Bred enighet og gjensidig mistillit i Nye metoder
Evalueringen av Nye metoder viser at det trengs mer involvering og større åpenhet for å skape tillit.
Torsdag 18. november overlevert leder for evalueringen av Nye metoder, Jens Plahte i Proba samfunnsanalyse rapporten til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Den største utfordringen de påpeker er manglende tillit mellom aktørene. For å styrke tilliten foreslår de å øke transparens og medvirkning, spesielt rundt det som skjer fra metodevurderingen er ferdig til beslutningen tas.
— Prosessen fra rapport til beslutning er en svart boks. Medvirkning og åpenhet bør styrkes på det trinnet, slo han fast.
Les også: Nye metoder har lang vei til brukertillit
Rapporten kommer ellers med få anbefalinger. Den peker først og fremst på en håndfull store utfordringer i systemet.
— Det viktigste vi har gjort er å finne noen smertepunkter, sa Plathe som mener at det er viktigere for dem å gi en diagnose. Løsninger må utarbeides som en del av videreutviklingen av systemet.
Ikke bare sorgen
Plathe understreket at de under sitt arbeid har sett at selv om Nye metoder har fått til tider drepende kritikk, er det er en nærmest unison enighet om behovet for et system for prioritering
— Det er viktig å være klar over at det er bred støtte for grunnprinsippene i Nye metoder, sa han.
Samtidig skjer det også en kontinuerlig utvikling av systemet.
— De er på ballen, sa han og viste til flere utviklingsgrep som er gjort i de siste årene og som er planlagt.
Helse- og omsorgsministeren har lovet å følge opp rapporten og slo fast at det er behov for en ny stortingsmelding om prioriteringer for å møte fremtidens legemidler.
— Den må vurdere persontilpasset medisin og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringene som gjøres i helsetjenesten hver eneste dag, sa hun.
Les også: Beslutningsforum beskrives som inhumant og skandaløst
Savner anbefalinger
Under overrekkelsen arrangerte helse- og omsorgsdepartementet seminar hvor noen av kritikerne, blant annet fra LMI, Kreftforeningen og Legeforeningen, også fikk kommentere rapporten.
Alle tok godt imot rapporten og er glad manglende åpenhet og medvirkning blir påpekt. Alle tre mener større involvering fra sine interessenter vil sikre større tillit i et system de er enig i at det er behov for.
De savnet dog flere anbefalinger og ønsket at rapporten hadde vært klarere på hvordan medvirkning og åpenhet skal sikres.
Seks utfordringer
Rapporten peker på seks hovedutfordringer.
1) Måltrengsel
«Den første hovedutfordringen er at det er mange og sprikende mål og føringer for systemet, noe som særlig fører til at systemet mangler en klar avgrensning i sitt virkeområde, og at det mangler en strategi for hvordan ressursene som brukes på metodevurdering skal utnyttes best mulig.»
I prinsippet er nesten all ressursbruk i spesialisthelsetjenesten aktuell for vurdering, men mange av disse vurderingene er det ikke hensiktsmessig at blir gjort i Nye metoder. Med dagens kapasitet kan systemet uansett ikke takle mer enn nye legemidler og et fåtall nye metoder, men ikke nytt utstyr og nye organisatoriske løsninger.
Det påpekes også at målet om lavest mulig pris vil kunne komme i konflikt med målet om rask tilgang.
2) Tillit
«Den andre hovedutfordringen er at vi registrerer lav og/eller varierende grad av tillit til systemet for Nye metoder blant ulike interessenter.»
Pasienter, leverandører og klinikere har etterlyst medvirkning og har kritisert Nye metoder for manglende åpenhet. Proba mener den manglende åpenheten skaper mistillit til systemet.
Rapporten påpeker også at mistilliten er gjensidig. Aktører i systemet oppfatter det som at kritikere tidvis presenterer sine egeninteresser forkledd som faglige innspill.
3) Tilgang
«Den tredje hovedutfordringen er at Norge ikke raskt nok innfører legemiddelbaserte metoder.»
Rapporten viser at det er en klar tendens til at Norge bruker lengre tid enn Danmark, England og Sverige på innføring av nye legemidler. Årsakene er ikke helt klare, men Proba nevner at Norge ikke alltid prioriteres og at forhandlingsrunder om pris tar tid.
4) Implementering
«Den fjerde utfordringen er at det mangler systemer for å sikre god og likeverdig implementering av beslutningene.»
5) Medisinsk utstyr
«Den femte hovedutfordringen er at systemet for Nye metoder ikke kan sies å fungere etter hensikten når det gjelder medisinsk utstyr. Svært få utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert i Nye metoder. I tillegg ser vi at behandlingen av flere av disse sakene har tatt svært lang tid.»
6) Framtida
«Den sjette hovedutfordringen er å utvikle et system som er rustet for framtida – ei framtid som er her allerede. Det er først og fremst utfordringer knyttet til persontilpasset medisin, avanserte terapier og behandlinger for sjeldne tilstander som vil gjøre seg gjeldende, blant annet i form av økende legemiddelpriser, økt saksmengde, større innslag av usikkerhet i datagrunnlag, økt omfang av flerindikasjonsmetoder og kombinasjonsbehandlinger, samt at Nye metoders hovedregel om at flate rabatter og én pris på tvers av indikasjoner blir satt under press.»