Farmatid har spurt de største politiske partiene spørsmål om farmasi og legemidler i forkant av valget, og leder i Norges Farmaceutiske Forening, Urd Andestad, har kommentert svarene. I dagene fremover får du hennes dom over partienes politikk på feltet. 

I dag svarer helsepolitisk talsperson for Venstre, Carl-Erik Grimstad.

Farmasøytisk kompetanse

— Hvor mener du at farmasøytisk kompetanse skal brukes i fremtiden? 

—Farmasøytisk kompetanse er en viktig del av helse- og sosialfaget i Norge. Venstre vil styrke kvaliteten og relevansen i disse utdanningene. Venstre mener at utdanningene selv, helsetjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, bør få økt innflytelse på utviklingen av det faglige innholdet i utdanningene. De vet selv best hvilken kompetanse farmasøyter har, og hvordan utdanning og praksis bør legges opp for å sikre at farmasøyter blir utfordret faglig og får brukt sin kompetanse best mulig. 

— De fleste kommuner har i dag farmasøytisk kompetanse på grunn av at de har farmasøyt i apoteket. Dette er en viktig ressurs for legemiddelbrukere, lokalt helsepersonell og kommunen. Når bruken av nettapotek øker ser vi fra Sverige at distriktsapotek legges ned. Hva tenker du kan bidra til å sikre lokal farmasøytisk kompetanse i hele Norge?

— Farmasøytisk kompetanse etterspørres på stadig nye områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere vurdert at behovet for farmasøyter vil øke som en konsekvens av den teknologiske og faglige utviklingen i spesialisthelsetjenestene, og at det kan være behov for flere farmasøyter i kommunene for å bidra til riktig legemiddelbruk. Utviklingen går i retning av at mer avansert pasientbehandling i større grad foregår innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som er en ønsket utvikling. Vi mener det er viktig å se på ulike finansieringsordninger som sikrer at alle kommuner har den nødvendige kompetansen gjennom samarbeid med apotekene. F.eks. er det fint med samarbeid med kommuner og jevnlige gjennomganger av legemiddellister til eldre på sykehjem osv. Farmasøyter er svært viktig for å hindre feil legemiddelbruk. Farmasøyter kan også bidra til å gi råd og veiledning om ulike produkter. Slik veiledning bør kompenseres.

Utdanningskapasitet

— I 2020 ga Helsedirektoratet autorisasjon til 368 farmasøyter, 60 % var utdannet i Norge, 40 % var utdannet utenfor Norge. Hva tenker du om dette?

— Venstre mener generelt at det bør bli lettere å få godkjent utenlandske utdanninger i Norge. Vi er derfor i utgangspunktet positive til utdannelser tatt utenfor Norge, gitt at de holder samme faglige nivå som de norske. Universitetene med farmasiutdanning har økt kapasiteten jevnt de siste 15 årene. Blant annet har NTNU etablert en ny master i farmasi. Vi vil følge med på tjenestenes behov innenfor både farmasi og andre helse- og sosialfagutdanninger, for å sikre god nok rekruttering. 

Legemiddelindustri

— Det har vært mange fine ord om økt innsats for å få økt legemiddelproduksjon i Norge. Hva tenker du er det viktigste for å gå fra ord til handling? Og hva skal være første handlingen?

Den økende legemiddelmangelen i Norge og Europa er alvorlig. Det kan det ligge en ny, grønn industri i lengemiddelnæringen, dersom vi bygger opp norsk kunnskapsindustri, slik vi klarte å gjøre med ebolavaksinen. Norge bør for eksempel satse på vaksineproduksjon i Norge, og bygge egen vaksinefabrikk, som et første steg. 
Denne regjeringen har satset stort på forskning innenfor helse. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester et høyt prioritert område. Venstre går til valg på at 3 % av BNP bør gå til forskning og utvikling, og vi tror dette også er et viktig steg for å bygge opp legemiddelindustrien her hjemme. 

Farmaceutenes dom: Venstre knytter farmasøytisk kompetanse for mye til apotek

Urd Andestad ser at Venstre anerkjenner verdien av farmasøyter og farmasøytiske tjenester og har fått med seg økningen i etterspørsel etter farmasøytisk kompetanse både i primær og spesialisthelsetjenesten. Partiet har også programfestet en fast andel av BNP skal gå til forskning og utvikling til å støtte opp under legemiddelindustrien.

I sitt svar fokuserer partiet først og fremst på å knytte bruk av farmasøyter i kommunen opp mot apotek. Det er mange ulike kommuner i Norge og det er viktig at finansieringsordninger ikke utelukker organisering av farmasøytisk kompetanse utenfor apotek. Når det gjelder å fastsette innholdet i utdanningene så er det viktig at man har et bredt perspektiv utover det rent helsefaglige. Farmasøyter er en grunnleggende del av legemiddelindustrien der næringsperspektivet er viktig, og da må behov fra industrien også vektlegges i utformingen av utdanningen.