­— Yrkesgruppen blant farmasøyter som er mest synlig er apotekfarmasøytene. Da må det også være attraktivt å jobbe i apotek, og dette har vært mye av drivkraften bak mitt engasjement i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), sier Gordon.

Overrasket

Vi ber prismottakeren å kommentere hva det betyr for henne å bli Årets farmasøyt.
— Jeg ble veldig forbauset, men setter svært stor pris på at det jeg har gjort har betydd noe for andre.
— Hva med viktigheten av en pris som dette?
— Den tror jeg er veldig positiv, særlig fordi det får folk til å tenke seg om. Man får anledning til å diskutere med kollegaer hvem som kan være aktuelle å nominere, og reflektere over hvorvidt man kjenner en farmasøyt som har gjort en innsats og dermed har inspirert andre. Dette er en god måte å synliggjøre farmasøyter på.
— Har du gjort deg noen tanker om at tildelingen er flyttet fra Farmasidagene til Verdens farmasøytdag?
— Nei, det har jeg sett på som en administrativ sak fra foreningens side. Man treffer nok et større publikum på Farmasidagene, men saken omtales jo også i NFT og når derfor ut til de fleste farmasøyter. Når tildelingen skal foregå, må være opp til arrangøren.
— Hva er ditt forhold til Verdens farmasøytdag?
— Det er ikke så stort, ettersom det har vært få muligheter til å markere denne dagen på de arbeidsplassene jeg har hatt. Men, det er flott at den markeres og benyttes som mulighet til å markedsføre farmasøyter overfor allmennheten.

Heldig

Så tilbake til den heldige farmasøyten.
— Tildelingen var uventet. Saken er at jeg har vært heldig som har hatt de mulighetene jeg har hatt. Det betyr blant annet at jeg aldri har opplevd hindringer som har gjort det vanskelig å bidra i jobb- eller foreningsliv – jeg har vært i best mulig situasjon til å kunne utfolde meg innen farmasien, forklarer Gordon.
— Resultatet er at arbeidet har gitt meg energi snarere enn å ta den fra meg. Sønnen vår sa det vel ganske treffende da han fortalte at han var glad jeg jobbet fulltid, han syntes jeg styrte nok hjemme som jeg gjorde, legger hun til.
Engasjement og overskudd kan brukes til så mangt, noe Gordon også har reflektert over.
— Jeg kunne eksempelvis valgt politikken, men det er ikke ett politisk parti som ikke har noe på programmet jeg er sterkt imot. Derfor har jeg heller valgt å være aksjonist ved flere anledninger. Samtidig opplever jeg å ha fått veldig mye ut av livet som farmasøyt, og ønsker å bidra til at andre skal få samme mulighet.

Utdanningen

For at flere skal få tilsvarende mulig­heter som henne selv, mener Gordon det er avgjørende å opprettholde nivået på farmasiutdanningen.
— Standarden må ikke svekkes, ­utdanningen må være attraktiv og tiltrekke seg gode studenter og lærekrefter. Vi må for all del unngå å ende der lærerutdanningen i sin tid havnet, sier hun.
Dette maner farmasøyten til bevissthet rundt, også i arbeidet med en 3 + 2-løsning for studiet.
— Kravet på bachelorstudiet må være så høyt at det ikke trekker ned nivået på masternivået. Det innebærer at studentene som tas opp på bachelorstudiet må være i stand til å fullføre et femårig integrert løp, mener Gordon.

