Etter å ha forsert både smijernsport og sikkerhetskontroll på Løvebakken møter vi, som første medium, en ­strålende opplagt farmasøyt og ­Høyre-mann, som er i ferd med å ta sine første skritt som folkevalgt på Stortinget. Sveinung Stensland omtaler seg som en atypisk farmasøyt, noe han mener hjelper godt på for å lykkes i den politiske arena.
— Min vei inn i farmasien gikk via ­interessen for kjemi og realfag, kombinert med at jeg er vokst opp bak en butikkdisk. Dermed oppfattet jeg farmasi som den ­perfekte ­kombinasjon av begge verdener, sier den ferske stortingsrepresentanten, som er første farmasøyt på tinget etter Kristin Lønningdal som hadde en plass her for 32 år siden.

Alltid arbeidet

Det er på ingen måte noen politisk broiler som overtar stortingssetet etter Bent Høie.
— Ettersom jeg er oppvokst i min fars butikk, har jeg alltid jobbet. Den første ­jobben fikk jeg i femte klasse, men som yngstemann av tre søsken var det ikke ­aktuelt å ta over familiebedriften. Dermed måtte jeg studere, og det hører med til ­historien at min far var villig til å betale meg for å slutte på studiene etter et par år, smiler haugesunderen.
Høy arbeidsmoral, og høyt arbeidstempo, er derfor som en ryggmargsrefleks hos Stensland, noe som også gjenspeiles i hans farmasøytiske karriere.
— Jeg var ferdig på Blindern i 1997, da med hovedfag i farmakologi. Under ­studiene arbeidet jeg på Apoteket Sfinxen og senere Sandvika apotek. Videre gikk turen til ­forsvaret, hvor jeg hadde en fin tjeneste i FFL (Forsvarets Farmasøytiske Laboratorium), kombinert med jobb i ­apotek ved siden av. Etter dette arbeidet jeg som produksjonsleder for Weifa i Kragerø i ­halvannet år, så det er nok ingen her på Stortinget som har laget flere stikkpiller enn meg, sier han.
Med familieforøkning vokste behovet for å ha tettere kontakt og tilgjengelighet til øvrig familie frem, og husholdet Stensland søkte dermed tilbake til røttene i Haugesund.
— Der ble det arbeid i et gründerfirma hvor vi utviklet bedre produksjonsmetoder og diverse produkter basert på chitosan, basert på rekeskall. Da jeg så apotek­reformen komme, og rett før selskapet jeg arbeidet for gikk konkurs, opplevde jeg det som svært interessant å søke meg tilbake til apotekbransjen. Jeg gikk inn i Apotek 1 helt fra starten av, og ble regionleder i 2000. Etter dette var jeg apoteker i Kopervik før jeg igjen ble regionleder frem til jeg søkte permisjon på grunn av politikken i 2011.

Politisk hjemmebane

— Hvor fant du Høyre?
— Det var en kulling av meg, Sverre Haugen, som sa «du er Høyre-mann, Sveinung», og det endte med at jeg meldte meg inn. Men, jeg var aldri aktiv i Unge Høyre, forteller han.
Da familien flyttet tilbake til Haugesund, opplevde Stensland at en del småting i ­samfunnet irriterte ham, og han valgte ­følgelig å engasjere seg politisk.
— Kort fortalt kan du si at jeg er bedre på handling enn klaging. Mens det er din egen interesse som driver deg inn i det politiske partiet, er det partiet, og din evne til å ivareta mulighetene partiet gir deg, som avgjør hvor og hvordan du kommer videre.
Nå har altså Høyre hentet fylkesleder Stensland fra Rogaland til hovedstaden, en overgang han har få, om noen, problemer med å takle.
— Det er helt uproblematisk. Dersom man er en person som må ha kontroll over livet til enhver tid, ville nok dette ­oppleves ­ubehagelig. For meg er det ikke noe tema, men jeg er avhengig av en familie, og ikke minst kone, som er både tålmodig og ­forståelsesfull, presiserer han.
— Det var jo ingen bombe at Bent (Høie, journ. anm.) ble statsråd, og jeg fikk ­beskjeden tirsdagen før regjeringskabalen ble presentert offentlig. Tolv timer senere dro jeg til Oslo, og hadde allerede blitt ­informert om at det ble helse- og omsorgskomiteen på meg, noe jeg synes er veldig bra, legger Stensland til.
En og annen klump i magen har det blitt for farmasøyten ved tanken på å være borte fra kone og barn, men på dette området bidro minstesønnen i huset til å løse de «gastrointestinale» plagene.
— Over frokostbordet siste dagen hjemme sa jeg til ham at vi ses på fredag. «Å, kommer du så tidlig hjem» lød ­responsen, og der og da forsvant klumpen jeg hadde i magen. Vi hadde jo snakket om muligheten for stortingsplass, og han hadde nok fått det for seg at jeg skulle være borte i flere år.

