Direktøren uttrykte allerede i februar sin bekymring for leveringssikkerheten i et brev til Helse- og omsorgsdeparte­mentet (HOD), hvor han pekte på leverandører og produsenters uheldige kvoterings­virksomhet av legemidler til det norske markedet, og ­myndighetenes mangel på handlekraft for å komme denne ­virksomheten til livs.
— Vi inviterte en av «verstingene» til møte her hos oss for en tid tilbake, men opplevde å møte liten forståelse for problemene vi ­erfarer med leveringssvikt til sykehus og apotek. Ikke før vi presset på og vurderte alternativer, skjedde det bedring. Nå er det vesentlig bedre, men nå gjenstår det å se om det ­faktisk ­holder seg på et akseptabelt nivå over tid, sier Moripen.
Problemene har et omfang Norsk medisinal­depot (NMD) tviler på at legemiddel­myndig­hetene er klar over.

I ubalanse

NMD-direktøren har, som mange kjenner til, bakgrunn fra næringsmiddelbransjen, og har derfor med forundring og bekymring satt seg inn i markedsmekanismene som råder på legemiddelområdet.
— Brevet jeg sendte til HOD skyldtes min bekymring over det jeg opplever som et ­marked i sterk ubalanse, og de merkelige forholdene som råder på dette markedet. Her opererer man altså ikke med prognoser, men kvoter. Det ville vært helt greit dersom ingen av aktørene hadde noen form for forpliktelser, men slik er det heldigvis ikke, påpeker Moripen.
Med tanke på det fremdeles eksisterende fullsortimentskravet, og leveringsplikt innenfor tjuefire timer som gjelder for grossist og apotek, mener direktøren det er en logisk brist at det ikke stilles krav til leverandør eller produsent.
­­— Leveringssvikten vi opplever fra flere store og små leverandører er betydelig, og vi ser at de ikke tar problemet på alvor. Kvoterings­praksisen fører til at norske ­legemiddelgrossister blir anklaget for ikke å ville levere til apotek og sykehus, og her står det tross alt om liv og helse, minner Moripen om.
På oppdrag fra HOD har Legemiddel­verket blitt bedt om å innhente statistikk over ­legemiddelgrossistenes parallelleksport, en handelsvirksomhet NMD-direktøren er lei av at blir trukket frem hver gang det er snakk om mangelsituasjoner.
­— Parallelleksport er en fullt lovlig ­virksomhet i et dynamisk marked slik som ­legemiddelmarkedet er. Vi har strenge ­kriterier og retningslinjer når det gjelder hvilke varer vi kan eksportere. Vi ønsker selvfølgelig ikke å eksportere legemidler det er behov for i Norge, men de norske legemiddelprisene gjør også at det er stor etterspørsel etter varer fra andre land. Her må myndighetene evne å se hele verdikjeden, og også se det betydelige ­behovet det er for import av spesielt ­uregistrerte ­legemidler til vårt marked. Et helt annet spørsmål er hva myndighetene skal med tall på parallell­eksport? Dette er tross alt lovlig virksomhet, understreker Moripen.
Som en første indikasjon på at brevet hans er lest, har Legemiddelverket informert om at det likevel ikke blir noen rapporteringsplikt for parallelleksport.

Prispolitikk

NMD har kontinuerlig dialog med sine ­leverandører og følger opp sviktende servicegrad overfor den enkelte. Hvilket ­inntrykk og hvilke forklaringer får grossisten ut av dialogen med leverandørene?
­— Dette gjelder et bredt spekter av legemidler, som altså leveres etter kvoter. Mange leverandører synes å ikke helt ville forstå ­problemet, mens det for oss er tydelig at man kvoterer for å begrense tilgangen til landet. For en industri som er opptatt av liv og helse er dette en merkelig holdning, særlig når vi kan dokumentere at det ikke eksporteres av de aktuelle legemidlene, påpeker Moripen.
Norge har som kjent lave priser på ­legemidler, og industrien frykter derfor at det kjøpes opp større kvanta som kan ­eksporteres for profitt. Direktøren kan ­fortelle om ­situasjoner hvor leverandøren har ­norskmerkede ­pakninger på lager i utlandet, men ikke vil levere disse ettersom månedens kvote er oppbrukt – selv om etterspørselen fra norske apotek er der. Hvordan kvotene ­beregnes får grossistene ikke innsyn i.
­— Jeg mener dette er umoralsk og uetisk, særlig når grossist og apotek har leveringsplikt.
I mange tilfeller klarer grossistene og ­apotekkjedene å løse mangelsituasjonene seg imellom, slik at det ikke går ut over pasienten, men dette har også sin pris, ifølge Moripen.
— Det blir rett og slett mye plunder og heft i bransjen, noe som hindrer god vareflyt i ­kjedene. Vi registrerer at servicegraden ­systematisk er lavere den første uken i hver måned mens vi venter på leveranser av ­månedens kvote. I møtet med den tidligere omtalte leverandøren, kunne vi legge frem liste over tretti artikler med en servicegrad på mellom 45 og 90 prosent ut til våre kunder. Mange av disse varene var vi ikke i stand til å levere til apotekene over flere uker i januar fordi månedens kvote var oppbrukt. Det har ikke vært eksport av noen av disse varene.

