Mentorprogram INN

  • Trondheim kommunes kvalifiseringssenter for innvandrere startet Mentorprogram INN i 2018.
  • Mentorprogrammet er et IMDi-­støttet prosjekt som tilbys til introduksjonsdeltakerne med medbrakt høyere utdanning, som anses å ha høy motivasjon og ressurser. Traineene som tas inn i prosjektet får et spesialtilpasset og intensivt løp med spesielt tett oppfølging både fra intern ­prosjektleder og ekstern fagmentor som hjelper til med å etablere tilknytning til det aktuelle fagfeltet.

Kilde: Trondheim kommune

Awfa Al-Shamkawy er apoteker ved Boots apotek Stjørdal og har meldt seg som mentor i mentorprogrammet til Trondheim kommunes kvalifiseringssenter for innvandrere (INN), Mentorprogram INN. Der har hun blitt mentor for Asal Almatni som er utdannet farmasøyt og erfaren apoteker fra Syria. Hun kom til Norge i 2015.

­— Jeg synes det er en fin ting og være en del av et slikt fint prosjekt, sier Al-­Shamkawy som selv kom til Norge fra Irak som tiåring i 2002 og husker hvor vanskelig det var for moren hennes å finne en jobb hvor hun kunne bruke utdanningen fra Irak. Det var vanskelig å vite hvor hun skulle begynne, hvem hun skulle snakke med og hva hun skulle gjøre, og når hun tok kontakt med ­etater fikk hun ikke noe hjelpsomt svar.

— Jeg husker mor slet, måtte gi seg og begynte med noe helt annet enn ­utdanningen sin, sier hun og legger til at hun også har venner som er i samme situasjon i andre bransjer.

Så da hun så en mulighet til å hjelpe en annen farmasøyt ut i arbeidslivet, kastet hun seg på muligheten.

Les også: Synes det er helt nydelig med mentor

Tok traineen inn som praktikant

Nå har Al-Shamkawy og Almatni vært ­mentor og trainee siden oktober 2018. De startet med å gå gjennom kilder for å repetere ­faglige tema Amatni kan bruke og snakket om cv- og søknadsskriving.

— Etter hvert fant jeg ut det i tillegg til å jobbe teoretisk ville være best å kombinere dette med den riktige praksisen, og vi hadde kapasitet til å ta henne inn i et internship i vårt apotek, sier Al-Shamkawy.

Dermed tok hun Almatni inn i fire måneder som praktikant. Hun lagde da et opplegg som likner på praksisen på farmasistudiet, men la selv opp hele opplegget. Hun laget blant annet oppgaver, fulgte opp tett i apoteket og organiserte hospitering ved andre apotek. Det ble avsluttet i juli, men de to ­fortsetter mentor/trainee-forholdet frem til neste høst. Fremover skal de jobbe med å ordne ­permanent lisens for Almatni og begynne å søke på jobber.

— Målet er at når hun er ferdig hos oss, så kan hun gå ut i en apotekstilling.

Les også: Waleds grenseløse ferd

Mye å lære

Almatni har hele tiden vært ivrig etter å komme ut i jobb og var ikke vanskelig å be da mentorprogrammet startet. Hun er strålende fornøyd med programmet og mentoren sin.

— Hun er flott. Hun er dyktig og snill. De er alle på apoteket her dyktige og snille, sier hun som begynner å få et solid grep på norsk.

— Programmet var veldig nyttig for meg. Veldig nyttig. Jeg klarer alt i apoteket, men det systemet de har i norske apotek var helt nytt for meg. Det er ikke så vanskelig, men det var en del å lære.

Som utdannet farmasøyt og med 22 år som aleneapoteker i en liten bygd sør for Damaskus, kan hun mye om medisiner, men det krever litt å sette seg inn i norske regler og rutiner, og hun hadde ikke datamaskin på sitt apotek.

Farmasøyter bør kaste seg på

Al-Shamkawy har ikke noe problem med å anbefale andre å ta på seg en mentorrolle. I tillegg til å gjøre noe for å hjelpe andre, får hun noe direkte tilbake.

— Det har vært lærerikt for meg også.

Blant annet har hun fått diskutert en del farmasøytiske tema fra en helt annen vinkel enn hun er vant til med en erfaren apoteker fra et helt annet system. I tillegg har ­apoteket en del kunder fra arabisktalende land, og gjennom Almatni har hun lært mye nytt om hvordan hun kan få et godt forhold til dem.

Dessuten understreker hun at det ikke er mye jobb eller ansvar, og mentoren skal ikke skaffe praksisplass eller jobb til traineen. Mentoren må bare svare på spørsmål, vise litt veien gjennom det norske byråkratiet, ­forklare det norske systemet og komme med ideer til jobbsøking.

