— Så langt er det gjort en kjempejobb med å skape samhandling i jakten på en god løsning. Det er tydelig å lese av rapporten at det har vært mye god vilje i prosessen, og det er blitt både gitt og tatt fra ulike hold, sier Ytterbø.
­— Mange andre land i Europa har vært eller er i gang med samme øvelse som oss i Norge. I denne omgangen er det rammene rundt farmasiutdanningen som diskuteres, som for eksempel opptakskrav og hvor praksis skal ligge.

Ønsker bredde
Vi ber Ytterbø kommentere rapporten med høringsfrist 1. september, opp mot hva foreningen har sett på som rett vei inn i 3 + 2.
­­— Først og fremst vil jeg påpeke at det foreslås gode løsninger i rapporten. ­Norges Farmaceutiske Forening har spilt inn at vi ønsker bredde på bachelorutdanningen, for så å se på spesialiseringsmuligheter på masternivå. Bachelorgraden må ­selvsagt kvalifisere til både autorisasjon som ­helsepersonell og ekspedisjonsrett, men også videre studier til master.
Hun mener samtidig det er viktig å ­tilpasse utdanningen til det samfunnet vi lever i, og arbeidsmarkedet som møter nyutdannede farmasøyter på begge nivåer.

— Mange kunne for eksempel ­sikkert ønsket seg mer galenisk farmasi og ­industriell satsing, med det er dessverre ikke det store behovet for dette i Norge. Men vi kan godt tenke oss en videre­utdanning i dette. Vi er enige i oppbyggingen man har foreslått. Til nå er det strukturen som er blitt utformet, neste skritt er å samkjøre ­fagemner og innholdet i disse, sier Ytterbø.

Hva mener hun, og NFF, blir det viktigste i dette videre arbeidet?
— Her er det en del veivalg som skal tas. Hva skal man ha mulighet til å gjøre med de to ulike gradene? Det avgjøres av hva man velger å legge i fagemnene og ikke minst hvor man legger emnene i studieløpet. Dette må avgjort foregå i samspill med praksis, mener Ytterbø.

Må fremstå som rollemodeller
Hva, om noe, har NFF og Ytterbø reagert på da rapporten kom på høring?
— Først vil jeg trekke frem at bachelorene ikke er blitt spurt om å delta i referansegruppen til rapporten.

— Hva forteller det deg?
— Det tror jeg ikke vi skal si noe mer om. Men, det er viktig å ha et representativt utvalg fra profesjonen i dette arbeidet, slår Ytterbø fast.
­— Dette er kun et forslag fra arbeids­gruppen, det er opp til hvert utdanningssted å velge om de vil gjennomføre 3 + 2 på denne måten, de har sin autonomitet, legger hun til.

— Hva er foreningens håp knyttet til dette?
— At de fremstår som gode rollemodeller og viser samarbeidsvilje. Er man ikke ­fleksibel innad i bransjen, og åpen for å finne gode løsninger, kan man ikke forvente å bygge gode tverrfaglige broer til andre miljøer. Målet må være å utdanne så gode farmasøyter som mulig, på begge nivåer.

— Er du redd for at det skal gå prestisje og politikk i omleggings­prosessen?
— Jeg forventer at akademikere har evne til analytisk resonnement, og at aktørene følgelig ikke lar følelsene løpe av med seg. Man blir fort inngrodd i eget tankesett, det kan være en utfordring.

Ytterbø viser videre til opptakskrav som en potensiell het potet.
— I dag har studiestedene ulike­inntakskrav, klart det er viktig at disse ­samkjøres. Personlig mener jeg at det burde være krav til minimum andreklasse kjemi (KJE1), men har latt meg overbevise av arbeidsgruppen om at det er viktig å få tak i de gode realfagstudentene. Man kan også spørre seg om målet er at utdanningene skal være like. En bred bachelor vil sikre at man kan bevege seg mellom ­lærestedene, mens det innen et såpass lite fagmiljø kanskje vil være naturlig at de forskjellige  utdanningsinstitusjonene ­spesialiserer seg ulikt på masternivå. Det må i alle fall ­kommuniseres til søkerne. Min klare ­oppfordring er et fortsatt farmasifaglig løft for å få dette på plass innen 2015, som planlagt, sier Tove Ytterbø.

(Publisert i NFT nr. 9/2013 side 10.)