Kom på banen

Stensland har benyttet den første tiden på Stortinget til å studere den avtroppende regjeringens budsjett knyttet til helse- og omsorgssektoren.
— Med et så omfattende materiale å sette seg inn i på kort tid, kan det være greit å være farmasøyt av den gamle skolen, poengterer han.
— Det er interessant å lese hva som skrives om legemidler i statsbudsjettet, det dreier seg i hovedsak om begreper som avanse og kostnader, mens farmasøyters rolle vies liten oppmerksomhet. Høyre har som kjent arbeidet for å få på plass en ny legemiddelmelding, noe vi lykkes med etter et representantforslag i forrige periode. Her må farmasøyter kjenne sin besøkelsestid. Høyre har pushet på for farmasøyter på flere områder, som farmasøytresept og farmasøytiske tjenester i apotek. Men, farmasøyter må være mye mer på innen sitt eget felt, uten å tråkke legene på tærne. Det er altså ingen grunn til at farmasøyter ikke skal stemme Høyre, mener Stensland.
Stortingsrepresentanten mener profesjonen må lære av sykepleiere, leger og ­psykologer når det gjelder å være på banen i samfunnsdebatten.
— Det ligger et stort potensial i norske farmasøyter, som faggruppe besitter vi en fantastisk kompetanse samfunnet ikke drar nytte av i riktig grad per i dag. Feil bruk av legemidler, både med tanke på forskrivning og compliance. Antall sykehusinnleggelser som følge av feil legemiddelbruk viser at behovet for informasjon fremdeles er stort, faktisk voksende. Her kan farmasøyten ­opptre som en slags bibliotekar, og veilede i den overveldende informasjonsflommen samfunnet opplever. Farma­søytisk kompetanse og ekspertise er viktigere enn noen gang. Dette må løftes opp i samfunnsdebatten på linje med hva de ovennevnte faggruppene har klart på sine felt, mener Stensland.
— Hvordan skal man gå frem for å få til dette?
— Flere farmasøyter må ta steget ut av informasjonsrommet og inn i det offentlige rom. Jeg opplever at det er for stort indre fokus i farmasimiljøet, se for eksempel på Farmasidagene. Dette er på mange måter et flott arrangement det er hyggelig å delta på som farmasøyt, men det blir ingen blest om dem utenfor miljøet. Det er ikke nok å kunne skilte med en fin tittel, altså farmasøyt. Man må ut på banen, og da må man tåle litt spissformuleringer, slår han fast.

Må ta plass

Med sin kjennskap til apotekbransjen fra Apotek 1, mener Stensland det er på tide med en mer bredbent holdning blant norske farmasøyter.
— Jeg tror først og fremst farmasøyter skal utøve mer av det gode arbeidet som allerede gjøres i norske apotek og på andre arenaer. I Apotek 1 hadde vi som målsetting å være faglig ledende, og da handler det også om å være flinke til å informere om hva vi faktisk kan, og hvor vi kan bidra til å spare samfunnskostnader. En til en er farmasøyter utrolig gode på informasjon. Profesjons­gruppen er derimot dårligere på å skyte fra hofta når muligheten byr seg. I det politiske gamet må man kunne ta ting på sparket, og med det som bakteppe mener jeg farmasøyter må komme seg ut av konformitetspresset gruppen har lagt på seg selv.
Farmasøyten og stortingsmannen viser til at salg av tjenester i stadig større grad blir viktig for flere bransjer på det norske markedet fremfor produksjon, noe som også gjelder farmasien.
— Her må farmasøyter vise hvilke ­tomrom som kan fylles. Apotekloven gir farmasøyter noen særlige rettigheter, men vi må passe oss for at det ikke bare blir dette vi driver med. Innen farmasien er det så mange flinke folk overalt at mulighetene er vidåpne, i så måte var det en drøm å være regionleder i Apotek 1.