— Jeg håper flere farmasøyter kan kaste seg på, konkluderer hun.

Nyttig å få høyt utdannede fort ut i jobb

Skryter av farmasøytene: Prosjektleder Mentor­program INN, Emilie Carin Selstad, er imponert over engasjementet fra farmasi­miljøet. Foto: Tore Rasmussen Steien
Skryter av farmasøytene: Prosjektleder Mentor-program INN, Emilie Carin Selstad, er imponert over engasjementet fra farmasi-miljøet. Foto: Tore Rasmussen Steien

Mentorprogrammet ble etablert i 2018 og de første av 15 deltakerne startet i oktober. Programmet drives av Trondheim ­kommunes kvalifiseringssenter for innvandrere – INN og blir støttet av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Tradisjonelt har det offentlige lagt mest vekt på de med lavere utdanning som trenger mer hjelp for å komme ut i jobb. Prosjekt­leder Emilie Carin Selstad forklarer at det nye med Mentorprogram INN er en økt ­satsing på flyktninger som har med seg høyere ­utdanning til Norge. Målet er ikke bare at de skal komme ut i jobb, men at de skal få en utdanningsrelevant jobb og benytte ­ressursene og kompetansen de sitter på.     

— Flyktninger med medbrakt høyere utdanning har behov for spesifikke og faglig relevante tiltak for å kunne bli konkurransedyktige i en norsk kontekst. Vi er avhengige av et tett samarbeid med fagmiljøene for å legge til rette for at en skal komme seg ­tilbake i sitt fagfelt så snart som mulig, sier hun.

Tanken er at det er viktig å få de med ­høyere utdanning raskt tilbake i sitt fagfelt, slik at de er kvalifisert for jobb i Norge. Å bli kvalifisert for en utdanningsrelevant jobb i Norge krever mindre ressurser når det ­gjøres tidlig enn når utdanningen begynner å bli utdatert og de kanskje har funnet seg en annen jobb.

— At flyktninger får jobb som er i samsvar med sitt kompetansenivå i sitt fagfelt, vil også frigjøre flere ufaglærte jobber som andre kan ha behov for.

Målet er jobb etter ett år

Programmet rekrutterer traineer fra introduksjonsprogrammet. De med høyere utdanning, ressurser og motivasjon som har valgt et arbeidsrettet program kan søke om å få en mentor. Programmet kobler så sammen en trainee og en mentor med samme faglige bakgrunn, som følger hverandre i ett år.

— Målet er at etter ett år skal de være i en fagrelevant jobb, sier Selstad.

Standarden er at de treffes en gang i måneden hvor traineen får tips og råd om hvordan skrive cv og søknader som er ­faglig relevante og tilpasset norske forhold og ­nettverksbygging. I tillegg skal de diskutere forskjellige faglige tema. De skal innom noen konkrete tema, men står fritt til å diskutere det de vil.

— Mentor skal også få utbytte, så de kan dra inn saker de jobber med i sin arbeidshverdag og få nye synspunkter på det, poengterer hun.

Applauderer farmasøytene

Av de 15 deltakerne i prosjektet er det tre farmasøyter, og det er én til som skal inn i programmet.

— Det kommer relativt mange til Norge med farmasøytisk bakgrunn, opplyser Selstad.

I tillegg til at det kommer en del farmasøyter, påpeker hun at farmasøyter er godt egnet for programmet.

— De har en utdanning som har stor overføringsverdi til norske forhold og, i sam­arbeid med en farmasimentor, vil de dermed kunne tilegne seg de verktøyene som trengs for å kvalifisere til en jobb som farmasøyt, sier hun.

— Men vi ser likevel at det er et kompetansegap der: ikke faglig, men de ulike måtene å utøve faget i ulike land. Mentorene er dermed sentrale for å dekke dette gapet, da de utfyller det generelle arbeidet vi gjør gjennom introduksjonsprogrammet, legger hun til.

Selstad har hatt mye kontakt med farmasimiljøet, som Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Farmasøytisk Selskap og Farmasøyter Uten Grenser. Hun ser at det er mye lettere å skaffe passende mentorer når hun får hjelp fra fagmiljøet. Farmasøytene er det fagmiljøet hun har tettest samarbeid med og vil gjerne styrke det ytterligere.

— Jeg vil applaudere farmasimiljøet. De er så positive. Det er artig når fagfeltet selv er pådrivere.

Hun får mye positiv respons fra mulige mentorer i farmasimiljøet og håper flere vil melde sin interesse.

(Publisert i NFT nr. 6/2019 side 26-27)