— Man må finne seg egne veier, og ikke kun tenke tradisjonelt, sier Hjelstuen.
Dette er noe han også kommuniserer til sine studenter, og oppfordringen er klar – få deg en doktorgrad, MBA eller andre tilleggskunnskaper.

Kompetansebygging
Fullt så sort/hvitt tenker Inven2-­lederen ­selvsagt ikke, men han kan ikke få ­understreket nytten av en doktorgrad nok for de av farmasistudentene som ikke velger en karriere i apotek.
— Jeg sier til studentene jeg under­viser i Tromsø at sytti prosent av dem vil få gode jobber i apotek. De resterende tretti ­prosentene ber jeg ta en doktorgrad som vil styrke deres grunnutdanning. Det er denne ekstra kompetansen som skal bringe oss videre, understreker han.
Både tradisjonelle og mer utradisjonelle dører står åpne for den som søker videre i farmasifaget, hevder Hjelstuen.
— Mange studenter viser til at gene­tikere og biokjemikere med doktorgrad ikke får jobb i disse dager. Mitt svar er, bygg deg opp – du vil få det igjen i det lange løp selv om du kanskje må ta en noe lavere lønnet jobb til å begynne med.
— Hva med studiestedene, er de modne for en mer forsknings-, og ikke minst i­nnovasjons- og utviklingspreget tilnærming?
— Jeg tror de gjerne vil gjøre det beste for studentene, men det er vanskelig å ­planlegge i et ti til tjue års perspektiv. ­Studentene må derfor finne sin egen vei, men en så merkantil profesjon som vår bør ha et tilsnitt av business, og da ikke minst økonomi og lederskap. Det er selvsagt vanskelig for studiestedene å spe ut noe av det farmasifaglige til fordel for økonomi og ledelse, men det vil være et viktig grep, mener Hjelstuen.
Farmasøyten er overbevist om at ­utdanningsstedene ønsker å arbeide ­tettere med industrien, men han er samtidig klar over at mange innen akademia frykter ­forringelse av forskningen som følge av slike samarbeid.
— Dette er veldig lett å unngå via enkle avtaler, og det er der Inven2 kommer inn i bildet, sier han.
— Gode partnerskap kan bygges med både industri og annen akademia på denne måten, legger han til.

Innhold, ikke form
Mens høgskoler og universiteter har brukt langt tid på i det hele tatt å enes om en 3 + 2-løsning for farmasi, er Hjelstuen ­klinkende klar på at det ikke er her slaget om ­fremtidens utdanning skal stå.
— Jeg var selv med på å vedta en 3 + 2-løsning i Tromsø, noe jeg synes er helt fint. Det er ikke her kampen skal stå, men om hva man fyller disse årene med. ­Integrert løp eller bachelor og master ­spiller ingen rolle så lenge man bygger videre på utdanningen, noe jeg altså er tydelig på overfor mine studenter som har andre interesser enn apotek. At studenter går videre til doktorgrad, er bra for Norge og bra for den enkelte. Doktorgraden gir deg et annet innblikk, og en evne til å kunne se og analysere data, mener Hjelstuen.
Professoren innrømmer gjerne at det ­farmasifaglige miljøet i Norge er konservativt.
— Universitetene består av mange ­frittenkende mennesker, sier han.
— Men om man skal ha inn mer merkantile fag i studiet, hva skal da ut?
— Man må kanskje se nærmere på hvor tungt hvert fag skal være. Jeg har selv ­forsøkt øvelsen med å kutte, og opplevd å se meg selv i speilet – hva var det vi kom ut av studiet med. Her er det viktig å ha med seg at farmasien er et dynanisk miljø. Dagens studenter skal ikke nødvendigvis kunne det vi kunne, og de kommer i tillegg inn i studiet med helt andre forutsetninger, evner og kunnskaper enn hva vi hadde.

Politisk hjemmelekse
Hva tenker Inven2-lederen om det politiske miljøets forståelse av brytningen mellom forskning og kommersialisering?
— Jeg opplever at politikerne snakker om forskning og utvikling, mens de ­egentlig mener bare forskning. Fra ­industrien vet vi at ideen må vises å være god før den er aktuell å snappe opp for kommer­sielle aktører, det er altså mange steg som må gjennomføres før noen blir interessert. På dette området mener jeg norske ­politikere ennå ikke er helt med på ­tanke­gangen. ­Innovasjon og ­utvikling er foreløpig ­begreper som ikke er godt nok forstått av det ­politiske miljø, og her bør man støtte seg til de som har ­førstehånds kjennskap til området, ­poengterer han.
Hjelstuen synes farmasøyter bør ha en sentral rolle på den tynne broen mellom forskning og kommersialisering.
— Farmasøyter kan være aktuelle til å starte opp nye selskaper, som profesjonsutøvere forstår vi veien fra idé til produkt, og vi har samtidig mulighet til å fordype oss i enkeltelementer.
Fremtiden er vanligvis vanskelig å si noe sikkert om, slik har det også vært tidligere innenfor norsk farmasiutdanning.
— Da jeg startet på studiet i -82, ble det publisert en prognose for utviklingen i arbeidsmarkedet i Norsk Farmaceutisk ­Tidsskrift. Den sa at markedet ville være ­mettet på farmasøyter innen -87, altså da vi var ferdige på studiet. Utdannings­institusjonene kan ikke planlegge for alle ulike retninger av faget, men jo mer vi klarer å putte inn i kandidatene, jo mer bevisste valg kan den enkelte ta. Farmasøyter må ut til stadig nye områder, oppsummerer Ole Kristian Hjelstuen.

(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 10.)