Den første bilen i Norge ble importert i 1896. Det var fremdeles lenge til massebilisme og flere biler for hvert hjem, men det var behov for bensin. I starten fikk bilistene kjøpt bensinen i kanner på apoteket. Apotekene mistet dog fort sitt monopol, og det tok ikke lang tid før bensin kunne kjøpes på landhandlerier, skysstasjoner, hotell, jern­varehandlere, fargehandlere og kolonialforretninger. Den første ­bensinstasjonen i landet kom i 1912. Det var ­Østlandske Petroleumscompagni A/S (senere Esso) som etablerte en stasjon i Tønsberg.

Bensinstasjonenes historie kan leses og ikke minst ses, i form av en mengde bilder fra hele historien, i Bensinstasjonsboken av Kirsten Linde og Petter ­Tønder Jakobsen ved Museene i Akershus. Der ­forteller de i historien om bensinstasjonenes inntog i Norge med vekt på Akershus.

Linde kan opplyse til NFT at de to også synes det var artig da de innså at bensin ble solgt i apotek.

— Vi ble selv noe overrasket, men bensin ble i utgangspunktet brukt som rensemiddel før bilene kom til, og apotekene solgte slikt. Bensin var et restprodukt som skaptes ved utvinningen til parafin, som var det egentlige salgsproduktet for de tidlige oljeselskapene.

I begynnelsen var det kun ganske få biler – og da ble det til at apotekene også solgte bensin til kjøretøyer, forklarer hun.

Les også: Farmaceutene vil ha legemidlene tilbake til apotekene

Reseptfrie legemidler gjennom LUA

I boken kan du følge historien fra da bensin ble solgt på apotek til situasjonen slik den er nå hvor bensinstasjonene er like mye dagligvarehandel og kiosk, og hvor bensin­stasjonene også selger legemidler.

Fra midten av 1970-tallet økte bensinstasjonene kiosk­salget som flere hadde drevet i liten skala hele tiden. Kiosksalget ble mer og mer viktig inn i 1980-tallet, og de begynte med mer kolonialvarer og varm mat. Etter hvert har butikkdelen utviklet seg til å bli en avgjørende del av inntektene til bensinstasjoner.

I 2003 ble det åpnet for å selge reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) til relativt sterke innvendinger fra blant annet Apotekforeningen og Norges ­Farmaceutiske Forening. Bensinstasjonene med Esso i front var ikke sen om å utnytte den nye muligheten og selger mye av de vanligste reseptfri legemidlene som kan selges utenom apotek selv om prisen er høyere der enn på både butikk og apotek.

Apotekets andel går ned

Nå er det 81 legemidler (en del virkestoffer selges i forskjellige formuleringer og styrke) som kan selges utenom apotek. Salget av ibuprofen, paracetamol, nikotininnholdige røykeavvenningsmidler, nesespray og allergimedisin utgjør 96 prosent av legemiddelomsetningen i butikker og bensinstasjoner.

FHI (Folkehelseinstituttet) har nylig kommet med tall på salg utenom apotek. De har ikke tall som viser andelen som ­selges på bensinstasjoner i forhold til andre daglig­vare­handler, men salget utenom apotek har økt fra år til år. Samtidig synker salget av de samme legemidlene i ­apotek. Andelen paracetamol solgt utenom apotek har gått fra 48 prosent i 2010 til 56 prosent i 2019, nikotinprodukter har gått fra 25 til 50 prosent, nesespray (Otrivin med bare ­xylometazolin) fra 57 til 71, allergimedisin fra åtte til 25 prosent, mens ibuprofen har holdt seg stabil med en liten nedgang fra 39 til 38 prosent.

Les også: Naproksen forblir i apotek

(Publisert i NFT nr. 3/2020 side 42-43)