Via en interpellasjon til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) tok Stensland opp det endrede ­trusselbildet på legemiddelområdet.
— Norge har lite lager av viktige ­legemidler og er prisgitt stabile ­leveranser fra utenlandske leverandører. ­Staten må sikre den norske befolkningen tilgang til ­viktige og kritiske legemidler slik at ­nødvendig medisinsk behandling kan ­opprettholdes. ­Beredskapsprinsippene ellers i helsevesenet bør også gjelde for legemiddelberedskap. Man bør sikre nasjonal produksjonskompetanse og ­nasjonale ­produksjonsanlegg av et visst format, spesielt for sterile legemidler, sa Stensland.
Han ba så ministeren svare på hva som er status for arbeidet med norsk  lege­middelberedskap, hvordan Høie vil følge opp dette fremover, og hvorvidt det vil tas initiativ til bedre legemiddelberedskap også når samfunnet er i en normalsituasjon.

Økende internasjonalt problem

— Jeg er opptatt av at Norge har en god legemiddelberedskap. Det er veldig viktig at vi har en stabil og sikker legemiddel­forsyning som gir befolkningen tilgang til trygge og effektive legemidler i normal­situasjoner. Samtidig må vi ha en beredskap for ulykker, katastrofer og krisetilstander, og en beredskap for tilfeller av langvarig ­forsyningssvikt for enkeltlegemidler, svarte Høie.
Han viste videre til Helsedirektoratets rapport med forslag til strategi for nasjonal legemiddelberedskap, som ble oversendt departementet i august 2012.
— Det fremgår av rapporten at den ­daglige legemiddelforsyningen i det store og hele fungerer godt, sa ministeren.
Men, han uttrykte samtidig at man aldri kan garantere at det er nok legemidler av alle typer, at de vanligste årsakene til legemiddelmangel ligger utenfor ­norske myndigheters kontroll, og at tallene på ­mangelsituasjoner og leveringssvikt ­registrert av Legemiddelverket er de høyeste siden 2005.
— Mangel på legemidler er et økende internasjonalt problem, og andre vestlige land opplever tilsvarende utfordringer. For å møte denne utviklingen på lengre sikt er det viktig med internasjonalt ­samarbeid. Samtidig må vi etablere systemer og ­iverksette tiltak nasjonalt for å gjøre oss i stand til å håndtere dette på en god måte, påpekte Høie.
Ministeren skisserte så beredskapsløsningene som finnes per i dag, hvor blant annet et rullerende lager med cirka 700 varelinjer hos Norsk Medisinaldepot (NMD) er en del av løsningen, før han tok tak i fremtidens beredskapssikring.
— Det er verken praktisk eller ­økonomisk mulig å ha legemiddellagre i Norge som kan dekke opp for legemiddelmangel i alle ­tenkelige situasjoner. Dagens beredskapsløsninger bærer preg av å være ­fragmentert. Det har manglet en overordnet plan for å sikre at sammensetningen av lagrene er basert på gode og oppdaterte, faglige ­vurderinger som tar hensyn til risiko for forsyningssvikt for de enkelte legemidlene. Helsedirektoratet har derfor gjennomført en analyse for å kartlegge hvilke legemidler det er et særlig behov for å beredskapssikre. Resultatene av denne analysen danner grunnlag for fremtidig beredskapssikring av legemidler.
Høie trakk også frem den nye grossist­avtalen med Alliance Healthcare Norge AS.
— I den nye grossistavtalen med ­Alliance Healthcare, som trer i kraft 1. januar 2015, inngår en løsning med ­utvidet ­sikkerhetslager av et bredt utvalg av ­kritiske legemidler. Avtalen omfatter også andre ­tiltak for å sikre forsyningen av disse ­legemidlene til helseforetakene. Det er videre tatt hensyn til utfordringer med ­parallelleksport av legemidler fra Norge.
Videre fortalte han at departementet er i dialog med de regionale helseforetakene for å sikre at det etableres gode beredskapsløsninger også etter at avtalen mellom ­Helsedirektoratet og NMD utløper.

Enig med Stensland

Ministeren uttrykte at han er enig med ­Stensland i at nasjonal produksjons­kompetanse og produksjonsanlegg for ­legemidler er sårbarhetsreduserende faktorer.
— Erfaringene fra i vinter med redusert tilgang på visse morfinpreparater ­illustrerer dette. Nasjonal produksjon er også ­viktig med tanke på forskning og utdanning innenfor det farmasøytiske området. I direktoratets ­rapport fra 2012 pekes det på at det er viktig å ha nasjonal ­produksjonskapasitet for å ivareta beredskapen, særlig når det gjelder sterile legemidler. Som en ­oppfølging av rapporten har ­departementet bedt ­direktoratet om å vurdere hvilke ­konkrete tiltak som eventuelt kan ­gjennomføres, for å sikre nødvendig produksjonskapasitet i Norge.
Høie understreket videre ­viktigheten av at offentlige og kommersielle aktører på legemiddelområdet ­samarbeider for å skape sikker og trygg legemiddelforsyning.
— Situasjoner med forsynings­svikt krever ofte at bruk av ­alternative ­legemidler må vurderes, og det vil kunne være behov for å legge om ­prosedyrer og rutiner for å behandle pasientene. Helsetjenesten har ­etterlyst tidligere varsling og tettere dialog med ­myndighetsorganer for å kunne ­håndtere slike saker på en mer effektiv måte. Helsedirektoratet har foreslått at det etableres en legemiddel­beredskapskomité for å bidra til økt samarbeid og bedre dialog mellom de ulike aktørene. Direktoratet vil i løpet av kort tid ta ­initiativ til et oppstartsmøte for et slikt arbeid.
Regjeringens arbeid med en gjennomgang av hele den norske legemiddel­politikken skal legges frem i en melding i løpet av våren 2015, og Høie forsikret at man i arbeidet med ­meldingen vil vurdere ulike tiltak for å øke beredskapen og leverings­sikker­heten på legemiddelområdet.

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 14–15.)