Viser farmasøytfaglige muskler i apotek

Per Kristian Faksvåg, cand.pharm. og fagdirektør i Apotekforeningen, fortel­ler mer om kampanjen foreningen har utviklet, og som bærer navnet NB 2013 – altså nye blodfortynnende.
— Apotekforeningen har lenge arbeidet med innføring av nasjonale betalte tjenester i apotek, blant annet innføring av legemiddelsamtaler. Et prosjekt ble igangsatt i 2011, men ble av ulike årsaker stoppet i den form det hadde.
Men foreningens arbeid med nasjonale betalte tjenester fortsatte.
— Som en oppfølger av dette arbeidet, startet vi opp med planleggingen av et nytt prosjekt knyttet til det vi med fellesbetegnelsen kalte «Riktig legemiddelbruk». I forbindelse med at Legemiddelverket uttrykte bekymring for pasientenes overgang fra Marevan til de nye blodfortynnende legemidlene, så vi dette som en mulighet for å lage en informasjonskampanje i alle landets apotek for å sikre at denne overgangen forløp på en sikker måte.
Faksvåg forteller at Apokus, Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter, hadde laget to kurs i tromboseprofylakse, slik at farma­søytene raskt kunne oppdatere seg til en god faglig standard.
— Etter at styret i Apotekforeningen hadde godkjent tiltaket, hadde vi på under to måneder en informasjonskampanje på plass, forteller fagdirektøren.

Pasientsikkerhet
Vi ber Faksvåg utdype strukturene bak ­programmet NB 2013.
— Med innføring av samhandlings­reformen fra januar 2012, ble det fra ­myndighetenes side lagt større vekt på forebyggende helsearbeid og viktigheten av godt samarbeid på tvers av helseprofesjonene. Helsetjenester skulle i større grad ytes lokalt, og pasientene selv skulle få større innflytelse på behandlingen. Stor­tings­­meldingen «God kvalitet – trygge ­tjenester» fra desember 2012 underbygger intensjonene i samhandlingsreformen og definerer en rekke satsingsområder for å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, herunder flere tiltak rettet mot trygg bruk av legemidler. Pasientsikkerhet er også tema for den nasjonale pasientsikkerhetskam­panjen «I trygge hender», hvor tiltak for å redusere feilbruk av medisiner er et prioritert område.
Samlet representerer disse meldingene tydelige signaler fra helsemyndighetene om at primærhelsetjenesten vil få en ­utvidet rolle i forebyggende helsearbeid i tiden fremover, og at riktig bruk av legemidler vil bli tillagt betydelig vekt.
Faksvåg viser til at uheldig legemiddelbruk trekkes frem som en av de viktigste årsakene til pasientskader.
— Om lag 12 prosent av pasient­skadene skyldes feil legemiddelbruk. Det er en betydelig helseutfordring at mellom 1000 og 2000 pasienter dør hvert år på grunn av legemidler, og at 5 prosent av alle akuttinnleggelser på sykehus skjer som følge av bivirkninger og feil bruk. Mange liv kunne ha vært spart, og halvparten av disse sykehusinnleggelsene unngått ­dersom den samlede legemiddel­behandlingen var bedre kvalitetssikret.
NB 2013 er altså Apotekforeningens bidrag til riktig legemiddelbruk, basert på faglig ­kompetanse, samarbeid og utvikling av ny prosedyre.
— For å hjelpe pasientene med å bruke de nye legemidlene riktig, har Apotek­foreningen, i samarbeid med Statens ­legemiddelverk og Apokus, utarbeidet en prosedyre som innebærer en standardisert samtale med pasienten, og et informasjonsskriv som skal gis den enkelte ­pasient. Innholdet i kampanjen har to målsettinger, å sikre riktig bruk av de nye blodfortynnende legemidlene, og å unngå alvorlige hendelser knyttet til overgang mellom warfarin og de nye blodfortyn­nende legemidlene. Pasientene skal sikres god og enhetlig rådgivning av kunnskapsrike medarbeidere, uansett hvilket apotek de henter ut resepten sin fra. På den måten synliggjør vi både farmasøytens kompetanse og at apoteket spiller en ­viktig rolle for pasient­sikkerheten.

Godt i gang, men mangler noen
Hvilke resultater kan NB 2013 vise til så langt?
— Siden oppstart 1. februar, er det ­gjen­nomført mer enn 7000 samtaler ­knyttet til kampanjen. I samme periode er det meldt cirka 125 tilfeller av helsehjelp av ulik ­alvorlighetsgrad. Vi ser at de fleste av landets apotek har gjennomført den ­utvidede sam­talen, men det er dessverre fortsatt apotek som ikke er i gang. Vi kommer til å evaluere kampanjen og ­dokumentere gjennomføringsgraden ­over­for helsemyndighetene. Det er derfor viktig at alle apotek gjennomfører dette i henhold til planen, og at man melder inn til Apotek­foreningen hva slags helsehjelp som gis, understreker Faksvåg.
— Hva med viktigheten av programmet rent farmasøytfaglig?
— Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra farmasøytene på informasjonskam­panjen. Dette er en god måte å synliggjøre den kompetansen som finnes i apotek og at vi er en viktig del av helse­vesenet. Ved at farmasøytene gjennom­fører en standardisert rådgivning og informasjon til pasientene for å sikre riktig bruk, vil dette øke pasientsikkerheten og forhindre alvorlige hendelser og sykehus­innleggelser.
— Og som profileringsverktøy for å ­synliggjøre apotek som lavterskeltilbud i helsetjenesten?
— Apotek skal fortsatt være et lav­terskel­tilbud til pasientene. Denne kampanjen bygger opp under dette ved at ­pasientene tilbys en tjeneste uten å ha bestilt tid på forhånd.

