— Jo mer etikk, jo bedre, var konklusjonen på slutten av fagkvelden om etiske dilemmaer arrangert av Etikkrådet for farmasøyter i Norge og Norges Farmaceutiske Forening i  Oslo i oktober. Da hadde rundt 30 farmasøyter hørt om Etikkrådets arbeid og ivrig diskutert noen utvalgte dilemmaer som ­farmasøyter møter i sin arbeids­hverdag. De oppmøtte kunne nok drevet på enda lenger, og Etikkrådet var glad for engasjementet og avsluttet med en oppfordring om å sende dem dilemmaer de kan behandle.

Etikkrådet ble etablert i 1999 og er et ­frittstående organ administrert av Norsk ­Farmasøytisk Selskap, som tar opp spørsmål som angår farmasøytisk yrkesetikk både i ­forhold til enkeltsaker og spørsmål av generell karakter.

— Poenget er å stimulere til etisk ­refleksjon. Ikke at farmasøyter er så uetiske, men vi ­treffer på mange etiske dilemmaer i arbeidshver­dagen vår som vi trenger å reflektere sammen om, sier medlem i Etikkrådet, Hilde Frøyland, i etterkant av dilemmakvelden.

Les også: Apotekforeningen tar opp diskusjon om salgskonkurranser

Ønsker mer debatt om etikk

Rådets oppdrag er å ta imot spørsmål om etiske problemstillinger fra farmasøyter. Rådet, som har taushetsplikt, ­drøfter ­problemstillingen og svarer med sine ­refleksjoner rundt saken. Hvis mulig ønsker de også å anonymisere problemstillingene og komme med offentlige uttalelser for å løfte saken opp i farmasimiljøet, slik at flere kan delta i diskusjonen.

Rådet kan også ta opp etiske problem­stillinger på selvstendig grunnlag.

I tillegg skal det stimulere til etisk debatt og oppdatere de etiske retningslinjene.

Nå er det en stund siden rådet har ­publisert noen av uttalelsene sine. Litt fordi det kan være vanskelig å anonymisere ­tilstrekkelig, men også fordi aktiviteten har vært lav; de har ikke fått inn så mange spørsmål, og rådet selv ­jobber på dugnad og har hatt kapasitetsproblemer. Målet med etikkvelden var å skape litt mer aktivitet og diskusjon og minne farmasøyter om at de kan sende inn problemstillinger. På forhånd sendte de ut e-poster og etterlyste ­dilemmaer. De fikk inn en god bunke. ­Frøyland er glad så mange svarte, at så mange ­dukket opp på selve kvelden og at debatten ble livlig.

— Det var veldig flott, smiler hun.

Nå håper hun de får inn flere spørsmål fra farmasøyter rundt i alle områder av ­farmasien. I tillegg til at hun opplevde stort engasjement rundt etikkvelden, er hun ikke i tvil om at ­farmasøyter møter mange etiske utfordringer i arbeidshverdagen. Farmasøyter jobber hele tiden i krysning­spunktet ­mellom hensyn til helse og fag på den ene siden og kommersielle og pragmatiske ­hensyn på den andre, og de to kommer enkelte ganger i konflikt.

Faglig integritet i apotek

I forkant hadde rådet fått rundt 15 problemstillinger fra blant annet legemiddelindustrien, primærapotek og sykehusapotek, og de valgte ut tre til diskusjon – først i grupper, så i plenum.

Første problemstilling handlet om konflikten mellom faglig integritet og økonomi i apotek hvor det tidvis er hard konkurranse og høyt tids- og salgspress.

Farmasøytene som deltok uttrykte grunn­leggende forståelse og aksept for at apotekene må ha et øye på økonomien, men det er store forskjeller i hvor langt de er komfortable med å strekke seg. Det ble stilt spørsmål om hvor grensen går for å tilby mersalg og omsorgssalg. Noen ser det som uproblematisk og, i noen tilfeller, ­nyttig, mens andre oppfatter det som misbruk av tilliten farmasøyter og apotek har hos ­kunder og pasienter.

Noen opplever ofte at de ikke har hatt tid til å gi alle rådene de skal, mens andre opplever at kundene har det travelt og ikke er ­interessert i å høre på informasjon og råd. Det ble påpekt at det kan være viktig å lese kundene. Er det ­kunder som åpenbart har brukt et mildt ­legemidlet riktig over lang tid, er det ikke så viktig med grundig rådgiving, men hvis det er et nytt og kraftig legemiddel for en kunde, kan det være livsviktig.

Vaksinetvang?

Det andre dilemmaet handlet om hvorvidt det er greit å ikke ta influensavaksine når en jobber med pasient- og kundekontakt.

Noen av de oppmøtte mente helse­personell og folk som har mye med andre å gjøre, bør vaksinere seg og at det er egoistisk å ikke gjøre det. Andre var mer skeptiske til ­influensavaksinen generelt og mente det ikke er rimelig å tvinge noen til å vaksinere seg.

Det ble påpekt at ingen blir tvunget til å være helsepersonell og at det uansett er krav til hva du kan gjøre og ha på deg i mange ­arbeidssituasjoner. Noen fortalt om apotek som har en implisitt tvang, ved at apoteker hentet inn vaksinatør og sa at i dag skal alle vaksinere seg, og at noen steder i USA kan farmasøyter velge ­mellom vaksine eller å gå med munnbind hele influensasesongen.

Medisinliknende produkter

Den tredje problemstillingen handlet om salg av produkter som er vanskelig å skille fra ­legemidler, som middel mot fotsopp og ­hostesaft, og som har dårlig dokumentert effekt.

En farmasøyt påpekte at kundene forventer at det som selges på apotek er bedre enn andre steder og at det er ødeleggende for troverdigheten til både apoteket og ­farmasien. En annen påpekte at en del slike produkter gir, om ikke annet en oppfattet, lindrende effekt og kan være positivt for kunden.

Noen mente at det er greit at slike ­produkter selges i apotek, men at farmasøyter skal være forsiktig med aktivt å ­anbefale dem, mens andre påpekte at det hjelper lite når slike ­produkter ofte er rabattert, og det vil uansett være vanskelig å eksplisitt ­fraråde kjøp. Det krever videre at kunden har god kunnskap om produktet for å ta en egen avgjørelse.

For farmasøyter er det uansett vanskelig å gi gode råd om slike produkter som ikke er anbefalt og som har dårlig dokumentasjon. Det er mange produkter, og det er krevende å sette seg inn i hvilke som kan gi effekt og hvilke som ikke gjør det.

(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 36-37)