Store endringer

Som nevnt står det norske legemiddel­markedet og norsk legemiddelberedskap overfor en stor omstillingsprosess frem mot 2015.
— Det skjer mye parallelt i markedet dette året. Nå flyttes hele sykehuskontrakten i løpet av åtte måneder, og i denne prosessen skal NMD fremdeles levere med de ­utfordringene som allerede finnes. Vi kan oppleve en ­situasjon hvor sykehusapotek hamstrer for å sikre seg i overgangen mellom leverandører, noe som igjen vil gå ut over de hardt ­pressede kvotene. Sykehusapotekene skal også ta over deler av beredskapsansvaret fra januar, og NMD er samtidig varslet om at beredskaps­lageret vi i dag håndterer for Helsedirektoratet vil bli sagt opp før sommeren. På samme tid avvikler man fullsortimentskravet.
Direktøren er tydelig bekymret for følgene av de sammenfallende endringene.

Fra vondt til verre

Omleggingene som nå er på vei kan ­samlet sett utfordre leveringssituasjonen og beredskapen.
— Det ser ut som om det er tatt beslutninger på ulike nivåer, uten at man har tatt hensyn til hvordan de vil påvirke hverandre. Det burde vært gjennomført noen gode risiko­­­vurder­inger, men jeg er ikke kjent med at det er gjort, bemerker Moripen.
­I sin rapport om fjerning av fullsorti­ment­skravet ønsket i utgangspunktet Lege­middel­verket leveringsplikt også for innehaver av markedsføringstillatelser.
— Dette ble tatt bort før den endelige ­rapporten ble levert til HOD, men det ­finnes flere måter å løse dette på uten at noen skal føle seg malt inn i et hjørne. Slik ­leveringspraksis fungerer i dag er det som et stort sort hull – ofte vet vi ikke hva vi får før varene er levert, sier direktøren.
— Vi jobber kontinuerlig overfor leveran­dørene for å bedre denne situasjonen, legger han til.
Legemiddelberedskap er en bekymring hos grossisten.
— Beredskap koster, og da må man bestemme seg for hva slags beredskap man vil ha. Ved å etablere lagre hos de ­regionale helseforetakene vil det bli langt høyere ­kostnader enn hva man samlet har i dag. Her er både pris og kvalitet avgjørende. Flytting av beredskap, legemiddelleveringen til ­sykehus og avvikling av fullsortimentskravet viser mangel på helhetlig koordinering.
Vi ber Moripen kommentere rapporten Nasjonal legemiddelberedskap – Strategi og plan, som ble levert fra Helsedirektoratet til HOD for snart to år siden.
— NMD hadde flere innspill til rapporten. Vi ble involvert sent i prosessen, men ga sammen med de andre grossistene flere innspill. Disse ble imidlertid ikke hensyntatt i den endelige rapporten. Med det produktspekteret man har i dag er utfordringen en helt annen enn da man tenkte beredskap under den kalde ­krigen. I arbeidet med rapporten ble det jobbet mye med å definere kritiske legemidler, men vi mener rapporten ikke i stor nok grad tar inn over seg den faktiske forsyningssituasjonen for legemidler i Norge.
Hva så med HODs svar på direktørens brev?
— Det har ikke kommet, men etter at jeg har tatt opp de nevnte forholdene om ­leveringssikkerheten fremover, blir det nå et møte for å diskutere leverings­problematikken bredt i begynnelsen av mai.
Han ser ikke spesielt lyst på situasjonen som vil oppstå ved førstkommende årsskifte.
­— Jeg har svært liten tro på at ­leveransene vil fungere godt etter 1. januar 2015, men vi i NMD forbereder oss på å innfri våre ­kontraktsforpliktelser både til helseforetakene og våre apotekkunder før og etter årsskiftet, slår Asgeir Moripen fast.

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 10–11.)