Senter for farmasi ved Universitet i Bergen (UiB) får 4 991 800 kroner av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) til prosjektet FREMFARM –Å utdanne farmasøyter klare til å møte morgendagens utfordringer. 

 Senterleder Reidun Lisbet Skeide Kjome stråler over de gode nyhetene.

— Vi er KJEMPEGLAD for å få midlene! Dette er noe vi har veldig lyst til å jobbe med og har snakket om lenge, men ikke har hatt ressursene til å prioritere. Dette gir oss anledning til det! sier hun begeistret i en e-post til NFT.

Senteret starter med forberedelser umiddelbart, satser på en større kickoff-samling før jul og håper de første endringene for studentene kommer neste høst.

Les også: Tverrfaglig nomadetilværelse er gull for forskningen

Etterspurt i arbeidslivet

Hovedmålet i prosjektet er å fremme ferdigheter innen kommunikasjon og innovasjon hos profesjonsstudenter i farmasi, og å forankre disse ferdighetene i yrkesfaglig etikk og verdier. Kjome forklarer at de har gjort analyser ute blant farmasøyters arbeidsgivere. De oppfatter kandidatene som faglig sterke, men etterlyser mer trening i kommunikasjon og omstillingsevne og peker på disse ferdighetene som svært viktige kompetanser for fremtidens farmasøyt uansett arbeidssted.

Kommunikasjon- og innovasjonsferdigheter er sammensatte og kan i liten grad læres ved bruk av tradisjonelle læringsformer som forelesninger eller laboratorieundervising og krever modning. Derfor integreres ferdighetstrening og refleksjon på tvers av studieprogrammet, fra første til femte studieår.

— Dette er viktig fordi vi mer enn noen gang lever i en tid der det er ekstremt vanskelig å forestille seg hvordan arbeidshverdagen til studentene ser ut om 5, 10 og 20 år. Kunnskap blir fort utdatert. Å finne undervisningsmetoder som kan gi studentene overførbare ferdigheter i nytenking, etikk og kommunikasjon kan bety forskjellen på om vi klarer å forbli relevante som profesjon om 10 år, sier hun.

— Og vi må tilnærme oss dette på samme måte som det andre vi gjør på universitetet; vi må bruke anerkjente forskningsmetoder for å finne ut hva som virker, og vi må dele resultater så andre kan kommentere og kritisere og bringe feltet fremover, understreker hun.

Støtten utløser 1,3 millioner ekstra

Mye av støtten går derfor til å ansette en postdok som skal lede arbeidet med å forske på effektene av ulike typer undervisning. 

— Resultatene fra dette vil i stor grad kunne integreres i arbeidet med ny studieplan, og vi tror det vil kunne endre måten vi underviser på i flere fag. Det gir også senteret masse positiv oppmerksomhet på begge fakultet vi tilhører, og det er alltid bra! Vi har mange gode samarbeidspartnere ved de andre studiestedene, og vi håper at vellykkede initiativ kan deles med alle norske farmasiutdanninger. 

I tillegg til postdoken får de inn Øystein Stavø Høvig, fra Mohn senteret for innovasjon på Høyskolen i Bergen, og Ingunn Johanne Næs, fra SLATE (The Centre for the Science of Learning & Technology), i mindre stillinger, og de skal trekke inn Ragnhild Holtskog og Hilde Frøyland, fra Diakonhjemmet sykehusapotek i Oslo, for å hjelpe dem med å integrere elementer fra verdibasert ledelse inn i studieprogrammet. 

— Vi er også veldig takknemlig til Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi, som ga oss tilsagn om at hvis vi fikk innvilget søknaden, ville de legge til 1,3 millioner over tre år. 

Den støtten kommer i form av en 20 prosent stilling til farmasøyt Gia Tran, og en 20 prosent forskerstilling til farmasøyt Aase Raddum som fra før har en 50 prosent stilling innen klinisk og galenisk farmasi ved senteret.

Les også: Studieliv i koronatid