I forbindelse med at Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT) skrev en nettartikkel om at gledelig mange farmasøyter har søkt på stillingen som leder i den nyopprettete avdelingen for legemidler i Direktoratet for e-helse, ble det åpenbart at mange farmasøyter ikke kjenner til reglene for offentlighet i forvaltningen. 

Redaktør Hanne Nessing forklarer at ifølge offentlighetsloven er alle dokumenter i offentlig forvaltning og offentlig eide virksomheter i utgangspunktet tilgjengelige for alle som ønsker innsyn. Det gjelder også søkerlister.

— Det er viktig at alle som søker på stillinger i det offentlige vet at hvem som helst i utgangspunktet kan få informasjon om det, sier hun. 

Les også: Mange farmasøyter vil bli legemiddelsjef i e-helse

Naturlig del av journalistisk arbeid

— Men at listene er offentlig betyr jo ikke at NFT må publisere dem? 

— Nei, og de fleste søkerlister på offentlige stillinger publiserer vi ikke. Men dette er en viktig offentlig lederstilling med stor innflytelse innen legemiddelområdet, påpeker Nessing.

NFT mener det er viktig at flere enn de som sitter i ansettelseskomiteen kan følge prosessen og være med i diskusjonen rundt en så viktig stilling. 

— Å publisere søkerlistene til slike stillinger er dermed en naturlig del av det journalistiske arbeidet.

Mange kjenner ikke reglene

Anne Sundvoll, avdelingsdirektør HR og organisasjon, ved Direktoratet for e-helse oppfatter det slik at ikke alle søkere kjenner offentlighetsloven og ser at det er en fordel om søkerne kjenner til prinsippene om offentlighet. 

— Offentlige søkerlister kan oppleves som en belastning for enkelte søkere som ikke har informert nåværende arbeidsgiver om at de søker ny jobb, sier hun. 

— Men hensynet til arbeidsgiver er normalt ikke en grunn til at vi innvilger å unnta søknaden fra offentlighet, understreker hun. 

Les også: Fornøyd, men hemmelighetsfull om ny instituttleder

Skal mye til å unnta lederstillinger

Hun forklarer at søkerne må krysse av for om de søker om unntak eller ikke og må oppgi en begrunnelse dersom de søker om unntak fra søkerlisten. 

— Vi lager en offentlig søkerliste basert på det søkerne har krysset av for. Etter søknadsfristen saksbehandler vi eventuelle søknader om unntak. Med utgangspunkt i meroffentlighetsprinsippet gjør vi en vurdering av søkere som ber om å bli unntatt fra søkerlisten og veier deres argumenter opp mot hensyn som taler for offentlighet. 

Det varierer fra stilling til stilling hvor mange søkere som ønsker å unntas offentlighet. 

— Vi innfrir for eksempel flere søknader om unntak for stillinger som vi antar ikke har stor offentlig interesse. For lederstillinger og andre viktige stillinger er vi relativt restriktive med å innvilge søknader om unntak, sier Sundvoll.

Regler for offentlige søkerlister

Offentlighetsloven sier at når søknadsfristen for en utlyst stilling i offentlig sektor har gått ut, skal det lages en offentlig søkerliste som inneholder navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker.

Søker kan be om å unnta opplysninger som navn fra den offentlige søkerlisten, men det kan ikke garanteres. Dersom noen ønsker å unntas fra offentlig søkerliste, men ikke får det innvilget, skal søkeren få beskjed før listen offentliggjøres slik at han eller hun kan velge å trekke søknaden.

Ikke nok å ville holde det hemmelig for sjefen

Justis- og politidepartementet har laget en veileder til offentlighetsloven. Der påpeker de at det skal legges vekt på hva slags stilling det er: «Dersom det knyter seg særleg offentleg interesse til den aktuelle stillinga, skal det mykje til for at det kan vere aktuelt å ta ei oppmoding om ikkje å bli ført opp på søkjarlista til følgje.» Lederstillinger trekkes også frem her som eksempel på stillinger hvor det skal mye til at det bør innvilges unntak. 

Veilederen understreker også at ubehag for søkeren ikke er god nok grunn for unntak. Det må foreligge spesielle omstendigheter, og det må påvises at innsyn vil kunne føre til mer konkrete skader eller ulemper: «Dersom ein søkjar er sjølvstendig næringsdrivande eller bedriftsleiar, og det til dømes vil kunne medføre redusert kundetilfang for verksemda eller gjere det vanskeleg å få tilgang til naudsynt kapital dersom det blir kjent at vedkomande kan kome til å avvikle verksemda eller slutte som leiar, kan det vere grunnlag for å halde opplysningane om vedkomande utanom søkjarlista. For leiarar i offentleg sektor kan det òg vere grunnlag for å ta til følgje oppmodingar om ikkje å føre namnet opp på den offentlege søkjarlista, til dømes der verksemda vedkomande leier er under omstilling eller omorganisering, slik at det kan skape ekstra uro dersom det blir kjent at leiaren søkjer ny stilling.»

Det er vanlig å tolke det på samme måte som HR-direktør Sundvoll gjør, at det ikke er tilstrekkelig at søker ikke vil at sine nåværende ledere skal få vite om søknaden.