Koronapandemien er langt fra over i et globalt perspektiv og det er alltid en fare for nye og mer smittsomme mutasjoner, men det ser ut til at den er på vei til å ebbe ut i vesten. Da må vi begynne arbeidet for å sikre at vi er bedre forberedt på den neste, mener Gunnveig Grødeland, seniorforsker på Immunologisk institutt, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. 

— Det kommer en ny pandemi, sa hun under LMIs regulatoriske høstmøte i Næringslivets hus torsdag 28. oktober. 

Senior policy manager i CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), Elen Høeg, var også invitert for å snakke under høstmøtet og gjentok Grødelands budskap. 

— Det er ikke siste gang. Det er kanskje det eneste vi er helt sikre på, konstaterte hun. 

Les også: Kult, men lite realistisk med kjøkkenbenkvaksine

Var ikke helt uforberedt

Begge minnet om at verden ikke var helt uforberedt på pandemien som kom. WHO har lenge hatt sykdom X som en av sykdommene de holder et ekstra øye med. Grødeland påpekte at en av utfordrerne til å komme på den overvåkningslisten var en sykdom fra et nytt koronavirus. 

— Men det er så mange virus som sirkulere rundt om i verden, at å velge hvilket som kommer med sannsynlighet, det er fryktelig vrient.

CEPI, som mer eller mindre er opprettet for en slik situasjon, var raskt i gang med å støtte forskning på koronavaksiner.  

— Takket være at vi hadde på plass en del partneravtaler på MERS og kunnskap og forskning på andre koronavirus og plattformteknologi, kunne vi snu oss raskt, sa Høeg og viste til at de allerede i januar 2020 hadde de sine første avtaler om utvikling av koronavaksine på plass.

Les også: CEPI støtter ny nestegenerasjonsvaksine mot korona

Må slå rekorden

Alt var med på å gjøre at den første vaksinen var på plass rekordraskt, etter 300 dager, men CEPI mener verden kan gjøre det bedre neste gang og har satt seg som mål at en vaksine skal være klar i løpet av 100 dager. Høeg viste til at det etter 100 dager var 3,8 millioner smittede i verden, mens etter 300 dager var det 67 millioner. 

— Hadde vi fått det til raskere, så sier det seg selv at mange liv ville vært spart.

Grødeland understreket at de nye mRNA- og DNA-vaksinene er et paradigmeskifte når det gjelder å kunne produsere vaksiner på kort tid. Men hun minnet om at det ikke løser alt. Det er fremdeles mye vi ikke vet om immunforsvaret og at det vil være viktig med mer immunologisk forskning for å kunne lage en vaksine enda raskere neste gang. 

— Som immunologi er det selvsagt noe jeg må si, smilte hun.

Hun er nå i full gang med et større IMI (Innovative Medicines Initiative)-prosjekt med EU-midler for å utvikle modeller som kan forutsi hvordan antistoffer vil dannes etter vaksinering mot ulike virus, og dermed gjøre det lettere å lage mer effektive vaksiner.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland

Regulatorisk hastighet

Men det er ikke bare forskning som må til for å sikre at det går fortere neste gang. 

— Det er ingen tvil om at det regulatoriske rammeverket er helt avgjørende for å bidra til og har vært helt avgjørende, for å bidra til denne korte utviklingstiden, sa Høeg. 

CEPI har fire punkter de ønsker å jobbe med fremover når det gjelder det regulatoriske.

Det innebærer å strømlinjeforme rammeverket for at alle trinn i utviklingen skal gå fortere, å sikre at regelverket har større grad av fleksibilitet, mer samarbeid mellom land og det å tørre å gjøre nytte-risikovurderinger for uventede hendelser i fremtiden.