Sykehjemsoverlege ved Bekkelagshjemmet, Pernille Bruusgaard, tilstår at hun alltid er litt engstelig når hun tar bort en medisin fra en pasient, men i de aller fleste tilfeller skjer absolutt ­ingenting og i mange tilfeller blir de også bedre. Da hun holdt foredrag for Norges Farmaceutiske Forenings nettverksgruppe med ­kommunefarmasøyter i september, trakk­ hun frem en typisk beboer som eksempel: 90 år gammel, overvektig kvinne i rullestol og med lang sykdomshistorie, som gikk på elleve medisiner.

— Da vi hadde brukt noen måneder på å rydde opp i medisinene, så sto hun igjen med to. Klinisk sett er hun helt upåvirket og når det gjelder blodprøvene hennes, så var alt i bedring noen måneder etter, sier hun.

Les også: Bekkelagshjemmet mer enn halverte medisinlistene

Halvert medisinbruken

På Bekkelagshjemmet ligger de nå på rundt tre medisiner per beboer i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet i hovedstaden er over sju. Det gir dem friskere pasienter og flere ressurser som kan brukes til mer direkte omsorg.

Slik hun ser det, handler avmedisinering om riktig legemiddelbruk.

— Det er noen få pasienter som får for få medisiner, men den store hopen får for mye.

Samtidig understreket hun at det ikke handler om avmedisinering for avmedisineringens skyld. Mange bruker medisiner med god effekt, også på Bekkelagshjemmet.

— Min visjon er ikke null. Den er det å finne ut hva de trenger.

Pårørende må være på lag

Farmasøytene i nettverket, som er ansatt i kommuner over hele landet, var ­nysgjerrige på hvordan Bruusgaard går frem for å ­minske legemiddelbruken. De ser det ­brukes mye legemidler og at det ikke alltid er like klart hvorfor det og det legemidlet brukes. Samtidig opplever de at det blir mye uro når de foreslår å avmedisinere ­pasienter og beboere på sykehjem. Ikke minst blir pårørende stresset.

Bruusgaard kjenner godt igjen problematikken og forteller at hun var litt for ivrig på sitt første sykehjem og satte i gang med å rydde i legemiddellistene. Da var det flere som reagerte.

— Jeg fikk blant annet en telefon med en som sa: Jeg har hørt om deg. Du unner ikke gamle medisiner, siterte hun.

— Nå gjør jeg ingenting med pasientenes medisinlister før jeg har snakket med de pårørende. De er en kjempeviktig samarbeidspartner.

Nå diskuterer hun legemiddelbruken grundig med de pårørende under innkomstsamtalen og inviterer dem til å være med på avmedisineringsprosjektet – blant annet ved å be dem følge med og varsle om de merker endringer hos pasienten. Hun påpekte samtidig at pårørende har fått med seg at ­overmedisinering er et problem og at de ønsker at far eller mor skal bruke færre medisiner.

Likevel møter hun fremdeles noen ­utfordringer og har lært å være pragmatisk. Hun viste til den 90 år gamle kvinnen som gikk fra elleve til to medisiner.

— Jeg lot den blodfortynnende stå, for den hadde de pårørende veldig stor tro på. Så jeg er litt fleksibel der, smilte hun.

Hun var i det hele tatt klar på at en må velge sine kamper – ikke minst i starten.

— Begynn der det er lett. Begynn med de som spytter ut pillene sine. Og så må man skaffe seg nok erfaring, sånn at man med stor tyngde og tillit kan forklare det til de som synes det er veldig skummelt.

Les også: — Kommunefarmasøyter kan bekjempe overmedisinering

Må kunne si imot spesialistene

En annen utfordring er at eldre ofte har hatt flere helseproblemer og sykdommer i løpet av livet. For hver gang blir de satt på en ny medisin.

— Slik baller det på seg, men hvor lenge varer høyt blodtrykk? Hvor lenge varer ­ryggvondt? Det er ingen selvfølge at det varer livet ut, sa Bruusgaard.

Samtidig har leger stor respekt for ­hverandre, og det sitter langt inne å fjerne et legemiddel noen andre har forskrevet. Ikke minst er det mange som kvier seg for å motsi spesialistene.

— Vi sykehjemsleger har veldig stor tiltro til spesialister.

Hun minnet derfor om at sykehuslegene, uansett hvor gode de er, kun har pasienten inne noen få dager for noe som i mange tilfeller er akutt. Det er sykehjemslegene, sykepleierne, hjelpepleierne og farmasøytene i kommunen som kjenner pasienten på normale dager over tid og kan observere effekten av medisinene.

— Vi har en unik mulighet til å bli gode på dette.

(Publisert i NFT nr. 8/2019 side 28-29)