Farmasøytisk industri er kjent for å lage ­produkter som redder liv, men produksjonsleder i GE Health­care, Jan Ivar Berge, mener det ikke ­lenger er nok.

— I dag er det ikke nok å redde liv, men det er vel så viktig hvordan du gjør det. Hvis du redder liv og forurenser mye, så har du et problem, sa han under Produksjonsdagen arrangert av Legemiddelindustrien (LMI) og Norges Farmaceutiske Forening i Oslo i slutten av september.

Les også: Farmasøytisk industri i Norge – en historisk oversikt

Gjenvinner fra hele kjeden

GE Healthcares anlegg på Lindesnes er verdens ­største for produksjon av røntgenkontrastmiddel, og de leverer til hele verden. Hvert sekund er det tre ­pasienter som får en injeksjon fra Lindesnes.

Berge forklarte at mellom tre og åtte prosent ­legemidler når av forskjellige grunner ikke kunden. Det GE gjør, er å ta tilbake produkter som ikke blir brukt og gjenvinner API (den aktive farmasøytiske ingrediensen) fra hele leveringskjeden – fra sekundæranlegg, lisensprodusenter og markedet.

Det er en ressurskrevende prosess som det har tatt mange år å bygge opp, men blant annet fordi det ville koste enorme summer å behandle råvarene, spesielt jod, som farmasøytisk avfall, får de det til å lønne seg.

— Det er et godt eksempel på at miljø lønner seg. Vi hadde ikke gjort alt dette bare for å være prektige og redde miljøet. Det er også økonomi i det, slo han fast.

Les også: Sykehusinnkjøp er først i verden med miljøkrav

Konkurransefortrinn

Administrerende direktør i Vistin Pharma, Kjell-Erik Nordby, bekreftet fordelene med bærekraftig produksjon.

— Bærekraft er en konkurranseparameter for norsk industri og for vertskapsattraktivitet, sa han og la til at han helst snakker om bærekraft som ESG (Environmental, Social, Governance) fordi samfunn og ­styresett også er viktige elementer for å kunne drive godt og posisjonere seg i forhold til utenlandske konkurrenter. Det er vanskelig å produsere metformin billigere i Norge enn i India, men innkjøpere ser på mer enn kun prislappen.

— På akkurat dette her så gruser vi de fleste indiske selskaper, konstaterte han.

Nordby fortalte også om hva de har gjort og hva de skal gjøre for å kutte utslipp samtidig som de skal investere 100 millioner kroner for å øke produksjonen.

— En dobling av produksjonskapasiteten skal ikke ha noen påvirkning på vann, jord og luft og miljøet rundt. Det må vi klare å få til.

Samtidig understreket han at mange av de bærekraftige satsingene de ønsker å gjøre kun vil være mulig hvis myndighetene støtter opp om dem.

Les også: Ingen legemiddelberedskap uten sterk legemiddelindustri

Videre var det innlegg om verdiskaping i norsk ­radiofarmasøytisk industri av blant andre Erik ­Flatmark, Institutt for energiteknikk, og Thomas Eden-Jensen, Bayer, i tillegg til en debatt om kompetanse hvor også Kathrin Bjerknes, Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, og Urd Andestad, Farmaceutene, deltok.

(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 10)