Utdanningsleder på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Anne Berit C. Samuelsen, synes det er forferdelig å høre om kunden som ble avvist i apoteket.

Les også: Pasient med skjegg og skjede avvist på apoteket

Hun forklarer at universitetet utdanner legemiddeleksperter. Undervisningen omhandler blant annet kjønnshormoner: om legemidlenes struktur, hvordan de virker og hvordan de brukes. I tillegg inkluderer studiet mye om helse- og sykdomsbegrep.

— Men ikke så veldig mye direkte knyttet til seksualitet, vedgår hun.

— Det er mye som gjerne skulle vært inn i dette studiet, legger hun til og understreker at det ikke er motvilje som ligger bak, mer et spørsmål om tid og plass til temaer som ikke direkte faller inn under utdanningens kjerneansvar.

Studieleder på farmasiutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet, Anne Berit Walter, opplyser at de alltid har lagt en del vekt på sårbare pasienter og legemiddelbruk og at noen temaer knyttet til legemidler og seksualitet har blitt dekket der.

— Men vi har ikke mye om det. Det må jeg si.

Hun påpeker at utdanningen har en del fokus på etikk, hvor de diskuterer forskjellige problemstillinger.

— Og det du nevner er jo etiske problemstillinger vi kunne bruke der, medgir hun.

Samarbeid med Sex og samfunn i praksisen

Samtidig opplyser Samuelsen at studentene som har hatt praksis i apotek i år, hadde en undervisningsrunde med en lege tilknyttet Sex og samfunn.

— Det er nok ikke mye, men i tillegg til seksuelt relaterte sykdommer og prevensjon har de vært inne på det med transseksuelles behov for hormonbehandling, det at kjønnsuttrykk og kjønnsorgan ikke alltid samsvarer og litt om bruk av Viagra.

Samuelsen tror det lille tillegget under praksis kan ha stor betydning, siden hun antar det handler mer om manglende ­kunnskap enn holdninger.

— Det er klart at farmasøyter bør være obs på det, men det skal ikke all verden til å minne om at finnes transkunder også, sier hun.

Les også: — Trist og uakseptabelt at pasient ble avvist fra apoteket

Vil bli bedre dekket med nye retningslinjer for utdanning

Walter ved Oslomet kan samtidig påpeke at det arbeides med nye programplaner som starter ved alle farmasiutdanningene i høst; der det vil være noen nye læringsutbytter.

De nye programplanene følger den nye forskriften om nasjonal retningslinje for ­farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi som kommer som følge av arbeidet med RETHOS (RETningslinjer for Helse- Og Sosialfagsutdanningene), hvor Walter satt i arbeidsgruppen.

— Der er det litt mer fokus på nye temaer, kan hun fortelle.

I de nye forskriftene er det krav om en rekke læringsutbytter, og Walter viser ­spesielt til kapittel 5 som tar for seg bachelor­utdanning i farmasi og læringsutbytte innen legemidler og samfunn. I paragraf 13, ­bokstav j kreves det at ­kandidaten: ­«kjenner til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige farmasøytiske tjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av mottakers kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.»

— Det omtaler ikke seksualitet direkte, men det blir jo relevant i denne saken. Det handler om hvordan møter man ­kunden og pasienten både i apotek og helse­tjenesten for øvrig, sier hun og forklarer at de på ­Oslomet har løst det ved å lage nye fellesemner som tar inn flere av disse læringsutbyttene.

Det blir blant annet et emne hvor det handler om folkehelse og helseforvaltning, der både inkludering og egenomsorg er med. Andre aktuelle temaer er helse­kompetanse og sykdomshåndtering.

— Så nå kommer det inn mange steder, vil jeg si.

(Publisert i NFT nr. 6/2021 side 21som Lite seksualitet på utdanningen)