Konkurrerer i syntetisk biologi
Sumaya Yusuf, sisteårsstudent ved Farmasøytisk institutt, deltar i den pretisjetunge forskningskonkurransen iGEM i Boston, USA i november. Her møtes over 240 innovasjonshungrige lag fra hele kloden til dyst.
International Genetically Engineered Machine (iGEM) er en gigantisk konkurranse som ønsker å spre ideen om syntetisk biologi. Tevlingen går ut på å sette sammen gener på nye måter og dermed gi dem nye egenskaper. For første gang stiller Universitetet i Oslo (UiO) med et lag, og det består av sju studenter fra fagfeltene farmasi, molekylærbiologi, biokjemi, nanoteknologi samt informatikk.
MicrOrganizer
Sumaya Yusuf er farmasistudentenes representant. Hun er naturlig nok spent før avreisen til USA hvor iGEM-arrangementet avholdes i tiden 30. oktober til 3. november.
— Vi har brukt hele sommerferien på å jobbe med bidraget. Etter en lang idémyldring kom vi frem til at bidraget vårt skulle være et system som på sikt kan brukes til å lage småfabrikker. Vi valgte å gi det navnet MicrOrganizer. Selv om prosjektet ikke handler direkte om helse, tror vi likevel at ideen kan gi grobunn til ulike applikasjoner innen forskjellige felt. Det går ut på å lage et system som, populært sagt, kan brukes til å lage organliknende strukturer. Målet er å hjelpe ulike bakterier til å samarbeide og kommunisere for å oppnå konkrete oppgaver og således få bakterier som er strukturert som organer, forteller hun.
Anvendelig
Organismer som nettopp bakterier, sopp, planter og endog mammalske celler, står nemlig sentralt innen syntetisk biologi.
— Ved å spesifikt endre gener eller introdusere nye gener i organismer som normalt ikke har disse genene, kan man bestemme hva denne organismen skal gjøre. Et slikt gen kan kalles for en biobrikke. Ved bruk av slike biobrikker kan man for eksempel få Aspergillus Niger, en muggsopp, til å produsere lovastatin, forklarer Yusuf.
Hun håper nå at farmasøyter virkelig skal få øynene opp for syntetisk biologi.
— Dette er et felt som farmasøyter i utgangspunktet har kjennskap til, muligens ikke slik de aller fleste av oss tenker, slik som rekombinert DNA-teknologi, men bekjentskap i form av de nyeste «biopharmaceuticals» og deres legemiddelproduksjon de siste årene. Syntetisk biologi kan helt klart bidra til problemløsninger og bedre vår forståelse av sykdommer og legemidler, konkluderer farmasistudenten, som peker på vaksineutvikling, antibiotikaresistens og kreftbehandling som aktuelle områder.
(Publisert i NFT nr. 11/2014 side 15.)