Pasientene først og fremst

Hvilke tanker har Årets farmasøyt gjort seg om norsk farmasis fremtid? Hva vil være viktig å verne om innen profesjonen, og hvor vil det være avgjørende å følge utviklingen nøye?
— Vi må først og fremst arbeide for ­pasientenes beste uansett på hvilket felt vi jobber, der har vi vår unike posisjon, mener Gordon.
Hun er, som nevnt, spesielt opptatt av å styrke apotekansatte farmasøyters posisjon, noe som også omfatter muligheten til faglig oppdatering.
— FEVU (Farmasøyters etter- og ­videreutdanning, journ. anm.) foretar en vurdering av e-læringsløsningene kjedene i stor grad velger å benytte. Men for all del, e-læringskursene utgjør totalt sett et svært nyttig tiltak. Farmasøyter i apotek kan lett bli utsatt for kommersielt press. Tanke­gangen i de store utenlandske konsernene som eier norske apotek, et eierskap jeg av flere grunner anser som en katastrofe, er naturlig nok å kutte kostnader. Håpet er at de ­forstår hvor det ikke er lønnsomt å kutte, men ­snarere gunstig å investere – ­oppdatering av ­farmasøyter er god ­business, slår ­Gordon fast.
— Er det ikke også en oppgave for ­myndighetene å skape rammer som ­sikrer farmasøyter gode vilkår for faglig oppdatering?
— Jeg beklager å måtte si at min ­tiltro til de myndigheter som har oppsikt med ­apotekene, er sterkt redusert, men det er klart at de burde involvere seg i dette. Slik det er i dag må det skapes et godt ­samarbeid mellom fagforeninger, ­utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere for å ivareta kompetansen i apotek, og her tror jeg NFF har en stor oppgave.
Gordon stiller seg også uforstående til at man ikke i større grad stoler på farmasøyters faglige vurdering og integritet når det kommer til produsentbasert informasjon.
— Burde vi ikke som fagpersoner være i stand til, på en konstruktiv måte, å vurdere informasjon som kommer fra legemiddel­produsentene? spør hun.
Farmasøyten, som selv har en lang industrikarriere bak seg, er uforstående til at denne informasjonskilden skal avskrives og stemples som mindreverdig.
— Med vår kunnskap burde vi kunne sile denne informasjonen, det er en øvelse i å tenke kritisk. Industrien vet jo mest om sine egne produkter og sitter jo med hele datagrunnlaget. Men, man er også avhengig av inntjening. I mine stillinger har det vært viktig å balansere dette på en god måte, sier Gordon.
— Det har vært en sort/hvitt-tenkning på dette feltet. Jeg ønsker selvsagt ikke amerikanske tilstander hvor det er fritt frem for industrien å drive intens reklame direkte overfor pasienter, men mener at når det gjelder å holde seg oppdatert i apotek er produsentavhengig informasjon langt bedre enn ingen informasjon, legger hun til.
Farmasøyten viser videre til at det ligger en til dels oversett gratis ressurs i industrien.
— Opptre kritisk, men bruk industrien og styr denne informasjonsflyten selv. Her kan man tenke konstruktivt og eksempelvis få gratis foredragsholdere i mange forskjellige sammenhenger, oppfordrer hun.
Gordon håper farmasøytisk industri i Norge vil overleve, tross utviklingen vi har sett i senere tid.
— På kort sikt håper jeg noen tar seg av produksjonsanlegget til Takeda Nycomed på Elverum. Med den usikre legemiddelforsyningssituasjonen vi opplever på verdensbasis, vil det være uklokt å legge dette ned. Noen må kunne tilby Takeda en akseptabel pris for anlegget, og drifte det videre, mener hun.

For mye kapitalistisk tankegang

Innen apotekfarmasi har Årets farmasøyt mer på hjertet.
— Kjedene har kuppet hele systemet, og her skjer det noe som ikke henger på greip. Stadig åpnes det nye apotek i ­konkurranse med andre på tettsteder, eller på den ­ytterste «nøgne ø». Hit rekrutteres det til dels farmasøyter fra land med langt lavere levestandard enn hva vi har i Norge. Det betyr imidlertid på ingen måte at de er dårligere farmasøyter. Det som bekymrer meg er hvor vi er på vei. Skal vi ende opp med et tilsig av utenlandske farmasøyter som er fornøyd med forhold som norske ikke ville akseptere? Da kan vi snart ende som bygningsbransjen som norsk ungdom har betenkeligheter med å utdanne seg for, fordi utlendinger med mindre opprinnelig krav til lønns- og arbeidsforhold begynner å utgjøre en stor andel av de ansatte.
Gordon mener apotekreformen har vært slått fullstendig feil ut.
— Mens det i stor grad er internasjonale kommersielle aktører som eier norske ­apotek, med unntak av de få frittstående apotek, slår en EU-dom fast at den enkelte stat kan forby andre enn farmasøyter å eie apotek. Bakgrunnen for dette ligger i at en eier som utøver sin profesjon, vil ha en annen motivasjon for driften enn den de rent kommersielle eiere vil ha. I Norge eier utenlandske konsern de tre store kjedene, og vi vet at profitten fra denne driften ­kanaliseres ut av landet.
Siden trygdesystemet er den største ­kunden, bør vi som skattebetalere kreve mer transparens i apoteksektoren,
Hun uttrykker også bekymring for ­mulighetene farmasøyter i apotek tilbys.
— Se for deg en apotekfarmasøyt i ­femtiårene. Hva slags stilling har han eller hun, altså når vi snakker om provisorer. Topplønnen er ikke noe å skryte av, og skal det være attraktivt å ta steget opp til apoteker må man ha en arbeidstidsløsning det er mulig å leve med.
— Hva må gjøres?
— Oppretthold standarden på ­utdanningen, og sørg for gode betingelser for farmasøyter i apotek – inkludert flere ­karrieremuligheter innenfor systemet og med plikt for arbeidsgiver til å holde ­personalet faglig oppdatert.­

Ny tilværelse

Gordon har nylig tatt steget over i ­pensjonistenes rekker, og vi ber henne beskrive denne nye tilværelsen.
— Vel, nå er det mye jeg må ta igjen som jeg ikke har fått gjort hjemme. Etter dette har jeg tenkt å se meg om etter jobb. Jeg ser for eksempel for meg små vikariater hvor jeg anser at ingen jobb for stor, og i hvert fall ingen for liten.
— Hva ser du for deg?
— Oversettelser, språkvask, rydde­oppdrag, arkivering, småprosjekter – ­egentlig hva som helst hvor min ­kompetanse og erfaring kan komme til nytte, konkluderer Wenche Gordon.

(Publisert i NFT nr. 10/2014 side 20-21.)