Offensiv satsing

Nok snakk om hva andre bør gjøre, hva håper så Stensland å få til selv?
— Jeg skal nok vokte meg for å komme med noen programerklæringer her og nå, og slik situasjonen er i dag har vi kun to uker på oss til å gjøre justeringer på stats­budsjettet den forrige regjeringen la frem. Men, Høyre vil blant annet arbeide for at man skal komme raskere i gang med nye legemidler, uten at det innebærer å hoppe bukk over faglige vurderinger. Forskning er også et område det skal satses på, og her opplever jeg en utålmodighet fra ledende miljøer som grenser opp mot farmasien, som for eksempel Oslo Cancer Cluster. Vi har i Norge liten tradisjon for å se næringspolitikk og helsepolitikk i sammenheng. Høyre har store ambisjoner, men nå må altså først budsjettet på plass, og så starter arbeidet for alvor neste år. Jeg håper å ha bred dialog med både apotek- og lege­middelbransjen, både via gamle kjente og nye bekjentskaper.
— Og legemiddelmeldingen vil du være involvert i?
— Ja, den innebærer en total gjennomgang av området. Regjeringen vil legge frem nye legemiddelpolitiske mål, noe som også omfatter pris, informasjon, tilgjengelighet til nye legemidler og forskning. Legemiddel­industriforeningen, Legeforeningen, Norges Farmaceutiske Forening og Apotekforeningen vil være sentrale bidragsytere i denne prosessen, så her gjelder det for farmasøytene å være våkne. Samhandlingsreformen vil gi et enormt behov for farmasøytiske ­tjenester i kommunehelsetjenesten, ettersom stadig sykere pasienter overføres til dette behandlingsnivået. Farmasøyter må vise hva de kan tilby på dette området. Det er ingen faggruppe i Norge som har mindre grunn til å ha dårlig selvtillit enn farmasøyter – det er vanskelig å komme inn på studiet, og det er vanskelig å gjennomføre studiet, understreker Stensland.
Som medlem av helse- og omsorgs­komiteen vil han spille en sentral rolle i å få den nye legemiddelmeldingen igjennom i Stortinget, noe farmasøyten ser frem til.
— I dette arbeidet vil det bli brede ­høringer, og komiteens rolle blir å lage en innstilling til Stortinget.
— Hva kan du si om ditt forhold til helse- og omsorgsministeren, har du god tilgang til partifellen din?
— Ingen på Stortinget kan forvente å ha god tilgang til noen statsråd, det ligger i statsrådsstillingens natur. Men, Bent er en av de politikerne jeg kjenner best, og regjeringen er opptatt av at det skal være god kontakt mellom den og Stortinget. Det innebærer blant annet jevnlige møter ­mellom departement og regjeringsfraksjon.
— Mange vil kanskje mene at Høies statsrådspost er blant de tøffeste, hva er din vurdering?
— Kan du huske noen helse- og omsorgsminister som har vært populær i det siste? Dette er en tøff post, men Bent kan og vil lykkes slik jeg ser det. For Høyre dreier det seg om å ta utgangspunkt i pasienten. ­Politikken som føres må ha betydning for den som føler behovet på kroppen, og Høyre vil følgelig alltid ta mer hensyn til brukeren enn aktørene rundt, avslutter stortingsrepresentant og farmasøyt ­Sveinung Stensland.

(Publisert i NFT nr. 11/2013 side 6–8.)