Kjepper i legemiddelhjulene

Legemiddelindustriens rufsete rykte som partyfikser og golfturarrangør for legestanden er et tilbakelagt stadium. Legemiddelindustrien (LMI) har innført et strengt regelverk industrien forholder seg til i sin kontakt med helsevesenet, men allikevel møter altså selskapenes legemiddelkonsulenter og medisinske rådgivere stengte dører. 

Industri i endring

Legemiddelindustriens fysiske tilstedeværelse hos legene har endret seg de senere årene, både som følge av industriens selvransakelse og rammebetingelser.

— Ja, det har vært en markant endring. Tidligere var det en større del av fysiske besøk, vi var til stede på flere avdelings­møter og vi hadde drop in-møter med legene. Flere faktorer har ført til at vi nå i større grad benytter andre kanaler. Industrien opplever stengte dører på enkelte sykehusavdelinger, og det er et faktum at legemiddelkonsulenter er en dyr ressurs. Mange selskaper har derfor valgt å redusere antallet, forklarer Andresen. 

Samtidig er det få kanaler som kan gi den gode dialogen man får i de fysiske møtene, så legemiddelkonsulentene vil fortsatt være viktig for produsentene.

— Hvilke kanaler benytter dere for å nå ut i dag?

— Fremdeles er det legemiddelkonsulenter i sving som er ute og treffer helsepersonell på dagtid, da i hovedsak allmennleger eller leger på sykehus. Vi har også medisinske rådgivere som har faglig dialog med forskrivere, videre jobber vi med faglig oppdatering for apotekansatte. I tillegg arrangerer vi faglige kveldsmøter hvor vi inviterer eksterne foredragsholdere som gjerne er eksperter innenfor sitt fagområde. Men, vi benytter stadig mer digitale kanaler. Dette gir for eksempel mulighet for å ha utenlandske foredragsholdere via nettløsninger, noe informasjon går via e-post, vi tilbyr også faglig oppdatering via telefon, og noe sendes fremdeles ut via «analog» post.

Ulik praksis

Vi ber Andresen fortelle om hvordan Pfizer opplever den restriktive holdningen fra sykehusene.

— Det er veldig ulikt fra sykehus til sykehus, og fra avdeling til avdeling. Stort sett får Pfizer møter der vi ønsker, men enkelte steder tillater ikke avdelingsledelsen faglige møter med industrien, mens vi opplever at klinikerne selv ønsker å møte oss og ser verdien av det. Konsekvensen er at noen leger ikke får tilstrekkelig informasjon om legemidlene som er tilgjengelige, påpeker Andresen.

Pfizer-toppen har hørt snakk om at andre selskaper har opplevd å ha vært lenge på markedet med et legemiddel, men at legene ikke kjenner til produktet eller hvordan det skal brukes.

— Hvilke svar får dere på henvend­elsene?    

— Der vi møter stengte dører henvises det til avdelingsledelsen. LMI jobber med dette, men vi må nok også være såpass selvransakende og se på hvilken verdi legene opplever å sitte igjen med etter møtene. Jeg er overbevist om at hvis vi fortsetter å fokusere på høy kvalitet i møtene, slik som Pfizer gjør, samt at vi gir legene den informasjonen de trenger – og ikke bare den informasjonen vi ønsker å gi, så vil vi oppleve færre stengte dører. Kan hende spiller industriens historie også en rolle, men det er jo skjedd store endringer i regelverket for samhandling med legene siden tidlig på 90- og 2000-tallet, understreker Andresen.

— Og det var en nødvendig ryddejobb?

— Det var nok en annen praksis tidligere, og det har vært gjort en stor ryddejobb hos Pfizer og ellers i bransjen. Her er det tatt grep.

— Hva med LMIs regelverk på dette området?

— Samhandlingsavtalen med helseforetakene skaper et ryddig samarbeidsklima. LMI tok initiativet til kongressforbudet i 2011, og forbudet har vært gjeldende siden 2012. Dette har tydeliggjort ansvaret som arbeidsgiver har for etterutdanning av leger, noe som er ryddig, mener Andresen.

Hun tror oppvasken som er tatt har hatt effekt, om enn ikke på alle felt ennå.

— Omdømmemålinger viser at industrien har bra tillit hos de nærmeste samarbeidspartnerne, som leger og relevante deler av myndighetene. Målingene viser at man har stor tiltro til industriens faglighet, og at vi oppfattes som en faglig aktør. Men, jo mer perifer man er til industrien, desto større er skepsisen – spesielt til big pharma.
Allikevel ser jo folk som blir spurt fordelen med legemidlene, og det er nok ingen tvil om at media spiller en rolle når det gjelder å opprettholde det foreldede synet på legemiddelindustrien.

Riktig legemiddelbruk

Hvilken løsning er det så Pfizer og Andresen ønsker når det kommer til å ha anledning til å informere helsepersonell?

— Aller først å i det hele tatt ha mulighet til å informere om legemidler og terapiområder. Vårt mål er å fremme at legemidlene våre brukes riktig hos riktige pasienter, og vi ønsker derfor et system som kan sikre faglig oppdatering av leger på tvers av fylkesgrenser og sykehus. Det innebærer også at legenes arbeidsgiver må være villig til å legge penger på bordet til faglig oppdatering. Avdelingslederne bør prate med
klinikerne om hva de ønsker og har behov for. Fra industriens side fordrer dette at møtene er av god faglig kvalitet, så dette setter krav til oss alle.

— Hvilke gevinster ser du for deg?

— Det er i hovedsak to ting. For det første, bedre pasient­behandling ved at forskriver har kunnskap om samtlige tilgjengelige legemidler og riktig bruk av disse. For det andre, sparte kostnader for samfunnet ved at legemiddelressursen benyttes optimalt.

— Hvordan praktiseres dette i land vi liker å sammenlikne oss med?

— Det er noe ulikt. Generelt tror jeg det er strengere i Norge enn i Danmark og Finland, og etter hva jeg kjenner til er det fremdeles mulig å få dekket deler av kongressutgifter via industrien i Sverige. Ser man på det europeiske markedet, beveger det seg i retning av større grad av åpenhet og samhandling mellom aktørene.

Fra politisk hold forventer nå Andresen føringer i den kommende legemiddelmeldingen.

— Det må legges til rette for en logisk samhandling mellom leger og legemiddel­industrien. Det er ønsket av begge parter, så vi må bare sikre en god form på dette, sier Sissel Lønning Andresen.

(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 12–13.)