— Vi sluttet oss fullt ut til hva Legemiddelverket skrev i sin utredning i fjor, noe som innebærer utvikling av verktøy for å få oversikt over, og føre kontroll med, legemiddelgrossistenes parallelleksport. Dette bør gjennomføres så snart som mulig. Legemiddelverket har utarbeidet et greit forslag det er lett å gjennomføre, mener Ulltveit.

Legal, men ikke uproblematisk
Seniorrådgiveren legger vekt på at parallell­eksport er en helt legal form for handel, men at den har sine problematiske sider.
— I en ideell verden vil parallelleksport ha en viktig funksjon ved å bidra til å flytte overskuddsvarer fra et mettet marked til et hvor det er etterspørsel. Det er dessverre sjelden slik i praksis når det gjelder handel med legemidler. Det parallelleksporteres varer det er sterkt behov for på det norske markedet, og dermed oppstår det kritiske situasjoner.
LMI mener denne formen for handel med legemidler skaper unødige utfordringer for regulerende myndigheter, og kan føre til usikkerhet i legemiddelforsyningen. Samtidig hevder Legemiddelverket at parallelleksport ikke utgjør noen vesentlig risiko for forsyningen i Norge.
— Vi må skille mellom to ulike mangel­situasjoner, en kortsiktig og en lang­siktig. Sistnevnte er i liten grad påvirket av parallell­eksport, men inntreffer ved for eksempel produksjonsproblemer. Men, parallellhandel kan i større grad være årsak til forsyningssvikt for en kortere periode, og dette kan eksempelvis gå utover planlagte operasjoner ved sykehus, påpeker Ulltveit.

Må skaffe oversikt
Hva mener LMI norske myndigheter bør gjøre for å avhjelpe situasjonen?
— Først og fremst må det gjennom­føres en skikkelig kartlegging av parallell­eksportens omfang, og videre må denne handelen monitoreres. Myndighetene må også se nærmere på grossistenes rutiner knyttet til denne handelen, de skal ha det norske ­markedet som førsteprioritet.
Ulltveit mener produsentene tar høyde for eventuelle salgsøkninger på markedet i sine kalkyler, men er klar på at det lett oppstår et spill mellom de ulike aktørene i logistikkjeden.
— Enkelte grossister oppgir å ha en enorm etterspørsel sett i forhold til den ­faktiske etterspørselen hos sine avtaleapotek i Norge. Dette er et tydelig tegn på at man ønsker å bestille varer som man ønsker å parallelleksportere. Parallell­eksport er som nevnt lovlig, og det er vanlig at importørene i Norge bestiller noe mer enn de forventer blir solgt for å ta høyde for eventuelle salgsøkninger, men det kan ikke være våre medlemmers oppgave å forsyne halve Europa med norskmerkede legemiddelpakninger via grossister i Norge, slår han fast.
Hva mener LMI kan gjøres med problematikken?
— På nasjonalt plan er det ikke noe som kan gjøres. Parallelleksport er grunnfestet i EU, og da måtte det eventuelt være vilje til å unnta legemidler fra prinsippet om fri flyt i det interne markedet, noe som nok ­sitter langt inne. Legemiddelmangel har helt andre konsekvenser, og medisiner er derfor i en særstilling sammenliknet med andre varer som utsettes for parallellhandel. LMI har tidligere sett på muligheten for å kreve at grossistene sitter med bufferlagre, men slik situasjonen er i dag vil det være riktig å først skaffe seg oversikt over denne handelen – slik Legemiddelverket foreslår. Så kan man muligens komme tilbake til krav om bufferlagersenere.

Tid for å handle
Vi ber Ulltveit kommentere det faktum at departementet har brukt et år på å behandle Legemiddelverkets rapport, og at resultatet er en bestilling på nok en høring.
— Både verktøy for å skaffe oversikt over, og føre kontroll med, parallelleksport og avvikling av fullsortimetskravet burde det ha vært mulig å få gjennomført i fjor. Nå er det på høy tid å gjøre noe, begge virkemidler vil bedre situasjonen i form av henholdsvis bedre oversikt og økt konkurranse. HOD vil høste gevinster av begge tiltak, mener han.
Legemiddelmangel er et globalt problem, og hvordan vurderer LMI vår situasjon med tanke på at vi er et lite og relativt spesielt marked?
— Det er vanskelig å si noe om hvilke markeder vil bli prioritert ved mangel. Om Norge vil få legemidler først eller sist kan vi ikke spå om, det må produsentene selv svare på. Det er ulike strategier ved slike problemer. Man kan velge å droppe enkelte markeder helt og holdent, eller kutte ­prosentvis i samtlige man leverer til. Vi har rett og slett ikke noe godt svar på dette. Norge er et lite land som har basert seg på å få levert fra utlandet, noe som gjør oss sårbare. Det er derfor viktig å arbeide for legemiddelindustriens rammevilkår her hjemme, konstaterer Erling Ulltveit.

(Publisert i NFT nr. 9/2013 side 8.)