I fjor startet Helse- og omsorgsdepartementet arbeid med å vurdere lov­givingen rundt nettapotek. Etter innspill fra blant annet Norges Farmaceutiske Forening ­(Farmaceutene) så departementet behov for en større gjennomgang av apoteklov­givingen. Regjeringen besluttet derfor å ­nedsette et utvalg som skal utrede ­apotekenes rolle og rammevilkår i fremtiden.

— Vi var nødt til å se på reglene knyttet til nettapotek, og når vi først så på området, så vi at det var modent for en gjennomgang, forklarer statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke.

Målet er å ha en NOU (Norges offentlige utredninger) klar i løpet av et års tid. Mandat og utvalg skal etter planen være klare i overgangen mellom august og september. 

Les også: Apotekloven får ansiktsløftning i 20-årsgave

Høye forhåpninger

Leder i Farmaceutene, Urd Andestad, er en av de som har kommet med innspill i oppstarten av arbeidet. Hun har høye ­forhåpninger til den varslede NOU-en.

— Helse- og omsorgsdepartementet har selv tatt del i videreutviklingen av ­rollen til apotek og apotekfarmasøyten siden 2001. Det er derfor bra at de nå ønsker å se ­lengre frem. Målet må jo være å få en struktur rundt bruken av farmasøytiske ­tjenester og andre helsetjenester i apotek som ­fremmer helse og imøtekommer ­fremtidens ­utfordringer, samtidig som den sikrer like­verdige ­tjenester uavhengig av hvor man bor og som er ­bærekraftig for apotek, sier hun som slår fast at dette blir et viktig arbeid for foreningen i det kommende året.

— Vi har allerede begynt å tenke på hvordan vi skal sikre en bred involvering av både medlemmer og ikke-medlemmer i vårt arbeid med NOU-en.

Departementet ønsker å se på endringer i lovverket for å møte blant annet den store teknologiske utviklingen, veksten i farmasøytiske tjenester og hullene i beredskap som ble avdekket av pandemien, men gikk inn i ­arbeidet med et åpent mandat. Før sommeren inviterte de flere aktører fra ­apotekverdenen til møte for å få innspill. Femten aktører har kommet med skriftlige innspill.

Mye å ta tak i

I sitt innspill trekker Farmaceutene frem sju poenger de mener den nye NOU-en må ­forholde seg til:

Apotek handler ikke bare om legemiddel­salg, men også om beredskap og sam­-
handling.

«Det er viktig at man ser på funksjonene utover salg av legemidler til sluttbruker som ivaretas av apotek i dag. Erfaringene fra Sverige er at økt bruk av nettapotek ­medfører færre apotek i distriktene. Da må man ivareta disse funksjonene på andre måter eller sørge for at apoteket består for å ivareta disse», skriver Farmaceutene.

Apotek er en integrert del av helse­tjenesten.

«Ønsker man og eventuelt på hvilken måte og i hvilken grad å ta i bruk farmasøyter og andre apotekansatte som en mer integrert del av helsetjenesten?»

Ulike pasienter har ulike behov, og det kan gjøre det nødvendig å differensiere tjenestene i apotek.

«I dag har man fysiske apotek og apot­ek som driftes hovedsakelig som nettapotek. Med en gjennomgang av krav til apotek kan en tenke seg andre differensieringer også, basert på hvilke tjenester det er grunnlag for. Det kan derfor være behov for ­differensiering av krav til de ulike ­apotekene basert på hvilke tjenester, funksjoner, ­salgskanaler eller annet som tilbys.»

Apotekene må få rammebetingelser som sikrer kvalitet og tilgjengelighet.

«Apotek er en institusjon som formidler farmasøytisk kunnskap til legemiddel­brukere. Farmasøytisk arbeidskraft er og bør derfor være en kostnadsdriver i ­apotek. Med kommersielle aktører settes alle ­kostnadsdrivere under press. Dette ­påvirker kvaliteten av tjenestene. Det er vi­ktig at man har fornuftige rammebetingelser med klare forventninger til kvalitet og på denne måten tydeliggjør ansvaret de kommersielle aktørene har for å opprettholde kvaliteten og tilgjengeligheten på de farmasøytiske tjenestene som gis.»

Apotekvesenets struktur og den vertikale integrasjonen har stor innvirkning på den faglige kompetansen i apoteket.

«Spesielt ses dette gjennom at en kjede kan ha et større apotek på et tettsted. ­Fremfor å risikere konkurranse fra en annen kjede etablerer de selv et mindre apotek på tettstedet. Dette apoteket vil da spise av legemiddelsalget til det første apoteket. Kostnaden ved å drive to apotek er større, men legemiddelomsetningen er beskyttet innenfor kjeden. Dette medfører flere apotek med færre farmasøyter per apotek og færre farmasøyter per vakt.»

