i intervjuene frustrasjon over at det administrative arbeidet måtte gjøres på fritiden. I artikkelen uttrykker Ørjasæter og Kristensson en viss undring over at apotekerne aksepterer det.

«Det er uvanlig at ledere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene (og dermed ikke får overtidsbetaling) også går i faste arbeidstidsordninger som f.eks. turnus», skriver de i artikkelen.

— Kombinasjonen av å gå på en oppsatt vaktliste og være innunder rettsregelen særlig uavhengig ­stilling, den er uvanlig, sier Ørjasæter som ikke helt kan skjønne at det er hjemmel for å frata ­apotekerne ­overtidstillegg slik de arbeider i dag på oppsatt vaktplan.

— Jeg mener at apotekerne med loven i hånd kan gå akkurat den arbeidstiden som passer dem selv, så lenge de ikke får overtidsbetalt, slår hun fast.

I artikkelen påpeker de også at en av apotekerne hadde valgt å la være å gå i turnus i strid med klare føringer fra kjeden, og de mener det er det mest ­naturlige sett i lys av norske arbeidsrettslige regler.

(Publisert i NFT nr. 4/2021 side 10-11)