Unik satsing
NB 2013 har utvilsomt kostet Apotek­foreningen tid og ressurser, hva håper man å få igjen?
— Aldri før har en så omfattende informasjonskampanje blitt gjennomført i norske apotek. Vi skal evaluere informasjonskampanjen for å dokumentere gjen­nomføringsgraden og pasientenes opp­fatning av denne tjenesten. Apotek­for­eningen håper erfaringene vil bidra til at vi i fremtiden kan gjennomføre tilsvarende tjenester med offentlig finansiering. Det er viktig at vi får dokumentert at apotek kan bidra ytterligere til bedre legemiddel­behandling og pasientsikkerhet. Dette er et skritt på veien, sier fagdirektøren.
— Hva mener Apotekforeningen om fremtidig finansiering av kampanjer som dette i apotek?
— Farmasøytene har lange tradisjoner som gode legemiddelrådgivere med høy kompetanse. Ved å bruke denne kompe­tansen mer målrettet mot definerte pasient­grupper, vil det bidra til økt pasientsikkerhet. Den engelske apotektjenesten New Medicine Service, som er omtalt i den nylig publiserte stortingsmeldingen om folkehelsen (folke­helse­­meldingen), er utformet slik at farma­søyt følger opp ­legemiddelbrukeren de første ukene etter oppstart med et nytt legemiddel. I tillegg til å gi støtte og veiledning angående bruken, kan farmasøyten gi svar på hvordan man kan forebygge og lindre vanlige bivirkninger, samt på annen måte gi støtte og råd som motiverer til etterlevelse av behandlingen. Forprosjektet «Oppstarts­veiled­ning», som vi nettopp har satt i gang i åtte utvalgte apotek, tar sikte på å utrede ­hvorvidt den engelske tjenesten kan tilpas­ses norske forhold, og hvordan den i så fall bør utføres i ­norske apotek. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for legemiddelbrukere innen prioriterte legemiddel­grupper. Vi tenker i første omgang på ­kronikere innen områdene diabetes, ­blodfortynnende, astma og kols samt hypertensjon. I forprosjektet prioriteres legemiddelbrukere som skal starte opp med et blodfortynnende legemiddel. Forprosjektet vil bli evaluert sommeren 2013, og utvidet til en pilot i løpet av ­høsten for å prøve ut ­tjenesten i større skala med 32 deltakende apotek. I piloten vil vi evaluere en rekke parametere for ­ytterligere å dokumentere effekten av ­tiltaket. Vi håper at dette kan bli en ­nasjonal tjeneste senest i 2015. I Folkehelse­meldingen er for øvrig dette prosjektet positivt omtalt, forteller Faksvåg.
Med dette som bakgrunn har han ­følgende kommentar til finansierings­spørsmålet:
— Med informasjonskampanjen «Nye Blodfortynnende 2013» og «Oppstarts­veiledning», ønsker vi å tydeliggjøre ­apotekets rolle som legemiddelrådgiver i helsetjenesten. Videre ønsker vi å oppnå offentlig finansiering av tjenestene ut fra myndighetenes ambisjoner om økt ­pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Vi har stor tro på at disse tiltakene både er god pasientomsorg ved å redusere antall skader og hindre unødige lidelser, og dessuten være samfunnsøkonomisk ­lønn­somt.
— Hva har NB 2013 kostet Apotek­foren­ingen?
— Det er lagt ned et betydelig arbeid for å få informasjonskampanjen NB 2013 i gang. I tillegg til forberedelsene og ­ut­arbeidelsen av kurs, materiell samt egen hjemmeside (www.apotek.no/NB2013) som er utarbeidet som et samarbeid ­mellom Apokus og Apotekforeningen, er det brukt mye tid i ­apotekene knyttet til gjennomføring av de to kursene som er laget, gjennomgang av kampanjevideoen og selvfølgelig økt tid brukt per pasient. Vi har ikke regnet på hva dette koster i ­­kroner og øre, men det dreier seg om flere ­millioner kroner i faktiske kostnader og økt tidsbruk.
Foreningen har tro på denne type ­satsing.
— Videre bruker vi mye tid og ressurser på det nye prosjektet «Oppstartsvei­led­ning», og har stor tro på at dette er riktig satsing i et lengre perspektiv. Apotek­foreningen møter veldig mye positivitet knyttet til disse tiltakene blant myndigheter, pasientforeninger og ­politikere, og vi ­regner med at vi med dette markerer ­apotek på en positiv måte som en viktig del av helsetjenesten, sier Per Kristian Faksvåg.

(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 14–15.)