Legemiddelindustriens administrerende direktør Karita Bekkemellem styrte ordet da statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet gikk i diskusjon med Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson (Ap), Kirsten Haugland, avdelingssjef i Kreftforeningen, og Lena Nymo Helli, daglig leder i AbbVie Norge.

— Hva kan pasientene forvente seg av fremtidens helsetjeneste? var spørsmålet Bekkemellem åpnet med.

— Det kommer stadig nye behandlingsmuligheter, og da øker forventningene. Vi må begynne å se på pasientene som oss, og ikke de. Vi må bli bedre på digitale verktøy, sa Haugland fra Kreftforeningen.

— Vi skal kunne ha store forventninger, og ambisjonene må løftes høyere opp enn de er i dag. Hva vil vi egentlig oppnå? Norge kan innfri på forventningene, pasienten bør og skal ha den helsetjenesten de forventer, sa Helli fra AbbVie.

Utfordret på likhetsprinsippet

Bekkemellem utfordret paneldeltakerne på det norske likhetsprinsippet, og om det er en verdi man ønsker å videreføre i fremtiden.

— Bygger man i realiteten ned det ­norske systemet og strammer inn på innovativ ny behandling dersom man følger dette ­prinsippet? spurte hun.

— Man må så klart kunne sette ­spørsmålstegn ved hvor mye ressurser vi prioriterer på helsetjenester. Andre ­sektorer som samferdsel og forsvar får nå bratte ­budsjettøkninger, mens vi ser en ­utflating av helsebudsjettet. Så det er hvordan vi bruker disse pengene som er sentralt. Vi tror det er smart å styrke de kloke hodene og de kyndige hendene, altså fagfolkene vi har i helsetjenesten, for det er en begrenset ressurs. Det er sterke argumenter for en felles helsetjeneste, mente Aps Ingvild Kjerkol.

— Men bør vi tviholde på modellen vi har med én eier av helseforetakene? spurte Bekkemellem.

— Jeg synes det er bra med én eier. Foretaksmodellen var et kompromiss for å kunne samle ressurser samtidig som man har tjenester nær der folk bor, svarte Kjerkol.

— Gir rettferdig og likeverdig tilgang

Hun fikk støtte fra statssekretær Maria ­Jahrman Bjerke.

— Foretaksmodellen er det beste ­alter­nativet vi har. Det finnes ingen andre gode alternativer for det langstrakte Norge. Så vi mener vi trenger én eier. Når det er sagt, er jeg enig i at prinsippet om likeverdighet kan føre til at færre pasienter får gode behandlingsmetoder. Dette handler om­ ­prioritering, og vi mener at vi gjennom systemet for Nye metoder bedrer mulig­heten for rettferdig og likeverdig tilgang til nye legemidler. Dette er vedtatt i Stortinget med tverrpolitisk enighet, og det er et ­system som legger til rette for at pasienter får raskere tilgang til nye legemidler, poengterte Bjerke.

Hun mente videre at en viktigere oppgave i fremtiden vil være å tilpasse metode­vurderingssystemet til persontilpasset medisin.

— I dag er metodesystemet tilpasset innkjøp av legemidler på gruppe­nivå. Dette må vi klare å endre på.

Helli fra AbbVie ville ikke gi slipp på diskusjonen om likeverdig helsetilbud, og påpekte at likeverdig ikke automatisk betyr lik behandling.

— Innenfor transport har man en ambisjon om at ingen skal dø i trafikken. Man ser dette i et samfunnsperspektiv og innfører tiltak. Kan ikke vi da ha en ambisjon om at ingen skal være syke eller dø der det finnes behandling?

Vil fase ut behandlingsmetoder

Kjerkol fra Arbeiderpartiet viste til Spinraza-saken og påpekte at medisin som gis tidlig nok i sykdomsforløpet kan ha effekt på helsetjenesten i livslangt perspektiv.

— Vi er nødt til å trekke inn flere parametre når vi beregner kost-nytte av et legemiddel.

Bjerke understrekte at det i fremtiden også vil være behov for å se på hvilke behandlingsformer som er avleggs og som bør fases ut av den offentlige helsetjenesten.

— I England har det blitt gjort under­søkelser som viser at 50 ­prosent av kreftlege­midlene som er i bruk ikke har den effekten man har trodd at de har. Her har man nå begynt prosessene med å fase ut behandlingsmetoder som ikke ­virker, og jeg tror vi blir nødt til å gjøre ­liknende grep i Norge.

Paneldebatten var avslutningen på helse­industriens parall­ellsesjoner på den store Industri Futurum-­konferansen 2018.

(Publisert i NFT nr. 10/2018 side 7-8)