Farmatid har spurt de største politiske partiene spørsmål om farmasi og legemidler i forkant av valget, og leder i Norges Farmaceutiske Forening, Urd Andestad, har kommentert svarene. I dagene fremover får du hennes dom over partienes politikk på feltet. 

I dag svarer helsepolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug. 

Les også: KrF har gode refleksjoner om farmasøyter, men har også mangler

Les også: Venstre vil bruke farmasøyters kompetanse, men knytter den for mye til apotek 

Les også: Bra at Frp trekker fram Norges ansvar for å utdanne nok farmasøyter

Farmasøytisk kompetanse

— Hvor mener du at farmasøytisk kompetanse skal brukes i fremtiden? 
— I dag jobber farmasøytene på alle nivåer i helsetjenesten. Apotekene er en viktig del av primærhelsetjenesten, der farmasøytene for mange er første møte med autorisert helsepersonell når de har behov for oppfølging. I tillegg er kliniske farmasøyter og sykehusapotekere en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Til slutt gjør mange farmasøyter livsviktig arbeid med forskning og utvikling i flere sektorer, og mange farmasøyter styrer også helsetjenesten i helsemyndighetene. MDG forstår at "farmasøyter i alle ledd" ikke kan tas for gitt, og ønsker å bevare og videreutvikle farmasøyters rolle i helsetjenesten.


— De fleste kommuner har i dag farmasøytisk kompetanse på grunn av at de har 
farmasøyt i apoteket. Dette er en viktig ressurs for legemiddelbrukere, lokalt 
helsepersonell og kommunen. Når bruken av nettapotek øker ser vi fra Sverige 
at distriktsapotek legges ned. Hva tenker du kan bidra til å sikre lokal farmasøytisk 
kompetanse i hele Norge?
— Under covid-19-pandemien så vi hvordan apotekfarmasøytene var eneste tilgjengelige helsepersonell for mange, og hvor langt myndighetene strakk seg for å holde apotekene åpne. Dette gir et ganske tydelig bilde på hvilken viktig rolle møtet mellom farmasøyt og pasient spiller, særlig ved utlevering av reseptbelagte medikamenter. Dagens samarbeid mellom det offentlige og apotekene, der avgifter og tilskudd er en del av finansieringa av apotekene, er godt. Det kan være aktuelt å innrette dette på en slik måte at man i framtida sikrer pasientmøtene i apotekbransjen.

Utdanningskapasitet

— I 2020 ga Helsedirektoratet autorisasjon til 368 farmasøyter, 60 % var utdannet 
i Norge, 40 % var utdannet utenfor Norge. Hva tenker du om dette?

— Dette er et problem som gjelder for flere grupper av helsepersonell der utdanninga er lang og kostnadskrevende. Andre eksempler er leger og kliniske psykologer. Behovet for disse yrkesgruppene er stort i Norge, og utdanningene er populære, noe som gjør opptakskravene høye. MDG har ikke programfesta flere studieplasser i disse utdanningene, men det bør være en målsetning at Norge utdanner en høyere andel av disse selv.


Legemiddelindustri

— Det har vært mange fine ord om økt innsats for å få økt legemiddelproduksjon i 
Norge. Hva tenker du er det viktigste for å gå fra ord til handling? Og hva skal være første handlingen?

— I norsk industrihistorie har vi flere lykkelige eventyr. Fellesnevneren for mange av disse har vært at staten har gått inn med betydelige ressurser. MDG har programfesta at vi skal styrkes Norges kapasitet til å produsere egne legemidler, medisinsk utstyr og vaksiner. En mulig modell er et statlig selskap etter modell fra f.eks. Equinor. Opprettelsen av et slikt selskap bør være første handling. I tillegg ønsker De Grønne at det opprettes et samarbeid med nabolandene for å sikre denne kapasiteten. De Grønne mener dette er viktig for beredskapen, og ønsker derfor også et beredskapslager for legemidler. I vårt alternative statsbudsjett styrker vi regjeringas satsning på legemiddelproduksjon og -lagring med 100 millioner kroner, blant annet for å starte opp egen produksjon. Når det er sagt er det ikke sikkert at det lureste vil være å starte opp igjen vaksineproduksjonen ved Folkehelseinstituttet, eller å ha som målsetning å produsere alle essensielle legemidler selv. Norge er gjennom ulike handelsavtaler del av en større, global distribusjonskjede for legemidler som har vist seg å fungere godt under pandemien, men som daglig svikter for en rekke andre diagnoser, spesielt diagnoser som rammer få eller fattige pasientgrupper. Dette kommer av en markedssvikt i legemiddelindustrien der FoU og produksjon har som mål å maksimere profitt og ikke å redusere sykdomsbyrde. De Grønne har programfesta at vi vil jobbe med å løse denne markedssvikten, og i dette arbeidet er det naturlig å se på hvilke legemidler det offentlige kanskje må produsere mer av selv. 

Farmaceutenes dom: Liker at MDG vil utvikle farmasøytenes rolle

Urd Andestad setter pris på at MDG fremhever innsatsen apotekfarmasøytene har gjort under pandemien, og selv om de ikke er konkrete på hvordan, mener de at pasientmøtet med farmasøyt i apotek må ivaretas. Det er interessant at partiet ikke tar farmasøyten for gitt, men vil bidra til å videreutvikle farmasøytenes rolle i helsevesenet generelt. 

Partiet har noen konkrete tanker om legemiddelproduksjon, men virker ydmykt i forhold til at de ikke nødvendigvis sitter på alle løsningene. I tillegg til beredskap har MDG en liten ekstra inngangsvinkel til legemiddelmangel, knyttet til markedssvikt på legemidler med lav kommersiell interesse. Hvordan det skal løses er fremdeles uklart.