Prosjektsuksess med legemiddelgjennomganger

Vi besøker lokalene til hjemmetjenesten i bydel Bjerke, hvor også Utviklingssenter for hjemmetjenesten holder til. Etter å ha gjennomført 210 legemiddel­gjennomganger, på et utvalg brukere man oppfattet hadde behov for det, er de første analysene av dataene nå på plass.

— Det har blitt en del jubelrop og gledestårer etter hvert som rapportene har kommet inn, medgir prosjektmedarbeider og sykepleier Sølvi Andersen.
Sammen med Ingri Østensen, som bærer samme titler, forklarer de mer om funnene.

Bredde
Av de 210 legemiddelgjennomgangene som ble gjennomført, deltok farmasøyt i 117. Fjorten av femten bydeler i Oslo har deltatt.

— Den siste bydelen var også med på læringsnettverket, hvor man har tatt til seg kunnskapen før man nå er i gang med ­legemiddelgjennomganger, forklarer Østensen.

Med både private og offentlige aktører innen hjemmetjenesten har prosjektmedarbeiderne hatt sitt å følge opp.

— I Oslo har vi seks private aktører, og de opererer på et nivå som gjør det vanskeligere for dem å følge læringsnettverket. Men, de har gjort hva de har kunnet ut fra bemanningssituasjonen, og halvparten av dem har gjennomført legemiddelgjennomganger. De øvrige følges opp videre, forsikrer Østensen og Andersen.

Arbeidet har også ført til positive ­ringvirkninger, ifølge de to.

— Sykepleierne som har lært seg metoden griper nå inn også hos pasienter som ikke har vært med i prosjektet.

Resultatene har altså vært svært ­positive, noe som har ført til at prosjektet er innvilget to millioner kroner til videre drift fra Helse­direktoratet, i tillegg til 500 000 ­kroner fra byrådsavdelingen EST (Eldre og ­sosiale tjenester). Ut over dette er det lyst ut ­farmasøytstilling knyttet til prosjektet, noe som vil innebære en realisering av Norges fjerde kommunefarmasøyt.

— Vi arbeider også med å tilpasse nettverk og verktøy til pasienter i boliger innen et nytt pilotprosjekt, opplyser Østensen.

Masteroppgave
Farmasistudenten Ly Chur Tang ved Klinisk farmakologi, Syddansk Universitet i Odense, har fulgt prosjektet tett, og resultatet er en fersk masteroppgave innen klinisk farmasi.

— Tang tok utgangspunkt i skjemaet vi benyttet på pasientene. Resultatene viser blant annet de mest forskrevne legemidlene på ATC-kodenivå tre, mest registrerte ­virkestoff og bruken av A- og B-preparater før og etter ­legemiddelgjennomgang. Legemiddel­gjennomgang med og uten farmasøyt ble også ­analysert, og her viste det seg at man ved å ha farmasøyt som del av det tverr­faglige teamet avdekket noe høyere prosent av legemiddelrelaterte problemer (LRP) (se faktaramme for ­resultater), forteller Østensen.

Tang konkluderer med at systematiske legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team fanger opp mange LRP, og at majoriteten av pasientene med LRP via ett eller flere legemiddelrelaterte tiltak får forbedret medisinsk behandling. Studenten mener også at legemiddelgjennomgang i tverrfaglige team med klinisk farmasøyt bør implementeres som del av pasientenes helsetilbud, slik at de oppnår en optimal farmakoterapi.

— Vi utfordret også våre kolleger til å fortelle oss hvordan det gikk videre med pasientene. Tre pasienter trenger mindre hjemmesykepleie. Flere fastleger har dratt på hjembesøk for å kartlegge mer, og det har ført til videre utredning i forhold til demens, en annen ble innlagt for å optimalisere behandlingen. Mange har fått bedret smertelindring, med medisiner eller fysioterapi, mens andre har kunne trappe ned smertestillende uten økte smerter. Med redusert hypnotika og riktig tilpasset blodtrykksmedisiner har også fallfrekvensen blitt redusert. Her hadde vi forventet at flere skulle bli dårlige og måtte tilbake på legemidlene. Resultatene er nok ikke representative på sikt, så vi avventer mer data. Men, jeg opplever at de som rapporterer skriver ærlig og ryddig – her er ikke målet å skape noen glansbildeversjon, understreker Østensen.

Bedring for de fleste
141 rapporter om hvordan det er gått med pasienten har kommet inn til ­utviklings­senteret, og det er altså i stor grad lystig lesning for Østensen og Andersen.

— 63 av pasientene har hatt en endring som følge av legemiddelgjennomgangen, og kun et fåtall er blitt verre – de kan vi vel faktisk telle på om lag én hånd. Resten har opplevd en eller annen form for bedring.

Bedre smertelindring, søvn og ernæring er blant forbedringene som rapporteres.

— Det er tross alt blitt ryddet i 210 ­legemiddellister, og man har fått på ­diagnoser som forteller hvorfor pasienten bruker disse legemidlene. I tillegg opplever pasienten å bli sett, og personalet blir bedre kjent med brukeren, påpeker sykepleierne.

— Tre av 141 har nå mindre behov for hjelp, og man ser at økt sosial og fysisk aktivitet er en gjennomgående trend hos de 210 som har fått gjennomført en ­legemiddelgjennomgang, legger Østensen til.

— Noen er blitt så bra at de har kommet seg ut og begynt på dagsenter igjen. Da antar vi, uten vitenskapelig belegg, at også livskvaliteten har økt, supplerer Andersen.

Læringsnettverket har dessuten evaluert farmasøytens rolle i det tverrfaglige teamet.

— Ingen av deltakerne har gitt ­farmasøyten under fem av seks mulige poeng i evalueringen, det sier ganske mye, mener Østensen.

Prosjektmedarbeiderne synes det har vært nyttig for sykepleierne i
hjemme­tjenesten å høre lege og farmasøyt ­diskutere legemidler.

— Disse tankene har man kunnet ta med inn i eget virkeområde, noe som helt klart har vært verdifullt.

Fra utviklingssenteret understrekes det også at det har vært dyktige farmasøyter som har kunnet ­kommunisere godt innad i teamet knyttet til legemiddelgjennomgangene.

— Med pasientens beste i bunnen går det tverrfaglige møtet godt, konkluderer Østensen og Andersen.

De er klare på at nøkkelen til suksess er å iverksette små og enkle tiltak der det trengs mest.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2014 side 9–10.)