Saken, som har vært omtalt i NFT en rekke ganger, omhandler det ­Apotek 1 har ­hevdet å være ulovlig ­statsstøtte til sykehusapotekene, da ­spesielt til ­publikumsavdelingene. Her har det vært ­operert med skattefritak, ikke marked­s­tilpasset husleie, mulighet for ­kryssubsidiering mellom virksom­heten rettet innad mot ­sykehusene og publikums­avdelingene, manglende skil­le i ­regnskapene for de ulike delene, og norske myndigheter har sågar hevdet at ­sykehusapotekenes ­publikumsavdelinger ikke drives i konkurranse med kommersielle apotek.
20. november fattet ESA sitt vedtak, som gir Apotek 1 medhold i samtlige av klagepunktene.
— Vi er veldig godt fornøyde med å ha fått gjennomslag for jusen vi har forfektet i alle de årene saken har pågått. Det er ­viktig for Apotek 1 å understreke at dette ikke er noe korstog mot sykehusapotekene og deres ansatte, men snarere en reaksjon på ­hvordan ­publikumsavdelingene har blitt drevet og ­finansiert, sier Askim.

Viktig avklaring
Direktøren ønsker ikke å fremstå som noen seierherre, og mener det er viktig å ha respekt for hva sykehusapotekene bidrar med i norsk helsevesen.
— Her er det ikke snakk om å ­definere vinnere og tapere. Men, Helse- og ­omsorgs­departementet (HOD) har ­hevdet at ­virksomheten har vært innenfor ­regelverket, vi har ment noe annet og fått rett. For oss har det vært viktig å få slått fast at ­sykehusapotekenes publikumsavdelinger deltar på konkur­­ranse­arenaen vi opererer. Apotek 1 er de første til å anerkjenne at sykehusapotekene gjør mye annet enn dette, og vi har stor forståelse for viktigheten av det arbeidet som gjøres, påpeker han.
Samtidig er Askim lite imponert over ­argumentasjonen norske myndigheter har benyttet for å forsvare publikums­avdelingene, og til å understøtte at disse ikke mottar ulovlig statsstøtte.
— HOD har argumentert mot oss i fem år, og i stor grad gjentatt seg selv i denne ­prosessen. Nå er man tvunget til å ta grep. Jusen er avklart, fra nå av vil det dreie seg om politikk.
ESA serverer i sitt vedtak myndighetene en oppskrift på hvordan sykehusapotekenes finansiering og drift kan organiseres. Fristen for å godta vedtaket er 20. desember 2013, mens det er satt frist til 1. januar 2015 til å implementere de nødvendige endringer og avslutte all form for statlig støtte.
— Velger man å følge ESAs anbefaling, med opprettholdelse av dagens struktur men i ­samsvar med  statsstøttereglene, vil det være en politisk avgjørelse. Man kan også velge å se nærmere på hvordan man ivaretar behovet for apotekdrift på ­sykehusområdet; satt på spissen må man stille spørsmål om det er en statlig oppgave å «drive butikk» i konkurranse med private? fortsetter Askim.

Lang prosess
I snart et tiår har Apotek 1 arbeidet med ­forholdene rundt norske sykehusapotek opp mot ESA.
— Allerede i 2005 sendte vi inn klage knyttet til adgangen, hvor vi påpekte at ­prinsippet om etableringsfrihet ikke var ivaretatt. Her valgte myndighetene å ­gjennomføre en lovendring i 2010 som rettet opp dette forholdet, og i ­forbindelse med arbeidet med lovendringen etterlyste vi debatt om hvordan sykehus­apotek er drevet og organisert. Apotek 1 kan ikke ­forstå at det er en oppgave for det offentlige å drive ­ordinære apotek, noe ganske annet er å ta seg av farmasøytiske tjenester og ­oppgaver inn mot sykehusene. Nå er altså tiden ­kommet for en politisk og prinsipiell debatt rundt dette. Personlig har jeg problemer med å se ­hvordan en regjering sammensatt av Høyre og ­Fremskrittspartiet velger å se på apotekdrift som en offentlig oppgave, sier direktøren.
Askim mener statistikken taler sitt ­tydelige språk, og ifølge ham er det sykehus­apotek som har hatt den sterkeste veksten i ­apotekbransjen de seneste årene.
— Hva med HODs argumentasjon om at publikumsavdelingene bistår i ­overføringen mellom behandlingsnivå som følge av ­samhandlingsreformen, og at man dermed ikke er i direkte konkurranse med privateide apotek?
— Her må man skille mellom ­utskriving fra sykehus, hvor man får med seg de ­nødvendige legemidlene for den ­første ­perioden, og ­resepten man får med seg for å fortsette behandlingen. ­Resepten gir ­pasienten rett til fritt apotekvalg, og ­dermed opptrer ­sykehusapotekene i direkte ­konkurranse med andre ­aktører på ­markedet. At man i ­tillegg viser til bredden i sortimentet, blir også søkt. Den ­gjenspeiler kun plasseringen av ­apoteket. Hadde ­Apotek 1 vært ­lokalisert på ­sykehuset ville ­sortimentsbredden ­gjenspeilt ­etter­spørselen, slik den gjør i sykehus­apotek. Man må også ha med seg ­apotekenes ­leveringsplikt i dette, så vi skal kunne levere etter resept på lik linje med offentlige ­sykehusapotek. I kommune­helsetjenesten vil jo pasienten forholde seg til et ordinært apotek med de samme behov som da han eller hun ble skrevet ut fra sykehuset. Dette er derfor ikke public service som myndighetene hevder, men ordinær apotekhandel.
— Og argumentet om at kundene i svært liten grad betaler for legemidlene selv, altså at det offentlige er både utleverer og betaler?
— Her må jeg igjen vise til vedtaket fra ESA, dette gjelder jo våre pasienter også. Jeg har aldri forstått denne argumentasjonen, men den er nok ment å underbygge at man ikke deltar i et marked. Fakta er at vi konkurrerer om de samme pasientene og de samme reseptene, slår Askim fast.