Tilsynskapasiteten følger ikke med apotek­veksten.

«I hvilken grad har Statens legemiddelverk og eventuelt Helsetilsynet ressurser til å følge med på og videreutvikle tilsynsmetodikk for å sikre at apotek og farmasøytiske tjenester i apotek driftes på en forsvarlig måte og i henhold til kravene som stilles ved søknad om apotekkonsesjon?»

Endringer i apotekstruktur kan styrke konkurransen på og videreutviklingen av farmasøytiske tilbud som sikrer riktig ­legemiddelbruk til befolkningen.

«Apotek er et utsalgsted for legemidler til sluttbruker med legemiddelfaglig ­veiledning. Et av argumentene for apotek­loven 2001 var økt konkurranse. Tilbudene i dagens apotek er svært like, både med tanke på farmasøytiske tjenester og handelsvarer. Farma­søyter kan imidlertid gi legemiddelfaglig veiledning utenfor apotek, noe de allerede gjør som ansatte i sykehus og kommune­helsetjeneste. Det bør vurderes om apotek kan yte andre ­helsetjenester for å øke ­tilgjengeligheten av disse til pasienter, sam­tidig som man gir andre aktører mulighet til å yte farmasøytiske tjenester med tilsvarende finansiering som apotek mottar.»

Apotektilbudet er godt

Apotekforeningen påpeker i sitt innspill at apotekloven fra 2001 har bidratt til å sikre god tilgang til legemidler i hele landet.

«Bakgrunnen for utredningsoppdraget er dermed ikke en bekymring for at ­ap­otek­-
tilbudet ikke er godt, men at det siden 2001 har vært en omfattende utvikling, ikke minst teknologisk. Dagens apotektilbud gir høy tilgjengelighet, publikum har høy ­tillit, det er høy kompetanse og kvalitet, det er gode systemer og høy effektivitet, og systemet har bidratt til at Norge har svært lave ­legemiddelpriser. Når helseministeren understreker at utvalget skal vurdere apotekenes fremtidige rolle, må det ses i lys av de store utfordringene helsetjenestene generelt og legemiddelområdet mer spesielt står overfor» skriver Apotekforeningen i sitt innspill.

Apotekforeningen kommer med en rekke områder utvalget bør se på. De mener blant annet at en hovedoppgave for utvalget må være å vurdere hvordan samfunnet best mulig kan få nytte av den ressursen ­apo­tekene utgjør som mulig del av løsningen på fremtidens helseutfordringer.

Apotekforeningen trekker også frem at apotek er kompetansebedrifter.

«Tilgangen på norskutdannete farmasøyter er så lav at apotekene de siste årene har måttet rekruttere om lag halvparten av nye farmasøyter fra andre land, hovedsakelig innen EU/EØS. Det er ikke bærekraftig over tid. Utvalget bør se på utdannings­kapasiteten og tilgangen til nødvendig kompetanse, særlig farmasøyter, for at ­apotekene skal kunne utføre de rollene som er ønsket», skriver de.

Den teknologiske utviklingen fører til behov for å vurdere en rekke endringer i reguleringer og føringer for apotekene. Blant annet mener Apotekforeningen:

«Det må være en overordnet føring for utvalget at både den reelle tilgjengeligheten til alle godkjente legemidler og ­medisinsk forbruksmateriell skal opprettholdes eller forbedres, og at kundenes tilgang til ­farmasøyter og annen apotekkompetanse skal være minst like god som i dag.»

«Det må også utredes hvordan ­apo­tek­-
ene kan få del i de elektroniske beslutningsstøttesystemene som utvikles for helsesektoren.»

«Andre muligheter utvalget bør se på er en ordning der apotekfarmasøyter etter ­henvisning fra lege, følger opp ­kroniske pasienters legemiddelbehandling, blant annet basert på blodprøve­verdier, der ­blodprøvene kan tas i apoteket, og en ­ordning der apotekfarmasøyten kan ­gjennomføre en legemiddelgjennomgang, og gi sine anbefalinger til pasientens fastlege.»

Foreningen mener også at utvalget bør gå grundig gjennom de rammevilkårene som er satt for apotek.

«Utvalget bør skissere prinsipper for et bærekraftig system for fastsettelse av ­apotekenes avanser og øvrige regulerte inntekter. Apotekenes grunnfinansiering gjennom apotekavansen må sikre forsvarlig drift av fysiske apotek.»

(Publisert i NFT nr. 6/2021 side 6-7 som "I vinter starter utredningen av ny apoteklov")