Direktoratet definerer farmasøyt­tjenester som tjenester hvor legemiddelkompetanse kreves, og som i hovedsak utføres av farmasøyter. Rapporten, som ble levert til Helse- og omsorgs­departementet 15. september, inneholder blant annet en vurdering av hvordan ­farmasøytressursene kan ­benyttes bedre.

Rådgiver

Rapporten viser til at farmasøyt­rollen har endret seg betydelig det siste halve århundret.
«Dette har ført til at apotek har utviklet seg fra å være et produksjonssted til å bli et lavterskeltilbud innen helse», skriver direktoratet.
Selv om farmasøyter allerede til en viss grad er integrert i helse­tjenesten, mener Helsedirektoratet profesjonsgruppens kompetanse kunne vært utnyttet bedre.
«Farmasøytens rolle bør defineres som en del av det tverrfaglige teamet i det helhetlige pasient­forløpet på tvers av omsorgs­nivåene. Samhandlingsreformen peker på at det blir mangel på helsepersonell i fremtiden, og det er nødvendig å benytte tilgjengelig kompetanse og arbeidskraft mest mulig rasjonelt. I den sammenheng bør det vurderes hvordan farmasøytens kompetanse best kan benyttes i pasientforløpet.»
Man ser videre at dagens apotek­struktur bremser graden av kompetanseutnyttelse.
«Utviklingen i apotekbransjen med mange, men små apotek­enheter og få farmasøyter per enhet, gjør at det kan være ­vanskelig å avsette tilstrekkelig tid til kundeveiledning og tverrfaglig samarbeid. Dette reduserer muligheten for at farmasøytenes kompetanse utnyttes optimalt i dagens apotekstruktur», skriver direktoratet.

Kompetanse

Utredningen legger vekt på at fremtidens farmasøyter må tilpasses fremtidens behov innen helse­sektoren, noe som mer presist betyr at pasientsikkerhet, kommunikasjon, helsepedagogikk og tverrfaglig samarbeid må vektlegges i tillegg til tradisjonelle fagemner.
«Det vil være hensiktsmessig å samle helseprofesjoner til ­felles undervisning og dermed sikre bedre interaksjon mellom ­studentene, og gi grunnlag for tverrfaglig samarbeid.»
Klinisk farmasi settes også på dagsordenen.
«Finansiering av master i klinisk farmasi bør vurderes på nytt for å sikre tilstrekkelig antall farmasøyter med kompetanse innen klinisk farmasi. Alternativt må det legges til rette for annen klinisk etter- og videreutdanning av farmasøyter.»

Legemiddelbehandling

«Det er vanskelig å skille mellom tiltak som kan bedre legemiddel­behandlingen ut fra kriteriene ­farmasøyttjeneste og etterlevelse. Tiltak for bedre bruk av farmasøyter er i seg selv et tiltak for å bedre legemiddelbruken, og dermed sikre bedre etterlevelse. Direk­toratet ønsker å ha fokus på videreføring av allerede igangsatte tiltak, og sikre gjennomføring av disse», skriver direktoratet.
Utredningen oppsummerer utfordringene man står overfor som uklare roller, finansiering, kompetanse og tilgang på, og bruk av, informasjon.

Etterlevelse

Ifølge direktoratet viser under­søkelser at etterlevelse ved langtidsbehandling er under femti prosent. Mens det selvsagt er ­viktig å finne gode løsninger for den enkelte legemiddelbruker, mener Helsedirektoratet tiltak på systemnivå både vil gi det enkelte helsepersonell og den enkelte ­pasient mulighet til å følge opp behandlingen på best mulig måte.
«Det bør rettes et særskilt fokus mot de pasientgruppene som ­erfaringsmessig er de som ­etterlever behandling dårligst og hvor manglende etterlevelse får størst konsekvenser både for ­individet og samfunnet.»
Blant forslagene til tiltak for økt etterlevelse finnes legemiddelsamtale, medisinstart i apotek, pasientsikkerhetsprogrammet, legemiddelgjennomganger, multi­dose med mer, og tverrfaglig samarbeid trekkes frem som en avgjørende faktor.

(Publisert i NFT nr. 10/2014 side 8.)