Åpenhet og kompetanse
ESA krever at det føres separate regnskaper for sykehusapotekenes publikumsvirksomhet, og virksomheten som er rettet innad mot ­sykehuset. I sin avgjørelse påpeker ESA at det har vært manglende åpenhet rundt dette, og vi ber Askim kommentere.
— Norske myndigheter har hevdet at det har vært ført separate regnskaper i tilstrekkelig grad, og at åpenheten har vært på tilsvarende nivå. Når det ikke er mer åpent enn hva det ­faktisk er, ligger det til rette for kryssubsidiering. At myndighetene ikke er blitt hørt, bekrefter at det er vanskelig for utenforstående å se hva som allokeres til hvilken del av virksomheten.
Direktøren mener full åpenhet kreves for at man skal kunne få sjekket hypotesen om kryssubsidiering.
— Hva med kompetansen sykehus­apotekene rommer? Er det slik at en ­kommersiell aktør kan komme inn og drive publikumsavdeling uten videre på dette området?
— Som sagt har vi full respekt for de ­spesialfunksjoner og oppgaver sykehus­apotekene ivaretar. Jeg mener de kan ­ivareta disse videre, mens private tar seg av publikumsavdelingen. Når det kommer til kompetanse og spesialkompetanse er dette noe man kan løse. Menneskene som arbeider i apotek har samme utdanning, ofte fra samme utdanningsinstitusjon til og med, og de har ­følgelig lik kompetanse i bunn. Nå er det også slik at mange ordinære apotek har noe særskilt ved seg, og dette er noe vi løser til daglig. I sykehusapotek er tiden kommet for å trekke opp skillelinjene. Er noe særskilt og komplisert lagt under publikumsavdelingen i dag, bør man vurdere å flytte denne virksomheten.

Skillelinjer
Ifølge Askim, og vedtaket fra ESA, er det altså grenseoppgangenes tid i norske sykehusapotek.
— Skillet mellom handel og annen ­virksomhet er det første som må komme på plass. Når dette er etablert, vil det være enklere å se hva private aktører kan ta seg av. Fra vårt ståsted har den største ­frustrasjonen handlet om myndighetenes manglende ­erkjennelse av at sykehusapotek til nå har vært drevet i konkurranse med private.
— Apotek 1 har også klaget på ­sykehusapotekenes deltakelse i offentlige anbud, noe ESA vurderer å se nærmere på i en separat sak. Hva kan du si om dette?
— Vi har opplevd at sykehusapotekene er langt mindre til stede på dette markedet den senere tiden. Det er så til de grader opplagt at deltakelse her skjer i konkurranse med ­private apotek, at man ikke kan drive med dette og samtidig hevde å ikke være til stede på et ­marked. Fraværet i anbudskonkurransene viser, så vidt vi kan forstå, en selverkjennelse fra sykehusapotekenes side.
— Hva kan du si om tidsfristen ESA har gitt myndighetene?
— Akseptfristen er kort, mens det er gitt romslig frist for å implementere tiltak. Dette er motsatt av hva man ofte ser fra ESA. Vi er fornøyde med å ha blitt hørt på jusen, ­spesielt ettersom det har vært som å tale for døve ører i møtet med departementet i mange år. Ulovlig statsstøtte er en alvorlig sak, og ­myndighetene kan ikke ta lett på dette, avslutter Øystein Askim.

(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 6–7.)