Dette mener tidligere UiT-studenter

Hege Willoch

Alder: 46 år
Stilling: SAP ERP LPO – Local Process Owner, Norsk Medisinaldepot AS
Utdanning: Cand.pharm. 1999, UiT

1. Hvordan ser du på farmasiutdanningen i Tromsø – både da, nå og i fremtiden?
For meg er det og har vært meget viktig med muligheten for farmasiutdanningen i Tromsø. Jeg hadde reseptarbakgrunn (utdannet i 1991) og ble tatt opp på det første kullet som startet i 1994, men fikk fritak for første året og begynte på andre året. Det var en utrolig flott mulighet for oss reseptarer å kunne bygge videre på den utdanningen vi hadde. Vi fikk også fritak for praksisperioden, slik at vi kunne starte rett på hovedfag, da de andre medstudentene gikk ut i praksis.
Jeg mener det er viktig for rekrutteringen av farmasøyter til landsdelen med en ­utdanning i nord. Jeg tror Tromsø-farmasøytene får sin «særegne» kompetanse med den kliniske ­integrerte delen av studiet. I arbeidslivet har jeg hørt at Tromsø-studentene utmerker seg ved å være selvstendige, initiativrike og at de tenker mer klinisk rundt problemstillinger enn andre farmasøyter.

2. Hva er dine tanker rundt innføringen av 3 + 2-løsningen?
Jeg tenker det er spennende og utfordrende på en gang. Positivt å kunne velge ­mellom bachelor- og/eller mastergrad. Det blir ­interessant å se hvordan studiet som helhet gir kompetanse til studentene på forskjellige nivå etter en påbyggingsmetodikk.

3. Beste farmasiminne fra Tromsø?
Spennende å være på første kull, herlige ­medstudenter. Det var kompetente og ­engasjerte forelesere!

Lisa Grinaker    

Alder: 42 år
Stilling: Apoteker, Boots apotek Molde    
Utdanning: Cand.pharm. 1999, UiT

1. Hvordan ser du på farmasiutdanningen i Tromsø – både da, nå og i fremtiden?
Siden jeg etter endt studium reiste fra Tromsø og landsdelen, mistet jeg naturlig nok kontakt med studiestedet. Det blir derfor litt vanskelig for meg å uttale meg om utviklingen av farmasiutdanningen. Da jeg begynte på første kull i 1994, var det mye som ikke var på plass. Vi hadde ikke eget bygg, vi manglet forelesere og det var mye det skulle tas stilling til. Hvordan skulle undervisningsformen være, hvordan skulle eksamen gjennomføres og vurderes? Gjennomføring av praksisperiode og hovedfag skulle også bestemmes. Det å få være student på det tidspunktet hvor mye var uklart og skulle bestemmes var veldig lærerikt. Vi var ­delaktig i mange viktige prosesser og beslutninger, og jeg personlig fikk mye erfaring i det å ­involvere og engasjere seg. Jeg setter veldig stor pris på tiden som farmasistudent i Tromsø.
Da jeg begynte på farmasi, var det relativt høye karakterkrav for å komme i inn. Det er positivt for statusen til et studium, og gir en stolthet av å være en del av det. Utviklingen i retning av at studiet blir et åpent studium, synes jeg ikke er heldig. Jeg stiller meg også kritisk til at opptakskrav i realfag fjernes.
For fremtiden håper jeg at farmasistudiet vil være et attraktivt studium som trekker til seg mange og gode kandidater!

2. Hva er dine tanker rundt innføringen av 3 + 2-løsningen?
Jeg synes det er positivt at det legges til rette for at det blir lettere for reseptarer å videreutdanne seg. Hva som er det mest optimale for profesjons­studiet, vet jeg ikke helt.

3. Beste farmasiminne fra Tromsø?
Jeg har mange god minner fra studietiden i Tromsø, så det er vanskelig å velge. Første dag på farmasistudiet er en dag jeg husker ­veldig godt. Møtet med universitetet, kullinger og ­forelesere var noe jeg hadde gledet meg veldig til. Det var en kjempefin dag preget av stolthet og spenning for alt jeg skulle få lære og oppleve de neste fem årene. Og det ble fem fantastiske år!

Gøril Eide Flaten

Alder: 36 år
Stilling: Førsteamanuensis i forskningsgruppen for Drug Transport and Delivery, Institutt for farmasi, UiT
Utdanning: Cand.pharm. 2003, UiT og ph.d. i legemiddelteknologi 2007, UiT

