Et av forslagene i statsbudsjettet som regjeringen la frem tirsdag er å avvikle det første kuttet for syntetiske legemidler i trinnprisordningen. Forutsatt at forskriftsendringene kan tre i kraft 1. januar 2022 antas forslaget å redusere folketrygdens utgifter med om lag 30 millioner kroner i 2022. 

Forslaget får både Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening til å reagere. 

Administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen anslår at trinnpriskuttet sammen med at apotekene må betale for bruk av e-resept og at apotekenes regulerte avanse på reseptlegemidler ikke blir prisjustert vil føre til et inntektstap på 100 millioner kroner for apotekene.  

— Med et så stort bortfall av inntekter, ligger det i kortene at apotekene må redusere utgiftene. Da er det nærliggende at det må reduseres i antall helsepersonell. Det har allerede vært en betydelig effektivisering i apotekene de siste årene. Skal det effektiviseres mer nå, vil det opplagt gå ut over tilbudet til pasientene som er avhengig av apotekenes råd og veiledning, sier han på foreningens nettsider.

— Farmasøyter i apotek gjør sitt beste for at legemiddelbehandlingen som forskrives er optimal og at hver enkelt pasient skal få veiledningen de trenger for å kunne bruke legemidlene sine trygt. Kutt i bemanningen i apotek vil gå ut over dette arbeidet, sier leder i Farmaceutene, Urd Andestad.

— Våre medlemmer melder allerede om vakter på apotek der de ikke får gått på toalettet eller avholdt spisepauser. Å kutte enda mer i bemanningen vil gå utover kvaliteten og kvantiteten på tjenestene og dermed pasientsikkerheten, slår hun fast.

Håpløs prosess

Begge synes i tillegg at prosessen frem til forslaget om trinnpriskutt er håpløs. Det skjer på grunnlag av et forslag fra Legemiddelverket som hadde høringsfrist tre dager før budsjettet ble lagt frem.

— I tillegg skriver Legemiddelverket i høringssaken at de ikke har sett godt nok på konsekvenser av forslaget, og ber høringsinstansene spesielt kommentere dette. Når de fatter alle beslutninger før høringsfristen er ute, minner det om misbruk av høringsinstituttet, og vitner om en ren skinnprosess. Helsebudsjettet var lagt lenge før høringsfristen var ute, sier Lund. 

Andestad er enig og påpeker at det nå arbeides med en offentlig utredning av fremtidens apotek. 

— Det ville være rimeligere å ta med forslaget fra Legemiddelverket inn i det arbeidet i stedet for å forhastet kaste det inn i statsbudsjettet, sier hun. 

Les også: Farmaceutene er med på å bestemme apotekenes framtid

Styrker pasientens legemiddelliste

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste med 57,9 millioner kroner i 2022. Pasientens legemiddelliste anses som en sentral del av digitaliseringen av legemiddelområdet og skal samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt. 

Midlene skal gå til utvikling av funksjonalitet i sentral forskrivningsmodul for sykehjem og hjemmetjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

21 millioner til heroin

Regjeringen foreslår ytterligere 21,2 millioner kroner til videreføring av det femårige forsøket med heroinassistert behandling. Midlene finansierer behandlingstilbud i Oslo og Bergen samt følgeforskning i regi av Helsedirektoratet. 

Et femårig forsøk med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Det skal etableres tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fikk i 2020 i oppgave å lede følgeevalueringen av forsøket, som skal følge det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Tilskuddet foreslås økt med 21,2 millioner kroner i 2022. Samlet foreslås det et tilskudd på 55 millioner kroner i 2022 til videreføring av forsøket, der 36,7 millioner kroner fordeles til Helse Sør-Øst RHF og 18,3 milliner kroner til Helse Vest RHF. I tillegg tildeles Helsedirektoratet 5 millioner kroner til følgeevalueringen.

Koronavaksiner til 3 milliarder

Regjeringen foreslår 3,2 milliarder kroner knyttet til innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon. Det er ventet at hele befolkningen fra 12 år og oppover vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. 

Det foreslås 150 millioner kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, herunder 122 millioner til utgifter i Folkehelseinstituttet, 19,2 millioner i Legemiddelverket og 8,8 millioner til utstyr i primærhelsetjenesten. 

Mer legemiddelanbud

Regjeringen foreslår 11 millioner kroner til å gjennomføre en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden peker på at økt bruk av konkurransemekanismer i årene fremover kan bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter. Regjeringen mener anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten i flere år med gode resultater og har gitt Legemiddelverket i oppdrag å gjennomføre piloten.

Sparer på generiske legemidler

Ved siden av å spare 30 millioner kroner på å kutte første trinn i trinnprisen, forventer regjeringen å spare 35 millioner kroner på å innføre bytte i apotek og opptak i trinnprissystemet for biotilsvarende legemidler og 8,5 millioner kroner i redusert bevilgning som følge av tiltak mot legereservasjon uten faglig begrunnelse. 

Beredskapslager

Regjeringen foreslår 300 millioner kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022. For å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien er det i 2020 og 2021 iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene vurderer i 2021 fremtidig omfang av lagrene og organisering, og regjeringen påpeker at anslaget er usikkert.