1. Hvordan ser du på farmasiutdanningen i Tromsø – både da, nå og i fremtiden?
Starten på farmasiutdanningen i Tromsø var som et eventyr. En gjeng dyktige, modige og tøffe mennesker, fulle av stå på-vilje, som ikke lot seg stoppe. Vi må vel innrømme at det ikke er veldig farmasøytisk å hoppe uten å ha ­dobbeltkontroll på om fallskjermen fungerer, så all ære til pionerene for bare å hoppe i det selv om, mildt sagt, ikke alt var på plass. Litt ad hoc i starten, men det gikk jo bra! I dag synes jeg at ­farmasiutdanningen i Tromsø fremstår som moderne og tidsriktig utdanning ved en ­institusjon som er uredd og åpen for ­forandringer. Det ­tenkes litt nytt i forhold til hvordan morgen­dagens farmasøyter bør se ut, samtidig som man er bevisst på å ta vare på ­kjernen i ­farmasien og selvfølgelig sikre god ­kvalitet på kandidatene som utdannes både i ­forhold til teoretisk kunnskap, ferdigheter og ­selvstendig yrkesutøvelse. Videre fremstår studiet i Tromsø som en ­fokusert utdanning med pasienten i ­sentrum, og med store deler av emneporte­føljen gitt av IFA får man ­farmasøytperspektivet inn i de aller fleste emner fra første studiedag. ­Utdanningen er også langt fremme når det ­gjelder å skape gode læringsmiljø og fremme studentenes læring gjennom bruk av nye metoder/IKT i ­under­visningen. Når det gjelder fremtiden er det vel, med tanke på den progresjonen utdanningen har hatt de første 20 år, bare å glede seg til veien videre. Tromsø har vist seg å tørre å være først, og det er viktig med en slik aktør innen utdanning i farmasi-Norge.

2. Hva er dine tanker rundt innføringen av 3 + 2-løsningen?
Mine umiddelbare tanker er: mye jobb, mange opphetede diskusjoner, men en unik mulighet til å røske opp i ting og bli tvunget til å tenke litt nytt. Alt i alt mener jeg at innføringen av 3 + 2 er veldig positivt for profesjonen. De som ønsker det kan avslutte etter tre år, mens de gode og motiverte studentene kan gå videre på et masterløp, enten umiddelbart etter avsluttet bachelorgrad eller senere med noen års arbeidserfaring på baken. På den måten sikrer man bedre ­kvalitet / høyere nivå på de master­kandidatene som uteksamineres, veien fra reseptar til provisor­farmasøyt blir strakere og man får høyere grad av fleksibilitet i utdanningen. I tillegg ses flere positive ­effekter etter innføringen av 3 + 2-­løsningen ved at studentene er mer motiverte og ­bevisste på at deres prestasjoner legger grunnlag for videre studieløp, noe som igjen kan gi et mer positivt læringsmiljø og økt nivå på de uteksaminerte kandidatene. Videre håper og tror jeg at vi med tiden kan komme til en nasjonal enighet, slik at utveksling mellom alle utdanningsinstitusjonene i Norge kan bli en realitet.

3. Beste farmasiminne fra Tromsø?
Dette er helt klart det vanskeligste spørsmålet! Har så fantastisk mange flotte farmasiminner fra Tromsø, både på det sosiale og faglige plan, så det er vanskelig å velge … Men de mange ­minnene fra hytteturer, ulike kantinearrangement, turneringer og liknende der grunnlaget for samholdet og vennskapene mellom ­menneskene på IFA, og spesielt på kull -98 (bedre kjent som drømmekullet), ble lagt er nok de som varmer mitt hjerte mest å tenke tilbake på.

 

Terje Nilsen        

Alder: 35 år    
Stilling: Rådgiver ved RELIS Nord-Norge samt bistilling ved Institutt for farmasi, UiT
Utdanning: Master i farmasi 2004, UiT

1. Hvordan ser du på farmasiutdanningen i Tromsø – både da, nå og i fremtiden?
Da jeg gikk på studiet i Tromsø, reflekterte jeg nok ikke så mye over hva utdanningen ga, jeg hadde nok mest fokus på å lære mest mulig av det som ble tilbudt. Samtidig ser jeg jo i ettertid at man tenkte fremover, spesielt med hensyn til integreringen av klinisk arbeid i farmakologiundervisningen.
Jeg tenker videre at dette fortsatt bør være en viktig del av undervisningen, samtidig som jeg mener at det er viktig at farmasøytene har mulighet til å tilegne seg god forståelse av andre grunnleggende fag som kjemi, biologi, fysiologi og galenisk. Videre tenker jeg at universitetet må bli enda flinkere til å vise studentene hvordan de faktisk kan bruke kunnskapen de tilegner seg, selv om jeg erkjenner at dette jo i stor grad skjer i yrkeslivet etter fullført utdanning. Kanskje kan studiet i Tromsø også her være en foregangsinstitusjon i fremtiden?

2. Hva er dine tanker rundt innføringen av 3 + 2-løsningen?
Jeg tenker at 3 +2-ordningen er en naturlig utvikling av utdanningsløpet for ­farmasi, sett i lys av at det i Norge også har vært ­tilbudt en bachelorgrad fra før, og der de med ­høyskoleutdanning har måttet følge et kanskje unødvendig langt løp før oppnådd mastergrad. Kanskje vil også muligheten til å tilby praksis etter oppnådd autorisasjon som farmasøyt, i større grad kunne være utviklende for den enkelte student og dennes forhold til hvordan han/hun skal bruke kunnskapen sin i ­yrkesutøvelsen? Det blir spennende å følge med på.

3. Beste farmasiminne fra Tromsø?
Beste farmasiminne er samholdet på kullet. Jeg husker at vi var en drivende god gjeng som ­stimulerte hverandre til å lære mer. ­Spesielt husker jeg kollokviene. Fra de erindrer jeg at det kom mye lærdom ut av, i tillegg til at vi ­selvfølgelig hadde det morsomt sammen. Det må også nevnes at jeg på studiet traff hun jeg har giftet meg med, det må jo sies å være et veldig bra minne!

(Publisert i NFT nr. 10/2014 side 15-16.)